torsdag 5. mai 2016

Slipp Hold av Heidi Sævareid - (samlesing til Bokbloggerprisen 2015)


Heidi Sævareid er nominert til kortlista til Bokbloggerprisen 2015, Åpen klasse, for ungdomsromanen Slipp Hold. Romanen ble også nominert til Brageprisen 2015. Etter selv å ha lest boka skjønner jeg det godt. Det er  en god roman, om vanlige ungdomstemaer (kjærlighet, moter, skole, identitet) , men også om et uvanlig tema (bodysuspension).




Handling:
Mari studerer og vil bli designer. Hun syr sine egne klær, har sin egen stil, og driver aktivt med yoga. Hun er bestevenninne med Beate, som hun deler det meste med, og kjæreste med Torger, som viser seg som en kontrollerende type. Torger er veldig seriøs når det kommer til studier og langtidsplaner, og er ganske fordømmende overfor de som er helt annerledes enn ham selv. Blitzere feks, synes han absolutt ikke noe om.

Mari bor i kollektiv sammen med to jenter og en gutt som heter Oliver. Oliver en veganer, driver med suspension, opptatt av miljøvern, trener taekwondoe m.m.. Han har en kamerat som heter August, som også driver med suspension. August er medlem i Miljøpartiet De Grønne, trener aikido, jobber og studerer og går på line. Han er også piercinglærling.

Mari får god kontakt med August og blir invitert med på kveld da de skal gjøre suspension i Blitzhusets lokaler. Det er hun selv som legger opp til det, siden hun er nysgjerrig. Ganske raskt får hun lyst til å gjøre det selv, uten at hun helt selv vet hvorfor hun vil. Hun lurer også på hvorfor folk gjør dette her, og August har ikke noe klart svar.  Han mener folk har så mange og forskjellige grunner, det er ikke en grunn for alle.

Refleksjoner og vurdering:
Jeg synes først det var noe sykt over denne aktiviteten. Da Mari søkte det opp, da hun overvar første visning- av folk som henger i kroker i taket, de forskjellige måtene folk kan henge på, hvordan de stikker hull i huden, fester kroker, lar seg pine, som Oliver ; opp til 45 minutter i luften.
Hvorfor gjør folk slikt? Hva er det som driver dem? Er det som med selvskadere som ofte risper og kutter seg selv for å minske den indre smerten ved å påføre seg en ytre?
Nei, jeg fikk ikke inntrykk av det, etter at jeg leste mer utover i boka.

Suspension handler sikkert om mye. Slik det beskrives i Slipp Hold, handler det mye om å pushe egne grenser, komme i en annen tilstand, gi slipp på kontroll for å oppnå kontroll, overvinnelse, søken etter noe, bli hel, føle at man henger sammen (som Mari sa).

Jeg fikk også tanker om at folk gjør veldig mye ekstremt for å pushe seg selv eller av andre grunner. Mange går på Mount Everest med risikoen for å dø. Det er ekstremt tungt og plagsomt å gå med minimalt oksygen 7000-8000 m.o.h. Forleden så jeg et program på TV om den svenske Anneli Pompe som ville bli verdens høyeste og dypeste. Hun ville beseire Mount Everest og hun vill at verdensrekord i fridykking. Jeg lurer alltid på hva det er som driver slike mennesker, om hva som motiverer dem. Som Anneli som lot seg synke så dypt i havet, med fare for å ødelegge lungene, hun besvimte sågar et par ganger under filmen, men ga seg ikke.  Etter at hun greide Mount Everest, følte hun på en ekstrem tomhet. For hvilke utfordringer fantes det da igjen å ta?

Er det da slik at noen mennesker må ha disse kickene for å føle seg levende? August i boka snakket om dette for sin egen del, at det var kicket med suspension som var greia.

Og kanskje handler ekstremsport og handlinger i diverse varianter mye om det samme: Å få kick, pushe egne grenser, oppnå en annen tilstand, spenningssøken. Og hva som gir dette varierer , noen får tilfredstilt dette suget med å sykle Birken eller å løpe Marathon, andre må ha sterkere stimuli. Det er lett å forstå dette til en viss grad. Selv likte jeg en periode å klatre på høye fjell, samlet topper over 2000 meter. Det var et pes og et blodslit til tider, men opp skulle jeg. Tilfredstillelsen ved å ha gjennomført det, stå der på toppen, skue utover på toppen av verden, følelsen av lykke. Derfor blir jeg litt misunnelig når jeg ser filmer og bilder av folk, som av Anneli forleden, på toppen av Everest. Jeg skjønner dem, på tross av galskapen i det. Å mestre det umulige, være på toppen av det utrolige vakre verdens høyeste fjell.

