Kom hjem, Amadou av Karin Fossum. Mesterlig og atter en gang nominert til Rivertonprisen!

 Den siste boka av Karin Fossum ble liggende siden den kom i posten i september i fjor, så det var på tide å ta den frem fra hylla. Hva passer vel bedre enn å lese den i påska? Og attpåtil fikk Fossum nok en ny Riverton-nominasjon, offentliggjort på Krimfestivalen i Oslo tidligere i mars, for Kom hjem, Amadou. Fossum må vel snart ha rekord i nominasjoner og priser i Norges gjeveste krimpris.  

Sov dukkelise av Ingrid Berglund. Berglunds beste til nå. Topp spenning!

Jeg har fulgt serien om dødsboadvokat Oda Krogh og assistenten Reidar, og har nå lest (og lyttet) ferdig den siste, som er den fjerde. Og for en historie Berglund nå serverer oss. Sov dukkelise er girpende, spennende og vi får virkelig bli mer kjent med Odas bakgrunn som viser seg å ha en kobling til hva som skjer i den nye dramatiske saken hun får i fanget. Denne boka var det virkelig vanskelig å legge fra seg.

Oppsummering mars -26

Mars føk avgårde. Jeg synes jeg sier det om de fleste måneder for tiden, men slik føler jeg det har vært lenge nå. Det er deilig at det våres, har blitt lysere og at mer skjer. I helga var det også sol og såpass varmt at jeg kunne sitte på verandaen å lese igjen. Endelig.. Lesing har det blitt mindre av i mars, men desto mer film og TV-serier, med Kosmoramafilmfestival, påskekrim, Krimfestival i Oslo og ei helg i Alvdal. Jeg har også jobbet noen ekstravakter. For å gjøre "statistikken" litt bedre, fant jeg frem et par tynne diktsamlinger fra i fjor og leste til morgenkaffen. Vips så hadde jeg lest enda to bøker:) I går begynte jeg på Karin Fossums Riverton-nominerte Kom hjem, Amadou, for å rekke en krim til før mars var over. Den var så bra at jeg leste den ut i natt! Les mer om hva jeg har lest, sett og gjort under bildet:

Bøkene jeg leste i mars, pluss I hvalens buk (H. R-Larsen)

Fartsblind av Agnes Matre. Påskekrim- solid etterforskningskrim fra Hardanger.

 Jeg tenkte jeg skulle lage et samleinnlegg om de krimbøkene jeg leser i påska, men kjenner at det er godt å få skrevet ned noen ord rett etter lesing, såfremt jeg har tid. Satser på korte omtaler i påska. Selv om jeg kaller dette påskekrim, er det krimbøker som kan leses hele året. Agnes Matre har fått god suksess med sin serie om politistasjonssjef Bengt Alvsaker i Hardanger. Fartsblind er sjette boka i serien, og Matres niende roman totalt. Hun har opparbeidet seg en trofast og stadig større leserskare. Jeg tror at også denne boka i serien vil glede fansen. Les mer under bildet.

Sot av Sara Strømberg. Årets påskekrim?

 Den svenske forfatteren Sara Strømberg er ute med sin fjerde krim med journalisten Vera Bergstrøm fra Åretraktene , og litt over grensa til Norge innimellom. For meg er Strømberg nesten lokal, siden jeg er trønder og bor i Trondheim, tidligere Verdal, som er nært svenskegrensa. Jeg har ofte vært i Åre, Østersund, Storlien og fjelltraktene ved grensa. Også i år vil mange trøndere og Verdalinger spesielt valfarte til Åre for å stå slalåm og til hyttene ved grensa for å gå på bortoverski innover i fjellheimen. Jeg er skikkelig glad i bøkene om den litt sta og sarkastiske Vera Bergstrøm. SOT er også en veldig god bygdekrim som jeg koste meg skikkelig med. 

Sophie av Matthew Blake. Stødig saktebrennende psykologisk thiller.

 Matthew Blake ble kjent for den forrige boka; Anna O, som gjorde stor suksess, og er det var snakk om en Netflix-serie i 2024. Om den er under filmatisering eller er ferdig, finner jeg ikke helt ut av, men hans nye psykologiske thriller er i alle fall her. Jeg rakk ikke å lese Anna O da den kom, men den skal leses. Men nå har jeg lest Sophie. Den er kategorisert som psykologisk thriller. Sophie er av den rolige typen, såkalt slow burning thriller, mer interessant enn spennende før vi kommer inn i siste del av romanen. Absolutt leseverdig. Se mer om boka og min mening under bildet.

