For å ta det brutale først, for boka starter nemlig med det.
Et nedfrosset mumifisert lik, en mann de tror kommer fra vikingetiden, blir funnet i isen. Siden det lukter verdenssensasjon av dette, kalles journalist Matthew Cave og fotograf Malik ut sporenstreks.
Matt jobber med overskrifter i hodet og Malik blir helt vill når han tenker på at hans egne bilder med navn kan bli kjent over hele verden.
Mens de venter på at teknikere og arkeologer skal komme med mer informasjon, skjer dessverre at liket forsvinner. Noen har stjålet det og på funnplassen finner de rødt blod og en nylig myrdet politimann, han som holdt vakt.
Han er brutalt slaktet, sprettet opp fra skrittet og opp, tarmer og innvoller er revet ut, som om han var en sel som ble slaktet på grønlandsk vis.
Og det fortsetter. Det kommer flere drap.
Matt reiste til Grønland etter at kona og det ufødte barnet deres ble drept i en bilulykke, noe han sliter med å komme over. Denne saken får tankene hans over i noe annet. Etterforskerne står i stampe, men Matthew begynner å snuse på egenhånd og får god hjelp av den tatoverte kvinnen Tupaarnaq som nettopp har kommet ut av fengsel for å ha sonet 12 år for drap på sine foreldre og to søstre. En bror overlevde. Matthew får blant annet tak i en notisbok som politimannen Jakob, skrev for mange år siden og vi blir innviet i en grusom historie fra 1973 som viser seg å ha en forbindelse til denne saken. Noen har svært mye å skjule og det er maktpersoner i høye stillinger og embed involvert.
Det er et kompleks drama vi blir introdusert for. Det er alt for mye av drap, vold og overgrep, men det indikerer at det er flere gjerningspersoner involvert. Forfatteren greier fint å bygge opp en logisk historie selv om grusomhetene nesten ikke er til å tro på. Jeg måtte faktisk distansere meg en del for å komme meg gjennom boka og det gjør noe med min innlevelse.
Bokas styrke er miljøskildringene fra Grønland, det isende kalde og tøffe landskapet, naturen, de interessante karakterene som Matthew, Tupaarnaq, Jakob spesielt. Tupaarnaq er en tøff ung kvinne, men vi kan ane en skjør sårbarhet dypt innenfor skallet. Hun kan minne om Lisbet Salander. Her er også besk samfunnskritikk av maktpersoner, hva de kan være villige til for å bevare sin makt, samt at konflikten mellom Danmark og Grønland også blir belyst indirekte. Vi får også innblikk i grønlandske fangstmetoder. Blant annet så må Matthew bli med Tupaarnaq på selfangst og her gjelder det å ikke være pyse. Skikken er blant annet at de må spise varm lever av det døde dyret, noe jeg forstår godt at Matthew vegrer seg veldig for. Noe annet interessant som må nevnes er troen på ånder blant inuittene. Malik snakker en del om det, samt noen andre gjennom boka, og det gir et eksotisk og interessant bidrag til å forstå mer av det grønlandske samfunnet, samt at det gir liv til historien.
Jenta uten hud er en helt spesiell krim, for den som tåler litt, må jeg få lov til å tilføye, og jeg tror faktisk, på tross av bestialiteten, at jeg ønsker å følge Matthew og Tupaarnaq videre i serien. Neste bok trenger vel heller ikke å bli så grusom? Eller?
Mer om forfatteren; født 1970, og hans arctic noir, på hjemmesiden hans her
Her står det også litt om andre bok i serien; Kold angst, som kommer på dansk medio mars
Anmeldelser:
VG - en femmer
Adresseavisen - en femmer (under betalingsmur)
Bloggeren Heartart
Foto: Gyldendal
Mads Peder Nordbo: Jenta uten hud, 372 s
Gyldendal 2018
Leseeksemplar
Huff ja, jeg skjønner at dette ble heftige saker for deg. Har mye krim på gang nå, så jeg får notere tittelen bak øret (siden jeg er en smule mer hardhudet enn deg :)
SvarSlettIft krim er du nok mer hardhudet Tine. Jeg tipper at du kan like denne. Du, Berit, Bjørn og Marianne 😂 den er ikke sånn heseblesende i starten, men drivet er godt nok. På slutten raser det avgårde ..
SlettAiai, denne såg interessant ut. Dette er nok i mi gate ja ;-)
SvarSlettBra tips, Anita!
Ja, d tror jeg også. Ikke noe femidill her altså 😏 og definitivt ingen kosekrim.
SlettOg så er d både en kald øykrim og isøde så det holder 😂
SlettHmm. Jeg noterer også.
SvarSlettEr som deg ikke altfor glad i det overhardkokte, men liker serier. Virkelig gode serier that is. Synd den ikke lå på storytel..
Akkurat.. klip igjen øynene, skum fort, så er det over.. og det ødelegger ikke for handlingen. (ergo- de trenger ikke skrive så detaljert om det bestialske- det blir like bra uten)
Slett