Jeg begynte å lese den første boka i serien som heter Nattflygeren på Kreta for en måneds tid siden. Den synes jeg var litt rotete, med for mange karakterer å følge. men samtidig hadde den et godt plott og noe i seg som gjorde at jeg ønsket å følge serien videre. Da bok tre kom begynte jeg ganske raskt å lese den. (Bok to har jeg ikke, og derfor ikke lest) . Jeg kan konstantere at Sølvkaninen er et skikkelig løft fra nummer en, og en meget bra kriminalroman som jeg leste ut på et par dager. Bekmørkt og nifst, og spennende så det holdt til siste slutt.
Forlaget om boka:
En kvinne blir funnet død på en øde kalksteingård på Gotland. Hodet er skadet, og på kroppen finner politiet fibre fra kaninpels. Ingen andre spor eller ledetråder finnes ved offeret.
Sanna Berling er høygravid, dette er siste uken før hun går ut i permisjon for å føde sitt første barn. Sammen med kollegaen Carina Lidman starter hun etterforskningen av drapet. Krevende graviditet og med utfordringer i parforholdet blir arbeidet mye mer krevende enn hun kunne forestille seg.
Den gamle kalksteingården viser seg å skjule en urovekkende historie, hvor også sannheten bak drapet ser ut til å være gjemt, under lag av løgner og villedende spor.
Samtidig, i landsbyen Augu i Småland, banker en fremmed på døren til det gamle vertshuset en regnfull natt. Den fremmede påstår å være barnet som forsvant fra landsbyen tyve år tidligere. Snart forstår Sanna at det som skulle være en rolig overgang til et nytt liv i stedet blir en kamp mot klokken, der hun og Carina ikke bare jakter en særdeles grusom gjerningsmann, men også en verdensfjernt og forstyrret person som gjør alt for å komme unna.
Sanna Berling er høygravid, dette er siste uken før hun går ut i permisjon for å føde sitt første barn. Sammen med kollegaen Carina Lidman starter hun etterforskningen av drapet. Krevende graviditet og med utfordringer i parforholdet blir arbeidet mye mer krevende enn hun kunne forestille seg.
Den gamle kalksteingården viser seg å skjule en urovekkende historie, hvor også sannheten bak drapet ser ut til å være gjemt, under lag av løgner og villedende spor.
Samtidig, i landsbyen Augu i Småland, banker en fremmed på døren til det gamle vertshuset en regnfull natt. Den fremmede påstår å være barnet som forsvant fra landsbyen tyve år tidligere. Snart forstår Sanna at det som skulle være en rolig overgang til et nytt liv i stedet blir en kamp mot klokken, der hun og Carina ikke bare jakter en særdeles grusom gjerningsmann, men også en verdensfjernt og forstyrret person som gjør alt for å komme unna.
For Sanna har det gått noen år fra bok en, så jeg måtte oppdatere meg litt via en anmeldelse for å få nok grunnlag for denne boka. Jeg har generelt ikke noe problem å lese ikke-kronologisk, men her manglet det noe data, synes jeg. Sanna Berling var ung og nyutdannet politi i Nattflygeren. Nå er hun gravid med kjæresten Patrik, som er noe av og på i denne boka. Jeg har ikke helt klart for meg hvorfor og hva han strever med, men det gjorde ikke noe for leseopplevelsen, men jeg merker at jeg begynte å lure på det nå. Kanskje leste jeg ikke alt like godt? Jeg vekslet mellom lydbok lånt på Biblio og papirboka, og noe kan jo falle bort når man lytter til lydbok. Når jeg får en lydbok på Biblio, forsøker jeg å lese den boka også, så det styrer nok litt lesevalget mitt. Det er ikke lett å få tak i mye lydbøker på Biblio, og lånefristen er ganske kort. Vel, nok om det. Boka fungerer godt på lyd også, btw.
Altså; Sanna er høygravid og holder ut både svangerskap og Patriks merkelige oppførsel ved å jobbe. Jobbe så lenge det går. Det virker ikke helt forsvarlig at hun leder en krevende etterforsking og drar ut alene i mørket i skogen på Gotland med en morder løs.. Nifst er det, men Sanna er Sanna og nekter å høre på sjefen og kolleger. Hennes kollega Carina er heldigvis en god makker, og sammen utfyller de hverandre bra. Carina beundrer Sannas effektivitet og teft. Men Carina er ikke så borte hun heller, selv om hun har sitt å stri med. Sønnen Simon er ute å kjøre som rusavhengig. Han kontakter henne litt ut i boka for å melde en venninne savnet. Carina vet ikke om det noe i det, men han er alvorlig fortvilt. Her er det virkelig noen gode skildringer mellom mor og sønn, og sorgen over tapet av en frisk sønn og spennet mellom å klare jobben sin og samtidig fortsatt være noe for sønnen. Ingen enkel balansegang det der, og trist å lese om. Om Joanas forsvinning skal vi få høre mer om etterhvert. Intet skal her spoiles.
Saken starter med at en eldre aleneboende kvinne blir funnet død på en gammel dårlig vedlikeholdt eiendom på Gotland, langt fra folk. Det er hjemmesykepleien som varsler politiet. Dette leder til en krevende etterforskning med røtter i alvorlig omsorgssvikt, mishandling og misbruk på det groveste.
Parallelt foregår en annen historie på Småland hvor en forstyrret person dukker opp som påstår at hun er barnet som forsvant noen år tidligere. Hvilken sammenheng dette har med hovedplottet får vi nok vite etterhvert.
Det som er sant er at hele romanen er mørk, tragisk og nifst.
Noe som også slår meg er at Maria Grund skriver utrolig godt i denne boka. Hun maler fram den nifse stemningen med sine godt tegnede karakterer og bruken av skog og ødemark, slik at jeg blir redd for Sanna og Carina når de er der inne. Det er skummelt dette, så ha igjen gardinene når du leser. Det er mørkt ute om kveldene nå.
Sølvkaninen er en godt skrudd sammen kriminalroman som jeg anbefaler varmt. Liker du litt mørk og nifs bygdekrim, så er dette en bok/serie du bare må få med deg. Ikke tro at Gotland er bare idyll;)
Jeg ser frem til nye bøker i serien. For de kommer vel?
Terningkast 5/6.
Maria Grund: Sølvkaninen, 421 a
Aschehoug 2026
Leseeksemplar fra forlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar