tirsdag 4. august 2015

Knuste hjerter og halve sannheter av Geir Sætre- Festlig feelgood/feelbadroman om det mannlige motstykket til Bridget Jones

Geir Sætre har skrevet en debutroman om unge Eddie, en usikker, men bråkjekk truckfører med stor interesse for øldrikking og damer. Jeg synes det er interessant å lese debutanter, og ved nærmere øyesyn på informasjonen om boka som tikket inn i min mailbok, takket jeg ja til å lese den. Sætre vil noe med boka, selv om den er skrevet som en lettere underholdningsroman, og jeg ble nysgjerrig på hvordan forfatteren ville løse det.


Boka handler om Eddie, 26 år, som jobber på en lager og har et sterkt eieforhold til trucken. Han er frekk i kjeften, eier ikke drag på damer (tror han), så han sikter lavt for å få seg et nummer. Han ser frem til helga, øldrikking og å dra ut på byen med kompisene. Trucken viser seg å være et vendepunkt for Eddie. Foreldrene har alltid sagt at han er eslet til mer, men selv gidder ikke Eddie å gjøre så mye for at ting skal endre seg. Helt til den dagen da han lurer en kollega med en stygg spøk fordi han har tatt trucken "hans". Spøken (eller løgnen)  får følger, og Eddie blir omplassert til en annen avdeling på sykehuset. Han ser imidlertid nye muligheter, nye damer og andre oppgaver i sikte, så ja, hvorfor ikke.

Parallelt så ønsker kompisen Tom å hjelpe ham med selvbildet, fordi han mener Eddie forventer for lite, at han har for dårlig selvtillig og det liker ikke damene. Han gir Eddie et kurs i sjekketriks, og faktisk så funker det. Eddie har alltid vært en svært ærlig fyr, og sier alt rett fra levra, med den følgen at han støter folk fra seg. Han er vulgær og legger ikke så mye imellom. Nå har han fått  tips om å ikke være så ærlig, men å lyve med å skryte på seg meritter, gi damene komplimenter og lignende.  Med fokus på fine vesker, øredobber og klær, drar han på byen med nye kort i ermet.

Eddie havner opp i mange snedige situasjoner og møter stadig nye folk både som følge av nye kolleger og andre steder å gå ut på sammen med kompisene. Her følger heftige diskusjoner med lesbedamer  om feminisme, litteratur, musikk og annet, og Eddie havner også på jazzfestival som er noe av en lidelse for ham helt til han treffer den deilige sjefen Jill der.

At Eddie er på en annen planet enn en del av de damene han treffer er hevet over tvil, og det fører til mange artige og komiske situasjoner.

Forfatteren har sagt at han ønsker å skrive lett og morsomt om en drittsekk, som en motvekt til feelgoodlitteraturen, fordi han mener det trengs variasjon til den perfekte feelgoodstreben han mener vi ser i dag. Han ønsker også å beskrive en alvorlig undertone, og at det kanskje er håp for en fyr som Eddie, og at det ligger noe bakom oppførselen hans.

Akkurat det synes jeg han lykkes i. Jeg ble faktisk litt glad i Eddie etterhvert. Han skildres som et menneske av kjøtt og blod, som iherdig forsøker å gjøre så godt han kan, når han ikke bare gir faan som han også er ganske god på.

Men jeg føler også at forfatteren karikerer ham i meste laget med noen tåredryppende scener hvor han blir kjent med seg selv i møte med en eldre dame, hvor han oppdager den lille gutten i seg.  Og en del av lange dialogene  (monologene i dialogene), er skrevet på en måte som ikke folk snakker på.  Språklig har forfatteren mye å gå på. Han skriver lett, men veldig ujevnt. Jeg tror språkføringen kunne blitt bedre med enda en gjennomgang og mer redaktørhjelp før en utgivelse.  Noe blir skolestilaktig, noe flyter lett. Replikker, situasjoner og tankerekker kan til tider være uhyre treffende og morsomme. Og jeg innrømmer at jeg humret godt og lo noen ganger. Artig er også scenene hvor Eddie diskuterer litteratur med akademikere og feminister. Eddies favorittforfatter er Charles Bukowski, og han er det ikke mange som har hørt om i de kretsene. Og Bukowski er da også noe ganske annet enn makkverket til Susan Faladi (Eddies mening), som en del av damene han treffer trekker opp.  (humre…)

Boka anbefales hvis du vil ha noe morsomt og lett å lese og ikke lar deg forarge over rå sex-scener, vulgært prat og en noe spesiell type.  Som type bok fikk jeg assosiasjoner til Chick-lit-bøker som Bridget Jones (omtrent det eneste jeg har lest av Chick-lit , dog) eller Nick Hornbys Gutter er gutter, og boka om Magnhild (antibloggeren).   