Slike tanker gjør jeg meg i forsøk på å prøve å forstå hva denne suspensiongreia handler om. For det virket sykt på meg, i starten.  Og om det er det, så er det nok mye vi mennesker driver med som er sykt. Det er nok lett å dømme det vi selv anser som svært annerledes som sykt, men det bør vi kanskje ikke gjøre hvis vi ser på oss selv. Mye av det vi gjør virker nok sikkert sprøtt i andres øyne.

Når det gjelder romanen Slipp Hold, så synes jeg Sævareid makter å skildre forelskelse og forholdet mellom Mari og Torgeir, Mari og Beate, Mari og August glitrende godt. Det er gjenkjennbart, det er til å kjenne igjen, følelsene man selv har hatt, tankene man har gått og tumlet alene med i unge år.
Hun mestrer også så til de grader å bygge opp denne spenningen som Mari kjenner på i forhold til nysgjerrigheten hun har til å suspension. Det er gjenkjennbart i forhold til ting jeg selv har nærmet meg, vært nysgjerrig på, når jeg selv har utfordret meg og sprengt grenser, nærmet meg noe nytt som er litt skremmende.

(Selv kunne jeg aldri aldri tenkt meg å prøve suspension. Jeg har heller aldri vært fristet til å tatoovere meg, piercing synes jeg er stygt og uhygienisk, jeg hater blodprøver og sprøyestikk , så alt slikt ligger nok veldig langt borte fra mitt interesseområde og områder jeg kan bli dratt i mot. Men fjell, derimot...) 

Derfor er det dette en god roman. Fordi hun greier å ankueligjøre både generell og spesiell ungdomstematikk på en måte man kan kjenne seg igjen i, selv om man har blitt godt voksen. Hvordan den vil leses av en ungdom aner jeg ikke, og jeg kan heller ikke bedømme boka på de premisser. Uansett er ikke dette en bok for de yngste ungdommene tenker jeg, men heller eldre ungdom, unge voksne, selv om voksne godt kan lese denne uten at den blir for enkel.  Språket er godt, romanen er ryddig bygd opp og den er spennende.

Hvis du vil lese andre bokomtaler av Slipp Hold kan du ta en titt HER

Mer om forfatteren HER . Og her snakker forfatteren om sitt eget forhold til suspension.


Heidi Sævareid: Slipp Hold, 231 s
Mangschou 2015
Kilde: Lånt på biblioteket










10 kommentarer:

  1. Jeg er så enig i hva du skriver her.
    Jeg satt også og så programmet med Anneli Pompe og tenkte at hvorfor driver folk med så mye sykt. Jeg har diskutert dette og boka med flere av mine elever i år og de med masse tatoveringer osv syns dette høres skummelt ut, mens noen av de helt vanlige syns dette høres spennende ut. Så der er det liten link, men jeg har hatt elever som har drevet med dette, så fint å få mer innsikt. Særlig med tanke på hvor høyt de satte renslighet osv.
    Jeg tror iallefall det vekket interesse for boka og det blir ventelister på biblioteket.
    En bok som er veldig aktuell pga at den er godt skrevet og tar opp det som er litt sært, men på en flott måte.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, temaet er behandlet varsomt og fint, nesten vakkert, synes jeg, i denne boka. Skjønner det må være spennende å diskutere en slik bok med elevene dine.:)

      Slett
  2. Jeg blir kvalm bare ved tanken på suspension etter å ha sett en film/dokumentar om emnet for noen år siden. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor mennesker gjør slikt. Ikke er jeg redd nåler, kroker, blod eller å utfordre meg selv, men suspension? Not my cup of tea.. Fjell, derimot - spesielt om de er dekket i snø :) Ikke sett programmet med Anneli Pompe, det hørtes imidlertid mye mer interessant ut!
    Pga emnet så orker jeg ikke lese denne boka til Bokbloggerprisen, uansett kvaliteter. Det er svært få emner som vipper meg av pinnen, dette er ett av dem. Skal bli interessant å lese de andre omtalene av boka, om jeg orker å lese dem..
    Har en datter som nettopp kom hjem fra ett år med kun ekstremsport på programmet. Der var det såvidt jeg vet kun "min" form for sport ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg fattet det ikke jeg heller, før jeg leste boka. Vet ikke om jeg fatter det nå heller, men prøver å forstå. Jeg begynte i alle fall å reflektere over det på en annen måte enn før, siden jeg egentlig visste ingenting om suspension.
      Boka handler om mye mer enn suspension da, - btw- Mange omtale på Norske bokbloggere, interresant å gå gjennom dem.

