torsdag 9. september 2021

Sangria i parken av Nils-Øyvind Haagensen . Fornøyelig og tankevekkende lesing

 Det er første gangen jeg leser en bok av Haagensen som er en erfaren forfatter med mange bøker bak seg. Etter å he lest flere interessante omtaler av Sangria i parken, hans nyeste roman, ble jeg nysgjerrig nok til å lese den. Jeg lånte boka på Bookbites i går og jaggu suste den seg ferdig på øret mitt mens jeg gjorde huslige sysler. 

Romanen handler om Aksel Jensen (fiffig navn, han er ikke den  Axel, den forfatteren altså). 
Aksel er i Torshovparken med venner og observerer at kameraten Bent tar ei jente Maiken, i skrittet. Aksel reagerer instinktivt på dette, men ser ikke at Maiken reagerer. Han mener at sånn skal ikke gutter/menn oppføre seg. De er studenter, de er voksne. Han tar opp sin reaksjon med Bent, han synes ikke det er greit, men Bent flåser det bort, og sier at Mathilde og de er kjærester. På en måte. Herfra følger kjappe dialoger med flere refleksjoner og så lager Aksel en podcast om temaet som får en del oppmerksomhet. En dag får han telefon fra Magnus som skal gifte seg med Mari og han blir bedt om å ikke komme i bryllupet siden Bent skal være forlover, og at ja , eh, det er sånn mellom dem og de ikke vil ha noe dårlig stemning i bryllupet, spesielt vil ikke Mari ha det sier han, men de liker Aksel og synes det er leit. Aksel konfronterer Magnus med tankegangen  og det blir en intens dialog, kan man si. Magnus prøver å vri seg unna, men Aksel gir seg ikke.
Etterhvert blir Aksel spurt om å delta i Debatten med Fredrik Solvang på NRK fordi han har markert seg i #metoo-spørsmålet. Han har ikke lyst, synes ikke han har noe å si, men Albertine som jobber der, overtaler han. 
Det fører mer støy med seg. Bent og kameratene føler seg forrådt, mens jentene heier på han.
Det kommet et vendepunkt mot slutten der Aksel mener han kunne fått mer igjen for sitt engasjement, ja, hadde han et vikarierende motiv for å heie på jentene og ta standpunkt? Ikke godt å si, men det kan man spekulere over en god stund. Usikker på om jeg likte denne vrien, men kanskje hadde det blitt for politisk korrekt om han hadde vært så perfekt at det ikke lå en bit av noe annet bak? Hvem vet, jeg tror han ærlig og hederlig reagerte riktig ut fra seg selv, han gikk også innover og gjennom hvordan han selv hadde vært, samt episoder fra barndommen han hadde reagert på. Aksel var en selvransakende mann, kan man si.
Men at det hadde sin pris- tap av vennskap- å stå på for uretten og måten damene ble behandlet på, er helt klart. Så kanskje det ikke var så rart at han forventet en slags belønning? Han var jo ikke akkurat Pikenes Jens, heller deres venn.

Jeg synes dette var en artig bok å lytte til. Den fungerte utmerket som lydbok med mange gode dialoger og et språk som fløt lett avgårde.  Jeg synes det er prisverdig at en mann skriver bøker om denne tematikken, og jeg krymper meg over at unge gutter/menn fortsatt behandler kvinner på den måten. Jeg husker jo selv episoder, ekle episoder fra egen ungdomstid. Er det vanlig i dag? Har vi ikke kommet lengre ? Jeg tenker i alle fall at det er viktig at det skrives om og at foreldre med unge sønner har en jobb å gjøre med å snakke med podene om hvordan jenter behandles. Hvis de ikke har gjort det. Og gjort det og gjort det.

Et pluss i romanen er også referansene til musikk som jeg selv liker, samt kjente forfattere som Camus feks.
A perfect day av Lou Reed åpner boka og går igjen som en rød tråd, og det er derfra den herlige tittelen også komme fra. 

Anbefales! Lander på terningkast 4, på grunn av slutten jeg ble litt ambivalent til, samt at en del innskutt akademisk prat - i en ellers veldig muntlig roman - ikke var like vellykket.  ( i alle fall ikke på øret) 




Nils-Øyvind Haagensen: Sangria i parken, 4t/24min/ 283 s
Oktober forlag 2021
Lånt lydbok på Bookbites


14 kommentarer:

  1. Vi er som du vet hjertens enig om boken! Det er bra at dette temaet blir tatt opp med en manns perspektiv og at menn skriver bøker om temaet selv om Aksel kanskje aller mest stod opp for seg selv og ikke nødvendigvis bare for damene. Han forventet jo en belønning for "strevet" sitt selv om han naturlignok mente det han sa. Var vel litt sjalusi inne i bildet siden kompisene fikk seg damer og han ikke hadde draget.

    Likte at forfatteren nevnte Fredrik Virtanen(aka Cicci Wallin), noe jeg egentlig savnet i den siste boken til Breen.

    Musikken sa meg ingenting, jeg har nok en for sær musikksmak, men jeg vet ikke om jeg gikk glipp av noe selv om jeg ikke tok akkurat de referansene. Men likte de litterære referansene.


    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er vi, vettu.:)
      Misunnelse var det sikkert noe av også.
      Har ikke lest boka til Breen, er ikke det sakprosa?

