Bloddråpetall av Ingrid Storholmen

 Imponerende roman med så mye sagt på så få sider. Ingrid Storholmen fra Verdal har jobbet i minst ti år med denne boka basert på den gigastore helsesundersøkelsen HUNT. Den er enestående i verdenssammenheng. Storholmen er en særegen norsk forfatter med flere kritikerroste bøker bak seg. En som gjorde sterkt inntrykk på meg var Her lå Tirpitz, der hun ga stemmer til alle  soldatene som døde ombord i Tirpitz da den lå i Åsenfjorden i Nord-Trøndelag. 

Forlaget om boka:

Dette er en bok som gir stemme til sykdommen. Ikke én sykdom, men sykdom som sådan. Gjennom et kor av stemmer fra en fiktiv plass i Trøndelag kommer forskjellige diagnoser og sykdomshistorier til uttrykk. Personene som forteller, har ulik alder, kjønn og stilling - men alle har det til felles at de direkte eller indirekte rammes og endres av sykdom.

Over en 40-årsperiode har en av verdens største helseundersøkelser foregått i Trøndelag. HUNT-rapportene kartlegger hva som påvirker helsa vår, og hvordan sykdom påvirker livet. I Bloddråpetall møter vi det emosjonelle landskapet bak rapportene, fortellingene bak tallene. Boka beskriver sykdom innenfra - og døden, før døden. Sykdom er ikke bare en kamp som må vinnes, men liv som skal leves.

HUNT - undersøkelsen danner som sagt bakgrunn for denne romanen. Undersøkelsen har pågått i omlag 40 år, og skal fortsette, neste runde er 2027, har jeg lest rett. For meg som bor i Trøndelag, har vi ved jevne mellomrom lest om undersøkelsen i Adresseavisen og på NRK. 

Det kan høres litt spesielt og tørt ut å skrive en roman basert på en stor forskningsstudie, men det er det absolutt ikke. Dette angår oss alle, og det er nettopp det Ingrid Storholmen har greid å formidle 

Hun har skapt en rekke karakterer, en slags case, som bringer stemmer til folk som deltar i undersøkelsen og folk som er syke eller har slekt som er syke. Vi møter kreftsyke Vigdis og hennes mor, bonden Knut, folk som jobber på sykehjemmet, folk i bygda Huntdal, et fiktivt sted. Vi følger dem gjennom tykt og tynt i korte replikker og refleksjoner, noe som gjør boka veldig levende og intens. Noe er smertelig å lese, annet gir mer håp og lys, og det finnes også humor her, ikke bare sykdom og mørke. Om faser i sorg og smerten ved å selv få en uhelbredelig sykdom, slik som det kan være for mange, uten tilsløring. 

Hun setter også søkelys på arven gjennom generasjoner, også den arven som kan føre slekter i mange ledd, som etterkommerne etter det fryktelige Verdalsraset, som hun kommer tilbake til med jevne mellomrom. Vi leser også stemmer derfra. Det omkom 116 mennesker i Raset i Verdal i 1893. 105 gårder ble rasert og en mengde dyr omkom. 

Jeg bodde på Verdal i hele ungdomstiden min og som ung voksen. Jeg husker godt snakket om Verdalsraset og hver gang vi kjørte forbi der det skjedde, tittet jeg ut av bilen, og tenkte ; der var det. 

Jeg synes det er veldig interessant å lese om generasjonsperspektivet.

I tillegg til stemmene drypper forfatteren innhold fra studien. Hvem visste at Kols også rammer gårdbrukere i stor grad? Ikke jeg. Gårdbrukere og bygningsarbeidere har høyere risiko enn folk flest, på grunn av alt støvet, de eksponeres for, i tillegg til røykere. Å lese om hvor fortvilt bonden Knut er da han får vite at han har kols, er smertelig. At dette ikke var noe de fikk vite så de kunne forebygge, er noe han fortviler over. 

Bloddråpetall er ei lita flis av en bok, men med mye innhold. Jeg leste den på Kindle, men papirutgaven skal være veldig forseggjort og vakker. Uansett hvilket format du velger, så er dette en roman jeg anbefaler varmt. Den angår oss alle!

Tine har også skrevet en begeistret omtale av boka. Les gjerne den også. 

Mitt innlegg om Her lå Tirpitz:

Her lå Tirpitz (2014)

Mer om HUNT her

Ingrid Storholmen: Bloddråpetall, 126 s

Aschehoug 2024

PDF/e-bok fra forlaget