onsdag 13. mai 2020

Mannen som så alt av Deborah Levy

Deborah Levy har rukket å bli en av mine favorittforfattere etter tre norske oversettelser av Bookernominerte romaner. Jeg beundrer stilen hennes, språket, magien, alt det rare med karakterene og handlingen. Mannen som så alt er en helt ny historie som ikke ligner de andre bøkene; Varm melk og Svømme hjem.


Forlaget om boka:
Mannen som så alt er en roman om minner og hukommelse, på mange nivå. Det er en mangefasettert og spennende roman, som beveger seg inn på spørsmål som: Hvor godt kjenner vi vår egen historie? Hva er grensene for vår forståelse av oss selv og andre? 
Romanen åpner med at hovedpersonen, historikeren Saul Adler, blir påkjørt i det han er i ferd med å gå over det ikoniske fotgjengerfeltet i Abbey Road i London i september 1988. Han kommer tilsynelatende uskadd fra påkjørselen, men mannen som har kjørt på ham virker svært bekymret for Sauls tilstand. Kontrasten mellom deres reaksjoner er stor, og det blir etterhvert tydelig for leseren at det er noe som skurrer med fortellingen. Dette blir enda tydeligere når Saul ser at mannen har en hvit, firkantet snakkende dings i hånden – leseren gjenkjenner fort dette som en mobil, men Saul aner ikke hva det er, for han befinner seg jo i 1988 … 

1988: Saul blir påkjørt i et fotgjengerfelt i Abbey Road. Forholdet mellom Saul og kunstneren Jennifer er underlig. Ikke rart han får kjærlighetssorg slik hun avviser ham når han frir. Etter bruddet reiser han til DDR og opplever igjen vanskelige kjærlighetsaffærer. Han forelsker seg i tolken Walter og innleder også forhold til hans søster Luna. Et tema foruten kjærlighet, legning, svik, sorg, vold, tilhørighet, er overvåking i et øst-europeisk regime.
Gjennom Saul blir vi vitne til tiden før murens fall, hvordan det var å leve på den andre siden underlagt et kommunistisk/sosialistisk regime. Mange år etterpå mens Saul våkner opp på sykehus etter å ha bli påkjørt av bil i det samme fotgjengerfeltet i Abbey Road, reflekteres historien gjennom minner, mennesker som kommer og går gjennom veggen fra den tiden. Ble det bedre av at muren ble revet? Fikk menneskene et bedre liv? Kanskje var det mye bra den gangen også, de hadde det de trengte selv om de ikke hadde Vestens valgfrihet på godt og vondt, skapt av kapitalismens markedsstyrte økonomi.
Saul sin far kjente sin Marx og Saul har også det med seg fra oppveksten, sin fars idealer, ikke bare sin fars autoritære væremåte. Mennesket er mangefasettert. Faren (som Saul begravde i Øst-Berlin) og Sauls bror Matt, plageånden, besøker Saul på sykehuset, men han vil ikke ha dem der.

Jeg likte å lese denne romanen som har så mange lag, lag som spilte gjennom hjernen en god stund etter lesing. Det liker jeg. Språket er nydelig og jeg liker også det absurde smått magiske i romanene til Levy. At det er litt drømmerisk til tider, at vi ikke helt vet. Noe forvirrende kan det være, som da Saul plutselig befant seg flere tiår fremme i tiden, da han er i slutten av femtiårene på et sykehus der minnene strømmer på. Hva er minner, hva er drømmer.

Innlegg om de andre bøkene hennes som jeg har lest:
Svømme hjem
Varm melk

Mer fra forlaget om boka her (med leseutdrag)

I kveld kan Levy oppleves i digitalt bokbad fra Litteraturhuset 


Andre bloggere:
Beathe, Tine

Deborah Levy: Mannen som så alt, 250 s
Solum Bokvennen 2020
Leseeksemplar


13 kommentarer:

  1. Jeg håpte du kom til å skrive om denne så nå ble jeg veldig glad,og veldig kjekt at du likte den!🙂 Det er nettopp dette med mange lag og at hun lar leseren jobbe litt i tillegg til språket som gjør at jeg liker bøkene hennes så godt. I likhet med deg. Det skal bli kjekt å høre henne om litt,jeg sitter klar.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det ble nå noen ord til slutt.. Ikke så mye denne gangen, typisk når jeg venter for lenge med å skrive, da kommer det andre bøker imellom.
      Jeg liker virkelig bøkene hennes.

      Hva synes du om bokbadet?
      Jeg synes det var artig å høre henne snakke om boka, men falt litt av innimellom.. Tror det er noe med det digitale formatet, er litt sliten av å se/høre på skjerm for tiden. (vi sitter jo i en del videomøter på jobben pt også)

      Slett
    2. Tenkte å se det på nytt i morgen, ble litt forstyrrelser her i sted. Det var jo litt hakkete enkelte ganger og intervjueren snublet litt i ordene av og til men ellers var det bra. Var kjekt å høre om noen av forfatterens tanker med boken og dette med parallelene og at tiden fløt i hverandre i de ulike delene av boken. Jeg fikk lyst til å lese boken på nytt og det kommer jeg sikkert til å gjøre en gang.

      Ja,har bitt litt skjermtid her også, eller en del lesing på nettbrett så jeg må finne meg en papirbok snart.

      Slett
    3. Spørs om jeg skal se det igjen på nytt jeg også. Bet meg også merke i det med tidsforskyvinger/paralleler- og sånt synes jeg er interresant. Dessuten det om Jennifer, ting jeg ikke tenkte så mye over i grunn.
      Enig ang intervjuer. Hun virket noe usikker, men hun er jo ung og har kanskje ikke mye erfaring med å bokbade internasjonale modne forfattere..

      Slett
    4. Ja,følte det samme jeg også. Det med Jennifer tenkte jeg ikke over når jeg leste boken heller. Hun gjør mange interressante grep som forfatter og får jo fortalt veldig mye i de forholdsvis korte(-ish) bøkene sine.

      Slett
    5. Ja, absolutt. Og som hun selv snakket om; alle lagene, hva man er oppmerksom på.. Hun vil ha med mange, og da blir det mye å tenke over.. Sånn sett kan man godt lese bøkene flere ganger og man vil oppdage noe nytt for hver gang, tenker jeg.

      Slett
    6. Nettopp,og akkurat det er noe av det som gjør bøkene hennes så god,leseren får ikke alt opp i hendene og man må tenke litt selv. Bøkene kan leses som ren underholdning men man kan også gjøre et dypdykk.

      Nå er det snart natta her, må bare lese litt i Årene av min nye favoritt Annie Ernaux.
      Vi snakkes 🙂

      Slett
    7. Jepp. :)
      God natt og kos deg med Ernaux.:) Harlest om bøkene hennes og har satt dem på tbr-nysgjerrig-lista mi. Sto en del om henne i Bokmagasinet sist lørdag.

      Slett
  2. Ser at det her er flere ting som har gått meg hus forbi, for jeg har ikke den samme leseopplevelsen som deg og Beathe :)
    Skal se bokbadet så snart jeg får sjanse

    SvarSlett
  3. I am on it. Står i kø på bib. Engelsk lydbok. Den var egentlig klar men utsatte, for mye lesestoff. Så er det noen vits i å se Levvy bokbad før boka, spoiling og sånt. Høres ikke ut som om den handler spesifikt om denne boka? (Ikke lest Melkemannen).

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra! Du må ikke se bokbadet først. Kanskje best etterpå . Det handler mest om denne boka.

      Slett