lørdag 11. oktober 2014

Heimekontor i gravferda av Jon Hjørnevik. Dikt og forbannet løgn!

Jeg antar at det er det. Dikt og forbannet løgn altså.  Jeg kan vanskelig forestille med at dikteren selv har opplevd alt det han skriver om. Men hvem vet. Det er mulig han har slått ned faren sin, gått til angrep på rørleggeren med balltre, fått barn med floksa i bygda, hatt utsvevende sex og kommaknull både her og der. Jeg kjenner ikke forfatteren, og har lest bare denne ene boka av ham. Men jeg forstår av bokomslaget at han er en rutinert dikter og komiker med alt for mye utdanning. Han blir blurbet både av Are Kalvø og en lokal fyllik. Hørt sånt. Men at boka er artig, det kan jeg skrive under på.




Om boka, slik forlaget ser det:
Ingenting fungerer lenger. Klestativet står ikkje beint. Me manglar purreløk i kjøleskapet. Ingen vil ta ut av oppvaskmaskinen. Det er gjennomført dårleg stemning. Tida strekk ikkje til. Det vert verre og verre å skilje jobb frå privatliv. Det må jobbast natt og dag, til og med i gravferda. Avstanden mellom Bergen og Oslo blir større og større. Helse og omsorg vil heller ikkje ha noko med kvarandre å gjere. I tillegg skal det Pulast; det går mange Steinras; Hells Angels kjem gjerne på besøk. Ikkje rart Jon Hjørnevik har gått på ein smell. No har han samla sitt bitre tankegods mellom to svarte permar.

La meg si det først som sist: Dette er ingen diktsamling for pripne sjeler. Dette er ikke følsomme dikt fra en følsom sart ung mann. Dette er dikt på rim, og med masse grov humor og absurde bilder.

Etter å ha lest flere tematisk tyngre og mer alvorlige bøker i det siste, så var det en befrielse å lese disse artige diktene til Jon Hjørnevik. Dette er dikt som gjerne kan leses i i lunsjen på jobben for å lette stemningen, eller i et lystig lag, kanskje i bursdagsselskap for voksne, men ikke i begravelse. Tittelen og fargen på boka kan henspeile på triste ting, og det er det innholdsmessig absolutt, men det er så vilt, og så rett på sak  at det ikke vil være særlig taktfullt å opptre med slike dikt i en minnestund, såfremt ikke de det gjelder er av det slaget som vil honorere denne stilen.

Eksempel:
Eg hatar frukost på senga
for eg er ein enkel fyr
med brødsmular og gnafs,
det vert for mye styr.

Eg hatar eting på senga,
det skal ikkje vera lett:
koseromantisk kaffisøl.
på satans ustøtt brett.


Eg hatar frukost på senga
og tar likevel siste stikk
Eg puler med smular i hekken,
det kallar eg romantikk. (s.15)

Titteldiktet  er veldig i tiden, der dikteren skriver om å få fri til å gå i en begravelse, og bare får halvfri, det vil si at han må være tilgjengelig med macèn og mobilen for å lese epost og svare på meldinger.  Dette må bare leses.

….
….
Eg fekk gå i gravferd
om mac-en var med,
om eg las min mail
når kista gjekk ned.

Eg fekk fri ifrå jobben
då ein nær fall ifrå,
som sjefen min sa,
då eg bad om å gå:

- Du får gå i gravferd,
du får halvvegs fri,
frå jobb er du komen,
og på jobb skal du bli. (s..)

Jeg innrømmer at jeg humret og lo godt av en del dikt i denne boka. Jeg vil gjerne har mer av Hjørnevik, og heldigvis har han gitt ut hele 9 bøker. 
Jon Hjørnevik har fått en ny fan i meg.

Samlingen illustreres av gamle fotos og postkort, som en ikke umiddelbart ser har en sammenheng, men siden de er konsekvente i sin form hviler det et absurd komisk skjær over det hele. Bokas layout er også kunst i seg selv, i farge, form og innhold. Blurbene er originale. Sidetallene minker i størrelse i takt med hjulet som tikker som en klokke fra tolv (toppen) til seks (bunnen).
Og aller bakerst er det blanke ark hvor du selv skal skrive egne dikt eller notater. Som en bonus til den kreative og den seriøse leser.

Takk til forlaget for leseeksemplaret.

Intervju med Jon Hjørnevik om boka HER : Er han ein gamal gris?  Les og dann deg ditt eget inntrykk.
Om bok og forfatter på forlagets side HER

Andre bloggere og anmeldelser:
Bokkarete- koste seg med diktene, synes bøkene minner om Sigmund Falch sine. Det kan jeg være enig i, angående de gamle bildene og den humoristiske rammen de er satt inn i.
Beathes bokhylle - likte også boka godt, og lo mye.

Flere? Legg gjerne inn link i kommentarfeltet hvis du har blogget om boka.



Jon Hjørnevik, f. 1970 , foto: samlaget


Jon Hjørnevik: Heimekontor i gravferda, ca 120 s
Samlaget 2014

NB: Aktuell for vurdering til Bokbloggerprisen 2014.



8 kommentarer:

  1. Når du sier at "dette er ingen diktsamling for pripne sjeler. Dette er ikke følsomme dikt fra en følsom sart ung mann. Dette er dikt på rim, og med masse grov humor og absurde bilder." blir jeg nysgjerrig. Spesielt ettersom jeg vanligvis forbinder diktlesing utifra det første du nevner, og har altså etterhvert skjønt at dikt kan være noe ganske annet. Dessuten tenker jeg på det du sa om Houellebecq, og også på det å gå ut av boksen/komfortsonen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Dikt kan absolutt være veldig forskjellige greier. Så det er bare å slå seg løs utenfor komfortsonen, Birthe. :) Ha en fin søndag!

      Slett
  2. Jeg er særdeles fintfølende, så kanskje jeg skal nærme meg denne med museskritt? Hva er det med bokbloggere og nynorsk, har det blitt en sånn kult-greie? Alle skal jo lese nynorsk for tiden :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du kan jo prøve? Nynorsk ja, det har blitt en del av det i det siste. Det er sikkert Agnes Ravatn si skyld, Hun har indoktrinert oss alle mann/kvinns, sammen med hun Lillegraven, Ruth.. tror du ikke?

      Slett
  3. Nei, alt her kan vel ikke være basert på selvopplevde ting. Husker jeg likte denne diktsamlingen godt, og jeg er enig med deg, den passer ikke for sarte sjeler. Jeg står for en støyt eller ti så jeg kom meg helskinnet gjennom denne og vil gjerne ha mer jeg også. Kjekt at du likte denne,Anita:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, tvilsomt. Ja, selv om vi også er følsomme sjeler, sånne bloggerfølsomme, så tåler vi jo en støyt, ellers så hadde vi vel ikke vært på www? Likte boka godt, ja, og meir vil eg ha..)

      Slett
  4. Dette var spanande lesestoff.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du synes det Jon Hjørnevik. Takk for knall bok.:)

      Slett