      Musikken - låta "A perfect day" ga en nydelig inngang til romanen, og ble fulgt opp med refleksjoner basert på teksten og gjorde boka mer interessant , synes jeg. Den surret og gikk i hodet mitt, og det setter i gang med en gang jeg nevner tittelen, som her...
      Men det er sikkert ikke noe must å ha et forhold til musikken.

      Slett
    2. Låten passet nok utmerket til boken og gir sikkert litt ekstra til dere som er kjent med den. Likevel følte jeg ikke at jeg "gikk glipp av noe" med ikke å ha kjennskap til den.

      Breen sin bok er sakprosa ja,og den saken pågår jo nå så kanskje det var derfor de ikke valgte å nevne noe om den.Nei, jeg vet ikke men tenkte bar at den saken hadde passet godt inn i boken sånn sett.

      Synd at ikke Emily Forever fenger så bra,var spent på hva du syntes om den. Men sånn er det av og til.

      Slett
    3. Bra at du ikke følte du gikk glipp av noe.:)

      "Emily forever" tok seg opp. Jeg kjørte opp tempoet til 1,20 og det hjalp. Liker vanligvis ikke så detalj-fokuserte bøker, så det er noe med det. Men jeg synes de litterære grepene hun gjorde med tanke på forteller-perspektivet var interessant. Og så følte jeg veldig med lille Liam. Historien er ikke unik, dessverre- men det er på en måte befriende at det skrives fra dette klasseperspektivet i samtidslitteraturen, det florerer jo mest av middelklasseromaner. Og ikke minst er det viktig med slike bøker sånn som samfunnet har utviklet seg. Som sosialarbeider kjenner jeg mange slike historier, det er de vi mest kommer i kontakt med, men sannsynligvis gjør ikke folk flest det.

      Slett
  2. Jeg fikk lyst til å lese denne etter Tines omtale. Lysten er ikke mindre nå :)
    Men den blir nok ikke lest før neste år. For mange bøker i kø nå.
    Håper du har en fin sensommer torsdag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra det, fin bok, og en god bok å "dissekere" når man skriver selv, kanskje..Bare noe jeg tenkte, fordi jeg la godt merke til en del ting som forfatteren gjorde, grepene, virkemidlene, åpningen... Sånn sett skulle jeg gjerne hatt papirboka, men jeg får vente til salg på den.

      Kort bok å lese, mye luft og korte kapitler, lettlest, lydboka var jo bare på 4,5 time. Derfor lot jeg den gå foran mye annet jeg hadde i lesekøen min, og angrer ikke. Jeg er derimot ikke like begeistret for "Emily forever" som jeg begynte på i dag, selv om jeg skjønner at boka er god.

      Takk takk, ble hasteinnkalt til styremøte i sameiet her, men nå er det ferdig. Tenkte å vaske, så får ta en økt nå, med lydbok og støvsuger i alle fall.

      God kveld til deg også Augusta:)

      Slett
  3. Så gøy at du har lyttet deg gjennom denne, forstår at innleser har gjort en god jobb :) Takk for lenke, som du sikkert har fått med deg, likte jeg denne veldig godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var en fryd å ha på øret. Veldig god innleser som også nynnet og sang versene. Glemte å skrive hvem: Martin Johnsen.
      Ja, vet du likte den veldig godt:)

      Slett
    2. Aha.. jeg har lyttet til en Jan Martin Johnsen, om det er samme mannen så kan jeg bekrefte at han har en god lesestemme :)
      God helg Anita!

      Slett
    3. Ja, han er god. Omtrent som han Duc..
      Takk og god helg Tine:)

      Slett
  4. (pssst! jeg er, jeg leser, jeg kommenterer bare svært lite og skriver "ingenting" - håper at skrivelysten kommer tilbake...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei hei Marianne.:) Godt å høre at du lusker i buksene:)
      Du bare ligger i dvale og godgjør deg og plutselig er du tilbake:)

      Slett
    2. HAHA til lusker i buskene :) Jeg er en skapblogger som prøver å finne utgangen - fra innenfor skapet. Motivasjonen kommer i bølger. Det verste er at det er gøy når jeg bare får katalogisert tankene. De har en tendens til ikke å kunne konsentrere seg om én ting over lengre tid. Trodde tidligere her at jeg allerede hadde hatt korona, med tanke på konsentrasjonsvanskene jeg har hatt. Men dengang ei. Alder? Det nekter jeg for! Tenker jeg bare har vært litt periodelei? Høsten er alltid en opptur. Jeg satser på det i år også. Fin lesesøndag til deg!

      Slett
    3. Synes jeg ser deg;)
      Får ikke dårligere konsentrasjon pga alder vel, bortsett fra overgangsalderen som muligens kan gi det..??
      Sikkert bare lei i perioder, tror du ikke- og så har du vært gjennom ting du og kan sitte i en god stund og preger sånt som konsentrasjon, vil jeg tro.

      Min erfaring er å finne de bøkene som matcher tilstanden hjelper positivt. Eller bare å sette meg ved PCn så kommer det alltids noe, og prøve å ikke være så selvkritisk.
      Takk og god lesesøndag til deg også Marianne.:) Har begynt på Heksejakten som lover bra så langt. Lett å lese..

      Slett