Oppsummering desember -24

 Vi skriver romjul. Jeg er i Lofoten hos familie og barnebarn. Uværet preger oss her i nord, men det er fint å være inne også. Mye god mat, familiekos, en serie på kvelden, noe lesing og et par turer til Svolvær på kafe og ærend. Desember har gått fort som desember bruker å gjøre, selv om jeg ikke styrer noe særlig til jul. Men det blir jo noe ekstra med innkjøp av gaver, pakking av gaver, levering av gaver- noe lokalmatinnkjøp til å ta med nordover, pakking til reise med mer. Ellers har jeg avsluttet påbygg på Forfatterskolen, og sett en del webinar, noe jeg har oppsummert til slutt i innlegget. Det blir en kort oppsummering denne gang, siden jeg også skal lage en årsoppsummering med neste års planer og mål i løpet av noen dager. Totalt leste jeg 110 bøker i 2024.

Hjerteråte av Kathinka Steensrup. Spennende romandebutant.

 Kathinka Steensrup er romandebutant av boka Hjerteråte. Jeg hørte henne presentere boka på Kagges høstmøte i september, og visste med en gang at denne skulle jeg lese når den kom ut. Noe den gjorde i løpet av høsten, og nå er den ferdig lest. Jeg synes det virket veldig morsom og interessant. Gode kritikker har den også fått etter at den kom ut. Ikke alle debutanter forunt å få firere og femmere på første forsøk, men det gjorde Steensrup. Jeg likte også boka, selv om jeg kanskje synes den var mer trist enn morsom. Den er begge deler, men overvekt på det triste synes jeg, men det kommer nok an på personen som leser. 

Fra Snorre til Skaranger av Janne Stigen Drangsholt og Therese Eide (ill.) Ypperlig julegave til deg selv eller en annen!

 66 norske klassikere du naturligvis har lest. (undertittel)

I 2020 kom boka Fra Shakespeare til Knausgård fra samme forfatter og illustratør. Bokblogger Tine og Beathe og jeg gjorde den gangen et prosjekt ut av det, med å pløye oss gjennom lista over klassikerne  i boka og lese det vi ikke hadde lest. Da leste jeg 22 av bøkene i tillegg til de 14 jeg hadde lest før. Så helt i mål kom jeg ikke før, andre diller tok meg. Men artig var det lell.  Nå er Drangsholt og Eide ute med en ny bok bygd på samme lest, men denne gangen med norske klassikere. Her har jeg lest flere fra før, 30 bøker .Pluss noen jeg er litt usikker på om jeg har lest, eller jeg bare har hørt så mye om disse bøkene, siden de ligger så godt plantet i vårt norske litterære DNA. Noen av bøkene har jeg også sett som film eller serie. Les mer under bildet, for å få vite mer om boka og hva jeg synes. Orker du ikke det, i denne travle innspurten før jul, vit at dette er en ypperlig julegave sånn i siste liten, eller i bytte mot en du får i julegave hvis den ikke fenger. 

Julemysteriet på prestegården av Lene Lauritsen Kjølner

Lene Lauritsen Kjølner, våre egen feelgood-cozycrime-dronning, følger opp Sjøfryd-suksessen fra i fjor med ett nytt julemysterie. Denne gangen på prestegården med nye aktører i hovedrollene, men vi får også et gledelig gjensyn med Kitty og snushanene fra Sjøfryd eldrehjem. Samt noen ånder vi traff i fjor og førstebetjent Evert Karslen. Koselig og fornøyelig førjulslesing eller julelesing om du vil, om enn litt mer makabert plott enn i fjor. Sa du ikke kosekrim? Hva jeg mener, kan du lese mer om under her.. 

 

Juleroser (redaktør Herborg Kråkevik). Det fineste juleheftet du kan tenke deg.

 Jeg leser ikke så mange julehefter, men de siste årene har jeg kost med meg Juleroser og andre hefter med kortprosatekster av forskjellig slag. Det tenkte jeg at jeg ville i år også. Juleroser , med redaktør Herborg Kråkevik har gjort en strålende jobb med å finne frem tekster med et variert uttrykk og innhold. I år har juleheftet 10-årsjubileum og det feires med nydelige tekster av flere av de fremste forfattere og kunstnere vi har i Norden. Her er det bare å kose seg i vei mellom slagene.

Finsk valgfag av Anders Almås Rofstad

 Det er gøy med debutanter som skriver gode bøker og attpå til går indie med en roman av god kvalitet. Boka i sitt ytre vitner også om det, med treffende omslag og god papirkvalitet og design. Noe som ikke bør undervurderes i helhetsinntrykket. Det var derimot forhåndsomtalen om boka som traff meg nok til å ville lese den. Denne så da morsom ut, tenkte jeg, takket ja og jeg angrer ikke. 

Vilma for alltid av Gudrun Skretting. Nydelig feelgood.

 Jeg så nettopp Tre menn for Vilma på kino, og kastet meg over tredje bok i serien; Vilma for alltid, da jeg kom hjem.  For en fornøyelig film, og for en fornøyelig bok. Vilma for alltid inneholder en del nye elementer, og følelsesmessig hadde den mer å by på. Les mer under bildet: 

Vekten av vindblåste trær av Thomas Marco Blatt. Nydelig og sorgfull diktsamling

 Vekten av vindblåste trær av Thomas Marco Blatt ble kåret til en av årets beste bøker av to anmeldere i Bokmagasinet i Klassekampen sist lørdag. Det er en vakker diktsamling, og jeg kan forstå at den ble skattet høyt hvis man er glad i poesi. Ikke at jeg har lest alle årets utgitte diktsamlinger, men jeg leser såpass mye dikt, at jeg skjønner stort sett når noe er bra. Dessuten har jeg lest to bøker av Blatt tidligere, dog romaner, men det poetiske lynnet skinner også gjennom der. 

Den redde morderen av Karin Fossum. Essay om forbrytelsen og skriften

 Karin Fossum trenger ikke noen større introduksjon. Hun er en av våre mest anerkjente  og kritikerroste  kriminalforfattere, med blant annet to gjeve Rivertonpriser. Hun har skrevet bøker i flere sjangere, og debuterte med en diktsamling.  Jeg har fulgt Fossum siden hennes krimdebut Evas øye, og det har blitt en haug med bøker etter det. Ingen skriver som henne psykologiske krimromaner som både er litterære og har dybde. Her letter hun på sløret om hvor interessen for forbrytelsen komme fra, og sin egen skriveprosess.

Kong Durek og faraoens forbannelse av Anonym

 Kong Durek og faraoens forbannelse ble lansert med mystikk, brask og bram med to anmeldelser i våre største anmeldelser sist uke. Både Sindre Hovdenakk (VG) og Cathrine Krøger (Dagbladet) ga hver sin firer. Det er ikke så verst, så strenge som de kan være. Begge mener imidlertid at forfatteren kunne smurt mer på, vært litt slemmere. Aftenposten har også anmeldt, men bak betalingsmur. Overskriften og ingressen sa likevel sitt.  De har sikkert rett når de mener at det som har skjedd i kongehuset det siste halvåret, kan ingen satireforfatter overgå.  Eller kan de? Ikke vet jeg, men at boka var fornøyelig, det er i alle fall sikkert. Nettavisen var heller ikke helt fornøyd, og synes mer kunne vært avslørt. Kanskje det. Ingen store hemmeligheter finnes i denne boka, det er i alle fall helt sikkert.