fredag 18. september 2015

Norsk sokkel av Heidi Linde

Dess lenger tid det tar fra jeg har lest ut en bok til jeg får skrevet om den, dess vanskeligere er det å skrive. Fordelen er kanskje at det blir et kortere innlegg, at essensen kommer bedre frem. Lindes roman om velferdsstaten har fått mye god kritikk. Forventingene var der. Innfridde de?


Norsk sokkel er en roman med flere historier. Noen er knyttet sammen ved at personene går igjen. Andre har ikke slike forbindelser. Det alle har til felles er at de viser et bilde av vår norske velferdsstat. Vi møter familier og enkeltpersoner med sine drømmer, forventinger, skuffelser, gleder, sorger og bekymringer på Lillehammer, i Trondheim, i Sogndal, i Skien, på Jessheim og på Kreta. En familefar er redd for at han har kreft, et par får tilbud om fostervannsdiagnostikk, en medavhengig kvinne mister sin identitet da hennes alkoholiserte mann slutter å drikke, en voksen sønn prøver å få sin mor på sykehjem, en NAV-arbeider reiser på ferie til Kreta og synes synd på alle.

Hvert kapittel starter med utdrag av en aktuell lovtekst,  forskrift eller offentlige retningslinjer .
Så følger historien.
Jeg liker ideen ved å dele inn boka slik, og knytte den sammen med historier under velferdsstatens honnørord og målsetninger. Men ble det vellykket?  Tja.. Ifølge fler kritikere er den det.
Men for meg ble dette en for langsom bok, en for triviell bok. Sikkert mye å kjenne seg igjen i for de fleste, men hvor interessant er dette litterært sett? For meg ble det litt kjedelig med alle hverdagsbeskrivelsene. Noen historier har mer dramatikk og nerve, som historien om NAV-arbeideren på ferie på Kreta (nest sist), samt historien om det alkoholiserte paret, eller den siste om fostervannsdiagnostikk. Den er rørende. Eller om sønnen som ser sin gamle mor blir dårligere og dårligere...
Men Norsk sokkel er nok ikke den boka jeg vil sette høyest av norske romaner i 2015. Beritbok  og Bea likte den nok bedre enn meg. Det gjorde også Kleppanrova. Braut med bok sier noe av det jeg også mener:
"Ho problematiserar ikkje velferdsstaten, men skildrar korleis det er å vera ein del av den. " 
Og den vet vi jo hvordan er. Jeg føler i alle fall at jeg vil ha mer ut av en bok enn en skildring av tingenes tilstand.

Om Heidi Linde , f. 1973, har utgitt flere romaner og barne- og ungdomsbøker. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø.

Mer om Norsk sokkel HER





Heidi Linde: Norsk sokkel, 293 s
Gyldendal 2015

Kilde: Leseeksemplar


10 kommentarer:

  1. Da fikk jeg et lite innblikk i denne. Hadde ikke tenkt å lese den. Jeg må begrense meg litt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er alltid mer enn nok å lese..

      Slett
  2. Takk for omtale, Anita. Da kan jeg trygt hoppe over denne. Hadde nemlig notert meg Heidi Linde bak øret, men ser at denne nok ikke er helt for meg. Har kanskje nok med Kapittel-kjøpene... og forlagsmøtene som baller på seg neste uke. Herlig bokhøst. Den kommer til å vare langt inn i neste :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Fint at du fant ut av dette. Ikke alt som treffer, og det er så mye å ta av. Bokhøsten baller seg på med stadig flere bøker jeg må lese. Jeg har lest en del anmelselser nå av Flatlands bok, av Knausgårds, av Doppler--mye bra kritikk all over, så de må jo bare leses. Helst nå! (men de har jeg selvsagt ikke , enda, så jeg må vel tøyle meg og lese det jeg har skaffet meg først.)

      Slett
  3. Hadde også tenkt å lese denne, men nå hopper jeg over den. Altfor mange andre gode bøker å lese tenker jeg!

    Nå ønsker jeg å lese en skikkelig god bok, som den Vatne boken var i vår. Jeg synes de jeg har lest så langt har vært bare greit nok, ingen som jeg har likt som jeg gjorde med flere i fjor. Men jeg har ikke lest Loe og Flatland enda da.

    Ha en fin søndag Anita :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, håper ikke du lar deg skremme av at jeg ikke likte, den , mange andre har likt den. Jeg er enig med deg angående det å finne en skikkelig god bok som fenger.. det går ofte noen bøker imellom før en finner gull. Tror og håper at høsten bringer en del av dem med seg, men som du ser; gode kritiker av andre (som på Norsk Sokkel) trenger ikke frembringe begeistring hos meg.. Defor leser jeg litt krim innimellom, ofte gir de meg da litt tiltrengt spenning, underholdning og så er det ofte lettlest i perioder jeg trenger det.. Men all krim er heller ikke bare bra, store forskjeller der også.. Ja, Vatnes bok, den er god! Loe og Fltaland har jeg forventinger til, i går hadde jeg kyst til å dra på bokhandleren å kjøpe Flatlands bok selv om jeg har ørti andre bøker her.. Galskap, jeg må tøyle meg, den får vente litt. Jeg må ikke lese alt som får femmere i avisene med en gang! Tror feks de tre musteinene av Saabye, Bjørnstad, Kjærstad kan bli fine å lese, men de er lange og da kvier jeg meg til å starte, men det er vel bare å hive seg på dem. Hvitt hav av Jacobsen og Trude Teiges siste tor jeg også kan være fine. Fin søndag til deg også!

      Slett
  4. Det er sundt og fint at vi ikke alltid er enig om ei bok. Noen ganger er det settingen og hva man har opplevd som sier noe om man liker ei bok ei ei.
    Takk for link også er hverdagen her snart igjen. Jeg syns det er så ofte søndag, mens de andre dagene har jeg nesten ikke tid til å puste før de er omme....

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt. Ja, ukene går fort , vips er også helga over.. Ha en fin uke.:)

      Slett
  5. Jeg måtte spoiler hoppe over både Michel og trondheimskrimmen, sånn ifall jeg skal lese, ikke det at jeg eier noen av dem (ennå), i motsetning til Linde som jeg har i hylla og lenge har planlagt å lese. Litt skuffet over dommen, for jeg hadde forventninger og trodde hun virkelig hadde fått det til denne gangen. Nuvel, den kan jo hende vi er uenige - det skje jo av og til -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det kan hende det Ingalill. At vi er uenige. Mange liker jo denne boka godt.. men du vet, meg og for mye hverdagsliv i bøker… Strindberg derimot. men boka er ikke dårlig, altså..den bare traff ikke meg hele veien.

      Slett