lørdag 8. oktober 2016

Syng meg vekk av Bror Hagemann

Syng meg vekk er en spesiell kjærlighetsroman av Bror Hagemann den er både mørk og vakker.  Hagemann har skrevet 11 romaner før denne, men dette er min første av forfatteren. Det blir sikkert flere etter dette bekjentskapet.


Romanen starter urovekkende med at en ung kvinne gjør seg klar til å dra ut med en kniv som hun tydeligvis har tenkt å bruke på en person.
Deretter tas vi med bakover til en historie om Ilka, 22 år, som er assyrisk kristen krigsflyktning. Hun jobber på et sykehjem og på fritiden tar hun seg av stefaren sin som ikke greier seg alene.
Gjennom en venninne treffer hun Bruno, som er musiker. Hun blir helt fortryllet over hvor vakkert han spiller. Etterhvert innleder de et forhold og vi blir vitne til en heseblesende kjærlighetshistorie som man aldri vet helt utgangen av.  Han vil at hun skal kutte ham ut fordi han ødelegger folk. Hun blir bare mer og mer besatt og greier ikke å la være å treffe ham. Samtidig er hun veldig sjalu og begynner snart å mistenke han for å treffe andre damer, for å lyve etc. Hun tar alle tegn i værste mening, og det blir veldig destruktivt.
Hun har også to sider, og hun veksler mellom  to personas, og jeg tenker flere ganger at hun ikke er helt god. Han er en redd og relasjonskadd person, og har et forhold bak seg som endte tragisk noe som tydeligvis har gitt ham sterk skyldfølelse. Men hvem som er mest skakkjørt av dem, er ikke så godt å si.
Er det slik at han legger ut agn for å ødelegge henne? Eller er det mest hennes sjalusi og ekstreme mistenksomhet som blir trigget av hans periodevise unnvikenhet? Hun får stadig høre av andre at hun er så lik den andre; Elena, og dette skaper en sterk spenning i forholdet mellom dem og ligger der og ulmer, helt til hun får vite hva som har skjedd med henne.
Ilka og Bruno er definitivt to mennesker med sitt i bagasjen, som øver en destruktiv tiltrekning på hverandre.

Romanen  er godt skrevet, spennende, mer som en mørk psykologisk thriller, med bakteppe fra Sagene og Akerselvas arbeiderhistorie.

Anbefales sterkt! En av høstens beste norske så langt.

Beathe og Åslaug har også blogget om boka.

Om Bror Hagemann (f. 1953)
Om romanen fra Forlaget



Foto: Tiden forlag


Bror Hagemann: Syng meg vekk, 232 s
Tiden Norsk forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar

4 kommentarer:

  1. Åh,jeg er så glad for at du likte denne!Nei,det er ikke godt å si hvem av dem som var mest skakkjørt og litt spennende med denne Elena også syntes jeg. Veldig bra bok dette! Tusen takk for link :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var en god bok, virkelig. Jeg håper flere leser denne. Ja, Elena var også en karakter som man ble nysgjerrig på.
      Bare hyggelig.:)

      Slett
  2. Oy, høstens beste? Hm... tror jeg må gjøre noen omrokkeringer i prioriteringslisten min :)

    SvarSlett
    Svar
    1. En av høstens beste....
      Ser ikke bort fra at du liker denne Tine.:) Omprioriter gjerne.:)

      Slett