Doris Lessing - en litterær forfølgelse av Elisabeth Beanca Halvorsen. Moshonistas biografilesesirkel oktober - 16.

Kategori: 1001-forfattere. (forfatter som har bok på 1001-bookslista)
Kategorivelger: Marianne, ebokhylla mi. På ferie, avlogget og mesker seg i Karibien.
Mitt valg: Doris Lessing en litterær forfølgelse, ikke en ren biografi per se, men den innehar mye biografisk stoff og analyser. Jeg tenkte først å lese Simone de Beauovairs selvbiografi, men droppet det, da de to er så lange, (i tillegg har det kommet en tredje i år om moden alder) , og siden jeg hadde Halvorsens bok her, som i tillegg er fra 2016, valgte jeg den i innspurten. Doris Lessing har vært en av mine tidlige favorittforfattere, som jeg har og har lest mange bøker av. She is special! At en norsk yngre forfatter velger å gå i hennes fotspor av begeistring for hennes forfatterskap, er kjempegøy.

Fakta:
Doris Lessing født 22 oktober 1919 i Kermanshah i Persia- død 17 november 1994 i London (94 år)
Fikk Nobelprisen i litteratur i 2007
Har et omfattende forfatterskap bak seg, se wikipedia
Debuterte med The grass is singing i 1950 (Det synger i gresset)
Gift med Frank Wisdom fra hun var 19 år til hun var 23. De fikk to barn; John og Jean.
I 1943 (23) møtte hun Gottfried Lessing i et kommunistisk miljø og giftet seg med ham. De fikk sønnen Peter. Peter bodde sammen med sin mor helt til han døde noen måneder før henne i London.
Lessing flyttet med foreldrene Emily Maude og Alfred Taylor fra Persia til Rhodesia i 1925 da Doris var 6 år. Hun bodde der til hun flyttet til London i 1949. (30 år). Gottfried bodde i Tyskland og de ble skilt i 1949. Doris hadde andre forhold etter det.
Doris avsluttet skolegangen da hun var 14 år. Hun flyttet hjemmefra da hun var 15, for å komme bort fra sin mor. Hun fikk seg jobb som hjelpepleier og etterhvert telegrafist. Hun studerte ved hjelp av sin arbeidsgiver politikk, litteratur og sosiologi.
Doris var aktivt med i et kommunistmiljø i Rhodesia, hun vil gjerne bidra til å få en bedre verden, og reagerte på urettferdighet og store forskjeller i Afrika.
Senere brøt hun ut fra dette, og studerte sufisme (islamsk mystikk) . Dette gjør seg også gjeldende i bøkene hennes etterhvert. Hun skrev også en del sci-fi/spacefictionbøker som Shikasta, og Canopus i Argus-arkiver. Mange mente at hun ved å skrive sci-fi ble tatt mindre seriøst og at det utelukket henne fra å få Nobelprisen. Som vi vet fikk hun den etterhvert, i godt voksen alder. (88)

Doris Lessing var glad i katter, og har skrevet en bok som heter Kattene.

Lessing var en svært privat person som ikke ville at hvem som helst skulle skrive hennes biografi. Hun var opptatt av å fortelle hva som var selvbiografisk i sine bøker, for å unngå spekulasjoner. Hun skal ha sagt at det folk trenger å vite om henne, finner de i bøkene hennes, ifølge Halvorsen


Halvorsens litterære forfølgelse:
Elisabeth B Halvorsen har lest bøkene til Doris Lessing grundig, og ble så begeistret at hun bestemte seg for å skrive en bok om henne. Hun har også skrevet skuespillet Forestilling om perlehøne, som handler om Doris og hennes romanfigurer og familie.  Hun har også reist i Doris`fotspor, i Zimbawbe, Sør-Afrika, London- reist og lett etter stedene hun bodde, sett etter husene, snakket med folk som kjente henne. I boka følger vi Halvorsen på denne reisen gjennom notabøker fra Oslo, Harare og London. Samtidig er lesingen av hennes viktigste bøker sentrale i boka, og da spesielt henvisninger til Lessings selvbiografiene Under huden og Skyggevandring, samt bøkene om Martha Quest, Anna Wulf og Jane Sommer, Det femte barnet og Den gode terrorristen. 
Kapitlene brytes opp av innslag fra Forestilling om perlehøne. Siden jeg er glad i teater, synes jeg dette var morsomt å lese, det gjør boka annerledes og levende.
Da Halvorsen var i Afrika kom hun i kontakt med teaterfolk der og fikk avtalt å sette opp forestillingen der på engelsk, noe hun gjorde.
Det hadde vært morsomt og sett forestillingen.