      POmpe-programmet bør du se. Tror det gikk på NRK, da finnes det på nett, enn så lenge.

      Slett
  3. Kjempefin omtale Anita, og takk for kommentarer hos meg. Du fikk meg til å tenke litt videre, på dette med hvilke "syke" ting vi andre driver med, og det er jo mye sant i det. Har fått mange rare blikk når jeg sier at vi samler på fjelltopper, og lar meg piske av skrittelleren. Ikke så "sykt" kanskje, men mange andre ville ikke la seg drive av noe sånt.
    Enig med deg, dette er en god bok som fortjener sin plass på kortlisten :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Tine.:) Ja, dette er en bok som kan gi en noe å tygge på, hvis man orker å gå inn i det.
      Ja, du er jo selv en fjelltoppsamler, og mange blikk skal man ha tålt gjennom årene, men sånn er det vel bare. Man får finne likesinnede, og ikke bry seg så mye med de andre. Sånn er det vel for suspensionfolket også, og det de driver med er nok mye smalere enn å samle fjelltopper. Og så er det vel ganske nytt..?

      Slett
  4. Jeg forstår at mange har behov for å leve ut en eller annen forskrudd tanke, enten det er det ene eller det andre så virker noen ting ekstra sykt i mine øyne! Det er greit at man er ute etter å få et kick av et eller annet slag, men hjelpe meg...

    Jeg blir kvalm bare av å se på coveret og kommer i likhet med Marianne til å hoppe galant over denne uansett hvor godt skrevet den er.

    Du har skrevet en god omtale av boken og jeg syntes det er tøft av dere som faktisk har orket å lese om dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg la omtrent ikke merke til coveret en gang jeg, før jeg begynte å lese boka. ;)
      Det var ikke så mye ork egentlig, å lese denne. Jeg hadde trodd den var værre, fordi flere sa at den var så fæl. Fæl var den ikke, selv om avsnittene/kapitlene/scenene som omhandlet suspension var spesielle. Akkurat det trenger ikke jeg å lese detaljer om heller, men tro meg, en krimbok med blodige eller grusomme voldsdetaljer er mye værre..

      Slett
  5. Ja, det er nok flere som leser blodig krim som ikke vil røre denne boken. I dette tilfellet tror jeg det hadde vært bedre å ikke vite hva den handlet om. Veldig enig i det du skriver over i kommentarfeltet at suspension blir behandlet varsomt og fint, nesten vakkert. Jeg er glad du likte boken, og selv om jeg aldri i livet kunne tenke meg å prøve suspension, synes jeg det er fascinerende å lese om hva som driver mennesker til å henge seg opp i kroker.

    Føler ellers at det er en ganske trange rammer for hva som anses som normalt, og det til tross for at vi nå vet om så mange flere muligheter og er mer åpne om hva vi driver med på fritiden. At folk synes det er "sykt" å samle på fjelltopper er jo helt på trynet. Og noen synes vel også at det er sykt å ikke like å gå på fjellet. Veldig mange synes i hvert fall det er veldig merkelig med tvangslesekafe:-) Det slo meg første gangen at det var litt underlig at det er helt vanlig at flere mennesker rundt et bord på en kafe sitter med ansiktet ned i mobilen, men at flere skulle sitte sammen å lese i hver sin bok føltes veldig rart. Jeg vet i hvert fall hva som ser mest dumt ut;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg tror nok at temaet i denne boka blir overvurdert/overdrevet i folks forventninger. Den handler jo ikke så mye om suspension selv om det er sentralt som en aktivitet hun trekker til, men det kunne jo ha vært noe annet litt annerledes også.

      Jeg er helt enig med deg i at det er interessant/fascinerende å lese om andre mennesker som driver med noe jeg selv ikke kunne tenke meg selv. Det utvider forståelsen min av hvor forskjellige vi mennesker er.

      Og at hva som er normalt ofte blir trangt definert, det er sikkert. Jeg vet ikke om normalbegrepet er så mye videre enn før, det vil alltid være det som er utenfor "mainstream " som blir definert som unormalt i en del kretser.

      Mye kan jo virke merkelig, som tvangslesekafe, men ikke unormalt, det er bare litt spesielt, litt sært, litt nerdete?

      Det er mer dumt å sitte en gjeng med nesa i mobilen enn i en bok, men det kan jo hende folk leser eBok på mobilen også, haha? Who knows?

      Slett