Oppsummering februar -26

 Februar har vært en innholdsrik måned. Det smalt i Iran i går og flere land er berørt. Trump gjorde som han truet med sammen med sin kompis fra Israel. Skummelt synes jeg. Nå blir vel oppmerksomheten litt borte fra Høibyrettsaken, Epsteinfiler og avsløringer en stund. Februar i nyhetene har vært særdeles innholdsrik. Det har nok gått ut over boklesing, selv om jeg også har lest en del bøker, og ja, jeg leser mye nyheter, analyser og kommentarer også. Føler heller ikke at krim har samme susen når det skjer så mye kriminelt i sanntid, rart med det, men en del krim har jeg dog lest. Mest krim faktisk. Av de åtte bøkene jeg har lest er det fem av dem. I går kunne jeg sitte på verandaen å lese Bokmagasinet en stund. Deilig når sola begynner å varme og snøen smelter. Drypp drypp.. De små gleder er viktig når det smeller i verden.

Benåderen av Viveca Sten. Åremordene #5.

 Åre er nesten lokalt for meg, det var dit vi dro for å gå slalåm i gamle dager. Mange gjør det nå også så klart, men jeg har slutta med nedoverski for lenge siden. Men jeg har vært mye i Åre , handla svenskevarer, gått i fjellet, vært på seminar med mer. Det er jo rett over grensa, og nært Trondheim, samt Verdal der jeg vokste opp i ungdomstiden. Derfor synes jeg det er spennende å lese bøker med handling derfra. Men nå må vel snart grensa være nådd for drap i Åre og omegn? Også Sara Strømberg skriver krim fra Åre. Hennes krim liker jeg veldig godt, og litterært skriver hun noen hakk bedre enn Sten. Sten er god på plott og cliffhangers, og det går unna når hun nå har tatt for seg en seriemorder som tar livet av  skrøpelige hjemmeboende eldre mennesker.

Det var grønt av Kjersti Anfinnsen . En vakker liten roman.

 Har du ikke lest noen av bøkene til Kjersti Anfinnsen er det på tide. Jeg elsker skrivemåten hennes, den mørke humoren, det korthugde språket, som i trilogien om hjertekirurgen Birgitte. I forrige uke havnet Anfinnsens debutroman i ny pocket ned i postkassa. Tynn roman, lett som en plett, og glir ned i veska som du sikkert har med deg overalt. Det var grønt er skrevet i Anfinnsens kjente stil, og er absolutt å anbefale. Les mer om boka under bildet:

Marionetten av Aina Skoland. Krim med høyaktuelt tema.

 Aina Skoland fikk gode anmeldelser for sin debutkrim Solgt, som hun ga ut på et eget forlag. Å bli anmeldt og få terningkast fem i Dagbladet for en indieforfatter er intet mindre en en bragd. Hun vant også Bronsekniven for beste krimdebut for boka. Nå har hun gitt ut en ny krim om Mo Assimi fra Solgt, på Kagge. Mo er en annerledes karakter i det norske politikorpset, en uslepen ung mann som følger sine instinkter mer enn ordrer. Han er også av pakistansk opprinnelse og det er ikke alltid det er så lett heller, i tillegg til å være ung. Han har et godt forhold til sjefen Marius, som settes sterkt på prøve i Marionetten.

På sporet av et liv av Tore Strømøy

 Journalist og forfatter Tore Strømøy er en folkekjær programleder som er spesielt kjent for dokumentaren Tore på sporet. Han har et langt yrkesliv bak seg som journalist, og drev med kappgang på konkurransenivå i sine yngre år. Han vokste opp på Frøya ytterst i Trondheimsfjorden, og har jobbet fra NRK Tyholt i Trondheim mesteparten av sitt voksne liv. Noe som tok brått slutt august 2024. I sin selvbiografi På sporet av et liv, forteller han sin historie, både fra hvorfor det brått ble slutt, og hans liv fra barndom, ungdomstid, ung journalist samt hele yrkeskarrieren. Det har blitt en dypt personlig og åpenhjertig bok.

MAT - spis smart - tenk selv av Wolfgang Wee og Birger Svihus

Tenker du over maten du spiser?  Hva du spiser, hvor den kommer fra, hvordan den er laget og hva du virkelig trenger av næringsstoffer? Det finnes vel knapt et emne som er mer omdiskutert og uenighet om enn mat, kosthold og ernæring. Kan vi føle oss trygge på at vi får i oss riktig mat ved å følge myndighetenes kostholdsråd? One size fits all liksom? Eller finnes det flere nyanser? 

