søndag 5. august 2018

Vernon Subutex 1 av Virginie Despentes - rå fransk roman

Jeg ble nysgjerrig på denne boka da jeg leste om den i Gyldendals nyhetsbrev tidligere i år. Jeg hadde med boka på ferie i Lofoten , og leste den stykkevis og delt. Det var ganske greit, for leses den i ett strekk kan det bli for mye av det gode. Her er det kilosvis med rå sitater, ordvekslinger, karakterer, situasjoner etc etc. Underholdende, morsomt, trist og tragisk.



Vernon Subutex er hovedpersonen. Han har bikket 50 og har drevet platebutikken Revolver i rocken og punkens storhetstider. Dårligere tider for direkte platesalg og liten evne til å henge med i tiden fører til at Vernon blir husløs. Butikken har gått konkurs og han har lenge solgt plater på E-bay for å overleve. Hans gode venn den verdensberømte indie-rockesangeren Alex Bleach har betalt husleia hans den siste tiden, men da han dør av overdose i et badekar, greier ikke Vernon de økonomiske forpliktelsene.
Rockestjerne Bleach overlater noen kassetter med videopptak til Vernon, som et testamente. Vernon aner ikke hva de inneholder, men han sitter muligens på en gullgruve, siden halve Paris nå er ute etter ham for å skaffe seg dem.
Blant annet en journalist som har fått i oppdrag å skrive en biografi om Bleach etter hans død. Blant annet en fiende av Bleach som frykter hva som kan finnes i opptakene.

Vernon kontakter gamle venner og bekjente for å få overnatting en natt eller to, og dras inn i mer eller mindre suspekte forhold og situasjoner.
Karakterene vi blir kjent med er allsidige for å si det mildt, der de dukker opp fra Paris underverden. Ifølge bokomslaget: En muslimsk pornostjerne, et godt betalt nettroll, en paranoid produsent, en rasistisk manusforfatter. Dette er bare noen av dem.

Vernon er ganske lett å like, man får sympati med ham. Han er egentlig bare snill og grei og vil ha et rolig liv med litt kjærlighet og et sted å bo, og musikk. De andre derimot, er det mer allsidige, for å si det sånn.

Romanen ble nominert til Man Booker International 2018, og beskrives som en treffende samfunnsanalyse i et usedvanlig friskt språk.  Den skal ha rystet det litterære Frankrike. Andre beskriver den som en sylskarp samfunnsatire.

Meg rystet den ikke, selv om det er mye grovt og rett på sak her. Dette er ikke en bok for pripne lesere, herved  er dere advart. Her er det mye sex & drugs & rock, roll hele veien gjennom.  Innimellom så mye at man kan gå litt lei. Men stort sett er den morsom og underholdende, og litt trist og tragisk. At bokas direkte språk, fargerike karakterer og politisk ukorrekte stil kan forarge, det kan jeg godt forstå. I så måte er Virginie Despentes i samme liga som Michel Houllebecq.

Vernon Subutex 1 er en del av en trilogi og de to andre bøkene blir oversatt og kommer i løpet av de neste to årene.

Andre bloggere:
Bjørnebok

Les gjerne Dagbladets fyldige anmeldelse. Her får du også et godt innblikk i romanens handling og persongalleri. Det får du også i Klassekampens god anmeldelse , samt NRK. Flere får du tak i hvis du googler, noen bak betalingsmur, som Aftenposten. Jeg har lest bare gode anmeldelser av boka.



Foto: Gyldendal

Virginie Despentes: Vernon Subutex 1, 360 s
Gyldendal 2018
Leseeksemplar

13 kommentarer:

  1. Skulle egentlig hive meg over denne når langlisten til MBIP ble lagt ut men det ble bare med tanken. Dette er bøker jeg så absolutt skal lese så det var godt at du minnet meg på denne. Litt morsomt at hovedpersonen har fått etternavnet sitt etter medikamenter de gir til rusavhenige når de skal prøve å slutte, men det er jo litt av temaet i boken har jeg skjønt. Jeg er slett ikke prippen og skal som sagt lese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er nok tilsiktet, det med etternavnet Subutex.
      Spent på hva du synes om boka. Prippen opplever jeg deg ikke som, så denne tåler du nok. Om du liker, gjenstår å se...