(Til forlaget ønsker jeg å si at jeg håper dere tar dere bedre tid til korrektur neste gang, for her er det for mange unødvendige småfeil.)


Definisjon av   Chick-lit  . Finnes det noe tilsvarende uttrykk for mannebøker av samme type?

Mer om boka HER

Tine har også blogget om boka.

Om forfatteren: Født 1967, bosatt i Bergen, ingeniør, allsidig bakgrunn fra Mellom-Amerika, Forsvaret, offshore, Kirkens Bymisjon som frivillig. Han ønsker å trekke flere menn til lesingens gleder og skal blant annet hjelpe bilbioteket i Hordaland med det til høsten.


Foto: Comino forlag


Geir Sætre: Knuste hjerter og halve sannheter, 332 s

Comino forlag 2015

Kilde: Leseeksemplar fått tilsendt av forfatteren


11 kommentarer:

  1. Så gøy at også du likte boken Anita. Ser at du er mer observang enn meg, for jeg hang meg ikke opp i at teksten varierte i kvalitet. Jeg likte endog avsnittene med den gamle damen, og måten han der fikk kontakt med seg selv, så kunne Tom bare tro hva han ville om hva som gjorde at Eddie plutselig fikk draget på damene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den var jo festlig å lese, jeg koste meg. Jeg synes det er dumt når det er feil, og språket ikke er ferdigslipt , som her.. og det reagerer jeg på. Jeg likte forsåvidt historien med den gamle damen, mye rørende i den, men det bikket litt over med tåredrypp og prat om den lille gutten. Minner meg for mye om alt snakket om "det lille barnet" i alle slags selvutviklingskurs/selvhjelpsbøker, populærpsykologi etc.. Om forfatteren mener det litt satirisk eller seriøst, ble jeg også litt usikker på.. Den tøffe bølla som egentlig er så bløt på bunnen, er jo helt grei, men det var måten det ble fremstillt på som ble litt too much.. Du, ang. draget på damene, så hjalp det nok mye å legge bort den trange narkojeansen, tror du ikke? ;)

      Slett
  2. Dick-lit...?

    Leste de tre første kapitlene på nett, og likte ganske godt det jeg leste! Lovende! Minnet meg mye om Magnhild, boka til antibloggerne.

    Ellers, grundig og detaljert innlegg - not that I'm surprised :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja, kanskje det ja? Dick-litt… Hunk-lit..
      Helt enig at den minner om Magnhild antibloggeren også. Tenkte faktisk på det, men det kokte bort når jeg skrev i går kveld. Takk for påminnelsen::) Og takk for rosen.:)

      Slett
  3. Kult! Dette var ordentlig pirrende å lese:) Kan faktisk hende jeg leser denne selv, eller kanskje anbefaler den til noen? Liker at forfatteren har en "høyere mening" med forfatterskapet sitt. Spennende :) Molly

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, da bør du lese denne vet du.:) Artig bok.

      Slett
  4. Har fått den jeg også, men skal lese den jeg også, men det blir ikke før senere i august. Vet ikke helt om det er min sjanger, men skal gi den en sjanse:) Jeg liker ikke Bridget Jones og chic lit generelt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette blir helt annet enn en dame-chic-lit uansett, så hvem vet om du liker den..

      Slett
  5. Men har ikke lest den ennå skulle det stå isdete for men skal lese den jeg også, haha. Jeg skriver litt fort enkelte ganger når jeg kommenterer og da blir det feil formulert:)

    SvarSlett
  6. Jeg har bare skummet over din omtale Anita, fordi jeg driver å leser den selv og syns den er ganske morsom. En sjanger jeg aldri ville funnet på å lese, hadde forfatteren tatt kontakt. Jeg skal lese di omtale nærmere når jeg er ferdig med boka selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hva du synes. Ja, den er ganske morsom. En god ide, egentlig.:)

      Slett