Rovfugl av Jarle Sten Olsen (krim)

 Kagge forlag satser stort på krim denne vinteren og våren med 13 bøker på 13 uker. Ingen skal gå tom for påskekrim i alle fall. En av bøkene man kan bunkre opp er Rovfugl, den første boka i en ny serie av Jarle Sten Olsen. Olsen har tidligere gitt ut tre krimromaner, to på eget forlag og en på Liv forlag. Jeg har lest to av dem som jeg likte ganske godt, og nå denne som er adskillig mer kompleks enn de andre. Om det blir så mye bedre av det er jeg litt usikker på. Historien drar tråder til krigen i Balkan, men handling i nåtid i Bø og Skien-traktene. Vi blir kjent med Kim Utler, en degradert politimann med lav tabbekvote. Utler er imidlertid et interessant bekjentskap. Mer om boka kan du lese under bildet.

Oppsummering januar -26

 Januar har gått veldig fort, ikke noe rart siden jeg var i Lofoten til 8.januar og tilbrakte siste uke i måneden på Gran Canaria. Ellers synes jeg januar har vært tung med lite energi. Har liksom ikke kommet meg etter jeg var syk i jula. Da må man bare ta hensyn til det. Men jeg fikk sol og gått en del turer, om ikke så veldig lange, på Gran Canaria. Det viktigste er å være i bevegelse, ikke å overdrive eller gå lengst mulig. Den tiden er forbi.  Vel, jeg leste 12 bøker i januar. Mye bra. Og det pussige er at sideantallet i januar er akkurat det samme som i desember, med 3316 sider. Hva er oddsen for det liksom, hehe.  Les oppsummeringen min under bildet:

Meg i Maspalomas.

Borte fra verden av Ellen Vahr. Fengende og interessant historisk roman om et stygt kapittel i norsk historie.

En av de bøkene jeg tok med til Gran Canaria denne uka, var Ellen Vahrs nye roman Borte fra verden. Jeg hadde plukket frem pocketbøker som vanlig, men byttet til denne boka i siste liten, selv om den er noe tyngre enn pocket. Leselysten der og da, trumfer bagasjevekt noen ganger. Viktig å lese det jeg har mest lyst til å lese, tenkte jeg. Borte fra verden viste seg å være et godt valg å ta med på tur.  Selv om boka er ganske tykk, er det ikke så mange sider, 445 hvis vi tar med etterord og kilder. Det er bra skriftstørrelse og mye luft mellom kapitlene, og sidene fyker unna. En god roman om et stygt kapittel i norsk historie, som jeg gjerne anbefaler, lese mer om boka under her. 

Samleomtale av Kvinnen i etasjen over av Freida McFadden og Pukkelrygg av Sao Ichikawa.

Det eneste disse to bøkene har til felles er at en av hovedkarakterene i den psykologiske thrilleren Kvinnen i etasjen over og hovedkarakteren i Pukkelrygg har så store funksjonsbegrensinger at de er avhengig av pleie flere ganger hver dag. Jeg har lest bøkene på flyet fra Værnes til Gran Canaria i går og dagen i dag i sola. Jeg likte begge bøkene, og her er noen betraktinger.

Uten et ord av Reese Witherspoon og Harlan Coben. Forrykende spennende.

 For en spennende thriller! Wow! Her føk sidene avsted i en fart. Filmstjernen og thrillermesteren har laget en bok sammen, som har gått til topps på bestselgerlister i USA, og det kan det godt hende den gjør her til lands også.

Oppsummering av 2025 og mål for 2026!

Nå er 2025 over, og vi er godt i gang med 2026.  Jeg fikk ikke skrevet ferdig dette innlegget ved nyttårskiftet, fordi jeg ble syk. Jeg var i Lofoten i jula og noen dager på nyåret. Kom hjem rett før denne helga. 2025 et bra og begivenhetsrikt år på mange måter. Jeg ga ut bok, som nok er den viktigste begivenheten, med det som fulgte med av lanseringer og arbeid med salg og markedsføring.  Jeg fikk lest 103 bøker, fått med mye kulturelt og flere festivaler. Noen reiser ble det også.  Året oppsummert under bildet, samt mål og noen planer for 2026.