      Slett
  2. Her var vi absolutt på bølgelengde :-)
    Takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp. Vi som har levd en stund- kan nok nikke gjenkjennende til en del av rockehistorien også.
      Bare hyggelig.:)

      Slett
    2. Hva tenker du forresten om slutten Bjørn?

      Slett
  3. Denne har jeg faktisk i ebok-formatet og hadde planlagt å lese ifm Internasjonal MB, men kom aldri så langt. Datt ned i manglende leselyst i mai, og der ble jeg en stund. Mulighet tar boka opp igjen etter denne omtalen. Ikke er jeg sart, og så liker jeg godt bøker som ikke er helt mainstream.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mainstream er nok ikke denne boka, men heller ikke helt original. Flere har skrevet rockeromaner, som feks Nick Hornby- men så er dette visstnok mer enn det, en slags analyse over det franske samfunnet.
      Jeg leste den mest som en rockeroman med flere subkulturelle elementer, noe satirisk fremstilt riktignok..
      Kan godt hende du liker denne.
      Manglende leselyst er kjedelig, men det er ikke annet å gjøre enn å vente til det går over. Kjenner jeg er litt der selv igjen, noe som lett skjer når det er så mye annet som skjer. Men jeg savner å synke ned i en bok. Ha tid til det uten å tenke på så mye annet. Leste litt i Lempi før i dag, men har vansker med å samle meg. Mulig boka er feil også, akkurat nå. Skal tvinge meg gjennom og deretter hive meg over en krim..

      Slett
    2. Krim løser det meste, hvis ikke - prøv rødvin. Det hjelper sannsynligvis like lite :D Jeg er godt igang igjen. Startet med krim for så å kjøre tvangslesing ei bok og to, og vips så var nedturen løst for denne gang. Det går alltid over, og det er en stor trøst.
      Jeg husker når hvorfor Vernon-boka ble problematisk. Den er fransk, med en analyse av det franske samfunnet. Og frankly, for å si det så det er, så er jeg lite glad i både Frankrike, samfunnet og politikken. Det kommer av helt private årsaker, som jeg for familiefreden ikke kommer inn på her, hehe...
      Jeg koster i vei med Man Booker. Nettopp ferdig med en langdryg en, så kanskje det blir ... krim? *tommelopp*

      Slett
    3. Den er ikke så veldig "analytisk", synes jeg. Det er en tolkning.
      Den kan leses som underholdning, hvis man vil..underholdning med en undertone. Den er godt skrevet. Hva hun vil med romanen, vet jeg ikke..
      Det som skjer i denne boka kunne likeså godt skjedd i London. Eller Stockholm, København, Barcelona, Madrid, Amsterdam.. Det er noe litt Pedro Aldemovarsk over den også.
      Skit i alle fall i det som er skrevet om fransk samfunnsanalyse.
      Rødvin?
      Hehe.. Men enig i at det kommer seg igjen, det går opp og ned.. Men nå har jeg nesten ikke lyst på nye bøker engang, og det er sjelden..

      Slett
  4. Denne fikk jeg lyst til å lese etterhvert!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Spent på hva du vil synes..

      Slett
  5. Det eneste jeg har å klage på med denne er at jeg skulle ventet til alle bøkene var oversatt. Instant gratification. Ei kjerring av mi tid osv. Ellers var det deilig å velte seg i 90-talls referanser. Mye å kjenne seg igjen i, selv om det var en fransk vri. Liker, i motsetning til Marianne, France. Må være snobben i meg -)..

    Mest sannsynlig blir det å lese 2 og 3 på eng. Kommer an på hvor dyre de er på på amazon. (Leste denne på ebokbib).

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, denne så jeg ikke før nå.:) Vel, nå har du jo i alle fall lest nr 2.:)

      Slett