Jeg synes og det var interessant å lese om Doris sin oppvekst og liv, og analysen av fellestrekkene mellom hennes liv og romanene hennes. Hvordan hun brukte seg selv, ekteskapene, det å være mor, det å være et politisk menneske, kvinne, om politikken, om urettferdigheten, om volden.

Doris Lessing hadde tidlig en klar ide om å bli forfatter. Hun var idealist. Hun vil gjøre en forskjell. Hun ville ikke ha barn. Hun ville leve et bohemliv.
Hun ble likevel tidlig gift og fikk to barn, men ekteskapet gikk ikke så bra, og hun brøt ut. Hun fikk ikke skrevet. Hun led. Hun reiste fra de små barna sine. Mannen nektet henne da å ha kontakt med dem.
Mange har, ifølge Halvorsen, i årenes løp tatt avstand fra Lessings handlinger, og har ikke villet lese hennes bøker fordi hun reiste fra barna sine. Slikt gjør ikke en mor.
Men det var noe hun måtte da. Hun gjorde det for dem. Hun hadde ikke greid å ha dem alene og samtidig bli forfatter.
Mye tyder på at hun led mye av savnet, at det var vanskelig, at hun kompenserte ved å ta mye ansvar for andre senere i livet. Blant annet lot hun en tenåringsjente på skråplanet bo hos henne i flere år. Da hun reiste til London ble hun også alenemor for Peter. Det var vanskelig å finne sted å bo for en alenemor den gangen, men det ordnet seg etterhvert. Problemet var å få ro til å skrive, samt at hun måtte jobbe for å tjene penger og ta seg av Peter. Men hun greide det. Og fikk råd til bedre leilighet etterhvert.
Peter bodde hos henne hele livet.
Hun pleide ham, hun tok seg av ham. Han hadde sterk diabetes og slet psykisk i sitt voksne liv.
Hun var også et sosialt vesen og hadde mye besøk tidligere i livet. I de siste årene levde hun tilbaketrukket og et rolig liv.

Jeg likte veldig godt å lese denne boka, den fløt lett og engasjerte meg. Jeg storkoste meg rett og slett. Jeg fikk også lyst til å gjenlese noen av hennes romaner, samt lese de jeg ikke har lest som jeg har i hylla, blant annet Under Huden og Mara og Dann. 
Og så fikk jeg veldig lyst til å dra til Afrika. (Og London) Det var noen gode skildringer derfra, og Doris følte alltid at Afrika var hennes hjem. Naturen, luktene, klimaet.

Denne boka kvalifiserer også til nominasjon i Åpen Klasse Bokbloggerprisen 2016. Just saying!

Flere innlegg om 1001-forfattere i Moshonistas biografilesirkel her

Anmeldelser:
Dagsavisen , DN (betalingsmur ), Dagbladet (betalingsmur), Morgenbladet (betalingsmur)

Bloggere om boka:
Tone, Ågots bokblogg

Min samling av Doris Lessingbøker (minus Det femte barnet, som jeg ikke aner hvor er.) Anita N. Jeg har ikke skaffet meg nye Lessingbøker de siste årene, men det kan jeg tenke meg å gjøre nå. Bestemødrene (noveller) som kom i 2008 på norsk, er den siste jeg kjøpte. 


Elisabeth Beanca Halvorsen: Doris Lessing en litterær forfølgelse, 335 s
Gyldendal 2016
Kilde: anmeldereksemplar

Fint i Trondheim for tiden (Foto: Anita Ness)