Boka har allerede fått flere gode anmeldelser- google bare VG, Adressa, Aftenposten og Dagbladet. Skjønt sistnevnte synes den forrige boka var bedre. Uansett; dette er en god krim.
Kjernen i saken er et drap i et telt i Maridalen. Marian Dahle jobber med en cold case-sak hvor en ung kvinne med navn Evie Thorn ble drept i telt i Maridalen for fem år siden, i nærheten av en nedlagt militærleir hvor et dronefirma holder til. Mens hun jobber med saken og prøver å komme seg til hektene etter de brutale opplevelsene i forrige bok, skjer det er nytt drap i et telt på samme plassen i Maridalen. Denne gangen er det en mann som er offer.
En mann er observert i skogen. En dronemann ser teltet og en kvinne krype ut. En savant som hjelper til nå og da sender droner og har en tidligere Afghanistanssoldat som sitt forbilde.
Dronemannen har funnet noen gamle dokumenter og vil gjøre det samme som Torbjørn, helten.
Marian kommer litt under huden på den dreptes datter som er 16-årige Agnes. Agnes er sint på sin mor og mener hun er psykopat, men nei, ikke egentlig. Men mora er ikke snill, ifølge Agnes. Agnes har noe å skjule og Marian blir ikke helt klok på henne. Farmora er død, sier hun. Familien har mange hemmeligheter. Agnes og faren elsket å studere insekter. Agnes planlegger å sette opp telt på svermedagen, der drapene skjedde.
Marian involveres i den nye drapssaken, men blir tatt av da det skjer noe rundt hennes nye kjæreste Heine. Marian greier så vidt å holde hodet over vannet. Det er alt for mye for henne, nå og med alle de gamle traumene som prøver å dukke henne ned, igjen og igjen. Piller, alkohol, avstandstaken. Men hun har sterk intuisjon, teft. Det har ikke kollegaen Cato Isaksen for tiden og de andre på kammerset. Cato vil bare stoppe henne. Han gidder til slutt ikke å høre på henne. Men takket være Marian nøstes saken opp i et heseblesende tempo, selv om den egentlig står i stampe ganske lenge. Det skjer så mye. Det er så mye skrudd. Overgrep, psykiatri, barndomstraumer. Det er creepy, spooky, nervepirrende så det holder.
Det er noe med den skjøre psyken til Marian kombinert med hennes styrke og handlingene rundt som griper inn i hverandre som gjør at jeg leser med konstant forhøyet puls og nerver utenpå huden.
Fy katta, som hun skriver og dikter Unni Lindell.
Lindell skriver bedre enn noen gang.
Dette er bra saker!
Andre begeistrede bloggere er blant annet:
Bjørnebok, Tine,
Tidligere bøker om Unni Lindell som jeg har blogget om:
Jeg vet hvor du bor #Marian Dahle
Brudekisten
Et bilde med Unni Lindell som signerer bok til meg, fra bokmøte i Trondheim 2016
Unni Lindell: Dronen, 376 s
Aschehoug 2018
Leseeksemplar
Herlig begeistring, takk for linking Anita, ser vi er hjertens enige om at dette er bra underholdning :)
SvarSlettTakk, ja dette ver en god og nervepirrende krim, altså..
SlettHar ikke lest et ord av Unni Lindell ennå og det må jeg se å få gjort noe med. Har"jeg vet hvor du bor" liggende så den må bli lest først. Omtalen din frister til litt Lindell lesing!
SvarSlettSpent på hvordan du liker Lindells Marian Dahle-bøker:) Bare å sette i gang. De går fort å lese, ikke lett å legge fra seg.
SlettHmm... Skal lese denne. Et lite aber... jeg leser lite Lindell... fordi hun til nå for meg har vært litt ... kjedelig? Skummet bare omtalen din, men fikk nok med meg til at boka nå ligger klar på Kindle. Og rykker stadig fram i køen :)
SvarSlettJeg var heller ikke kjempefan av Cato Isaksen-bøkene, men men Marian Dahle har hun gjort et godt grep. Selv om Dahle er skjør og ganske skrudd, er hun en spennende type. Spent på hva du synes..:)
SlettMarian i hovedrollen vel og merke. Hun har jo vært med før også, men som en bifigur til Cato Isaksen.
SlettJeg har gått lei norske krimforfattere, men din fascinasjon av en sammensatt Marian trigger lysten til å lese boka.
SvarSlettSå gøy! Spent på hva du synes.:)
Slett