Drømmetyderens død av A.J. Kazinski. Igjen en spennende, interessant og mørk krim fra det danske radarparet

I fjor leste jeg Den gjenfødte morderen av forfatterduoen A.J.Kazinzky, på strender i Cuba. Jeg elsket den boka. I år er de ute med den fjerde boka om gisselforhandler Niels Bentzon i Københavnpolitiet og hans kone astrofysiker Hannah Lund. Denne boka er også god, men når ikke helt opp til Den gjenfødte morderen, men uansett så skriver de så godt at dette er bedre enn mye annet i krimgenren.

Psykolog og drømmeekspert Evelyn Heiberg blir funnet drept i sitt hjem. Hun er en anerkjent professor og psykoterapeut og den fremste i sitt slag i Danmark. Spesialist i jungiansk psykologi og drømmetyding. På hennes PC finner politiet en e-post sendt til det berømte Junginstituttet i Zurich i Sveits. Hun ber om hjelp til å tolke en drøm som en av hennes pasienter har hatt i mange år, som hun ikke greier å finne ut av.

Parallelt befinner Niels Bentzon og Hannah Lund seg i sitt livs krise. Hannah har nettopp fått en alvorlig kreftdiagnose. Langtkommen og antagelig uhelbredelig.

Bentzon kaster seg over arbeidet for å greie å holde ut de vanskelige dagene. Sentralt  i etterforskningen er drømmen, hva betyr den? Kan nøkkelen til drapet ligge her? Bentzon og teamet oppsøker hennes pasienter, studenter, nær og fjerne bekjente. De havner i fristaden Christiana, innom et seruminstitutt, i Sveits. Spor fører i alle retninger, villspor, riktige spor? Hvem vet hva som fører hvor. Det er faktisk etterhvert helt umulig å skjønne hvem som kan ha gjort dette.

Romanen har også en parallelhistorie om noe som skjedde i Sarajevo i 1984. Daro, en serbisk ung mann, er en meget dyktig skytter og tar på seg farlige drapsoppdrag.  Er det en link her? Ja, noe må det være.

Hannah får beskjed om at hun har kort tid igjen å leve. Hun bestemmer seg for å reise til en selvmordsklinikk i Sveits. Hvorfor forlenge lidelsen? Niels må bare akseptere, han  er full av sorg og skal ta seg av de to barna deres samt gå på jobb i en meget vanskelig etterforskning. Hvordan greier han det?

Plutselig kommer han på at Junginstituttet er i Sveits, og ber Hannah dra dit siden hun allerede er der nede, for å hjelpe han med finne ut noe om den drømmen. Hun orker ikke, vil ikke, vil dø, men nysgjerrigheten tar overhånd.

Hannah kastes inn i en helt ny verden. Hennes liv har dreid seg om det som foregår i universet. Nå får hun et innblikk i sitt indre liv. Drømmer, kanskje har de noe for seg?

I to land foregår en intens kamp, på liv og død. Det er nervepirrende så det holder..

Kazinski skriver drivende godt. Effektivt og kortfattet der det er påkrevet, men også lyrisk der det passer inn.  Ispedd dialoger og tankerekker av filosofisk og psykologisk karakter, denne gangen om kreftgåten, drømmetyding, Jung og Freud, biokjemi med mer. Det er det som gjør Kazinskis bøker så interessante. Det er ikke bare en krimgåte, det er så mye mer, metafysikk, vitenskap, liv og død, det indre og det ytre. Det imellom, det skjulte og det som vises.

Siden jeg selv, så lenge jeg kan huske, har vært interessert i drømmer ble det spesielt interessant. Jeg har gått flere kurs og en utdanning i drømmearbeid med en jungiansk psykolog, deltatt i drømmegrupper, lest mye og arbeidet med egne drømmer.  Derfor blir jeg nok også ekstra kritisk og kan henge meg opp i ting som jeg mener ikke stemmer. Som at Evelyn Heiberg er den eneste, seriøse, i Danmark som kan arbeide med å tyde drømmer. Nå tror ikke jeg at hun er den eneste jungianske psykologen som jobber med drømmer i terapi i Danmark.  Det finnes mange som arbeider profesjonelt med drømmer i Danmark, bl.a. på/fra Jes Bertelsens institutt Vækstsentret, Institutt for Kunstterapi (som er inspirert av jungiansk psykologi) for å nevne noe. Kazinski får det til å høres så eksklusivt ut, men det er det nødvendigvis ikke. Selvfølgelig har de rett til å bruke sin kunsteriske frihet, men allikevel. Ellers så synes jeg at måten de tenker på og nøster i drømmen gjennom Niels og Hannah for å finne ut av drapsgåten er veldig bra og interessant, bare for å ha sagt det. (men noe skal man jo henge seg opp i, ikke sant?)  Hannah har helt spesielle tenkeevner, men også en svært utviklet intuisjon, noe også Niels har.  Begge er på en måte en slags supermennesker som takler de mest umenneskelige av påkjenninger. De har en enorm kapasitet, slik bare krimhelter kan ha, antar jeg. Men artig er det å følge disse to.

Jeg lever med dem, føler med dem, Niels sin uutholdelige smerte og sorg, og jeg vil ikke helt godta Hannahs rasjonelle måte å forholde seg til kreften og døden på.  Selv om temaet assistert selvmord er et interessant og viktig tema. Man får noe å tenke på etter Kazinskis bøker. Dette er ikke lettbent krim som forsvinner ut av hodet etter at boka er klappet igjen.

Hvis jeg ellers har noen innvendinger over Drømmetyderens død, så er det at det er en del repetisjoner, som irriterer meg noe. Dette kunne med fordel ha vært strammet inn. Tankerekkene/oppsummeringene til Niels, Hannah, Daro trenger ikke gjentas så mange ganger..

Men ellers; A. J. Kazinski er fortsatt i særklasse.

Mitt innlegg om Den gjenfødte morderen her

Mer om Drømmetyderens død på Gyldendals side

Foto: Bjarke Johansen 

A. J. Kazinski: Drømmetyderens død, 405 s

Gyldendal 2017

Kilde: leseeksemplar