En sang om hevn av Ole Asbjørn Ness (krim)

 Jeg leste Fem dager i mai da den kom ut i 2021. Jeg likte den godt og var spent på den nye han kom med. Boka er kort og ble utlest tidlig denne uka. I Fem dager i mai, handlet det om incels og om ekstremisme. I den nye boka En sang om hevn er han også innom samfunnsaktuell tematikk. En sang om hevn er velskrudd, kortfattet og spennende, så ja, jeg likte også denne godt. Mer om det under bildet:

Forlaget om boka:

En norsk-pakistansk finansmann med gjengtilknytning blir funnet drept i Oslo. Drapet er begått på ytterst bestialsk vis. Politimannen Johnny Abrahamsen er nettopp tilbake etter en lang sykemelding da han i løpet av noen varme junidager ser Oslo bli kastet ut i et inferno av vold.
En sang om hevn er andre bok om Johnny Abrahamsen og en rå thriller med heftig driv og glitrende språk: en gjenfortelling av historien om Kain og Abel, men også et tidsbilde av et samfunn som er besatt av nytelse, og hvor den eneste rettferdigheten er den du skaper selv.

Siden sist har det skjedd en del med Johnny Abrahamsen. Han er skilt fra Camilla og er midt i en barnefordelingssak med henne om den lille datteren. Han føler seg maktesløs og får omtrent ikke noe samvær, siden hun gjør det hun kan for å sverte ham som en far som er uforutsigbar og har et skummelt temperament. Jonny er også forbanna på advokatene som tar sinnsyke honorarer. Han må også betale tusenvis av kroner og har satt seg i gjeld på grunn av dette. Mye av energien til Johnny går med til dette, og han blir anbefalt flere ganger å ta seg fri fra jobben, selv om han nettopp har kommet tilbake etter en lengre sykemelding.

Johnny og hans nye partner Ali blir satt på saken når en kjent finansmann med gjengtilknytning blir funnet brutalt drept i Oslo. Vi får også et omriss av en annen mann som snart skal dø, samt en mann med et fransk navn som har vært i Fremmedlegionen som blir sentral i romanen. Johnny har sett ondskap før og han ser det nå også. Dette drapet er så bestialsk, at motivet blir sentralt. Hvorfor skjedde det? Hvem har noe å hevne? Hva har skjedd i fortiden? Jonny og Ali sjekker ut flere mulige spor, men Jonny har en følelse av at dette handler om mer enn et gjengopprør, noe som er hovedsporet til sjefen for Organisert Kriminalitet som blir hanka inn. Johnny er ikke så glad i den avdelingen og i alle fall ikke denne sjefen som gjerne vil skinne og ta all ære. Alle vet også at når det gjelder gjengkriminalitet får de mye ekstra ressurser for å stoppe det. Heldigvis får Johnny og Ali fortsette med å sysle med sitt spor. 

Det er flere grusomme scener og på grensa til for mye vold og brutalitet for min smak i denne boka. (Ikke start med den på senga.) I starten tenkte jeg, å nei jeg orker ikke lese mer om brutal gjengkriminalitet, har jeg ikke fått nok? Men etterhvert skjedde det en dreining i boka mot det mer psykologiske og relasjonelle, som jeg synes er mer interessant, og karakterene ble levende for meg. Det ble også mulig å forstå hvorfor det som skjedde, skjedde, hvorfor gjerningspersonen handlet som hen gjorde.

Ole Asbjørn Ness skriver også veldig bra. I min anmeldelse av Fem dager i mai, skrev jeg at han tidvis har noe poetisk over språket sitt, men at det ikke bremser for fremdriften. Det samme tenkte jeg også nå. Det er noen glitrende setninger innimellom, som skiller det litterære fra en del annen krim. Når det gjelder språket ellers, så er det effektivt og sjeldent korthugget og stramt. Å få til en krimroman på 242 sider, og være så effektiv uten at man føler man mangler noe, er godt gjort. Jeg følte i alle fall ikke at noe  trengtes å utbroderes mer. 

En annen ting jeg ble opptatt av, litt på sidelinjen her, var om Ness sitt engasjement og kjendisstatus i andre Sosiale medier og nettaviser skulle påvirke min lesing av boka. Ville jeg lete etter et underliggende politisk budskap for eksempel? Jeg vil gjerne være fordomsfri og ikke la meg farge, men vet at det nesten er umulig, selv om man tror selv at man er upåvirkbar. 

Grunnen til at jeg ble opptatt av dette er at han skriver for iNyheter, en ny nettavis med redaktør Helge Lurås i spissen (Lurås var tidligere redaktør for det høyreekstreme Resett) , noe som gjorde meg noe skeptisk. 

Ellers er han en kjent podcaster som nevnes sammen med Wolfgang Wee blant annet. Jeg har ikke hørt podcasten til Ness, men leste en dokumentar i Klassekampen om den og et par andre som tiltrekker seg menn spesielt. Og et intervju med han i samme avis.

Uansett, dette fokuset som jeg mistenkte, var ubegrunnet. Jeg glemte det ganske fort og ble fanget av historien og handlingen. At han tar opp brennaktuelle temaer er bra, og at han kan skrive en god krim er hevet over tvil. Og som jeg skrev i min forrige anmeldelse er det også en underliggende humor noen steder her, så jeg kunne dra på smilebåndet, samt en egen snert i språket.

Terningkast 4+ 

Tine har også blogget om boka, les den gjerne her.

NRK Ved Ola Hegdahl anmeldelse , har gått boka mer kritisk i sømmene. (noe han selvsagt er betalt for btw) 

Mitt innlegg om Fem dager i mai, her

Ole Asbjørn Ness: En sang om hevn, 242 s

VB-forlaget 2025

Leseeksemplar fra forlaget