mandag 24. oktober 2016

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale - en fremragende debut

I år har det kommet flere interessante norske novellesamlinger, både fra debutanter og etablerte forfattere. Jan Kristoffer Dale er en av debutantene, og for en debut! Han har skrevet seks knappe noveller som rommer mye, om arbeiderliv, klasseforskjeller, om å droppe ut av skolen, om hverdagsslit og vanlige folks bekymringer.



Samlingen starter med novellen Arbeidsnever. Her møter vi Trygve som ikke har fullført videregående skole, han fikk seg jobb gjennom et vikarbyrå på et bryggeri.  Han har samboer og samboerens far Geir kjører han til og fra jobb siden han ikke har førerkort. Trygve jobber og sliter, har vondt i kroppen, sovner på sofaen etter middagen. Dagene er et pes, usikkerheten over om han får fortsette henger også over ham. Arbeidsleder Regine pisker arbeiderne sine som slips.
Novellen en stillferdig skrevet som alle de andre novellene.  Arbeidsnever viser arbeidsfolks usikre kår, særlig for de unge som enda ikke har fått kjørt seg inn i arbeidslivet med fast jobb. Her handler det om å stå på, så kanskje du er så heldig å få forlenget vikariatet. Uke etter uke, måned etter måned. Og andre jobber er det heller ikke lett å få i dag uten utdanning. Det er ikke som før i tiden, da man kunne slutte skolen etter ungdomsskolen og lettere få seg en ganske trygg og fast jobb.

De andre novellene har den samme jordnære, nøkterne stilen. I noen møter vi noen av de samme folkene igjen, som Andre` og Frank som vi møter i den neste novellen Tilflytter.  Frank er litt betatt av Anne som er nyansatt på kroa og ny i bygda. Så kommer kompisen Andre` og sjarmerer henne på en måte som setter Frank i skyggen.

Andre` er glad i kvinner, og i Levende Bevis møter vi han igjen hos doktoren, noe overvektig og hvor han får på seg blodtrykksmåler som han må gå med en tid. Det gjør vondt, men han tør ikke helt å si fra, han blir også litt betatt av legesekretæren.

I ei grøft handler om tre kompiser, Kenneth, Terje og Tor Andre` fra skoledagene som drar på hyttetur på vinterstid. Tor Andre har også med seg en kollega, noe de andre ikke visste om på forhånd. De stopper på veien for å handle mat, og her blir vi vitne til hvordan forskjellene dem imellom har utviklet seg siden skoledagene. Noen vil ha lammelår med skikkelig tilbehør og krever de skal spleise, mens Kenneth og Terje helst vil ha øl og hjemmelaga pizza som før.

Jon er en novelle om Richard som har tenkt mye på barndomskompisen Jon som ble syk i ungdomsårene. Richard har lurt mye på hvordan det gikk med ham, særlig etter han han selv har fått sitt å slite med. Richard er arbeidsledig. Da Jon flytter tilbake til bygda oppsøker Richard ham. Han møter Jons kone som inviterer med ham inn, mens de venter på Jon. Men det møtet blir ikke akkurat som Richard hadde trodd.

I Sør møter vi Gunnvår som flyttet fra Trondheim for 25 år siden etter at hun traff Ivar fra Froland. Ivar døde av kreft og Gunnvår bor fortsatt her og tar mye ansvar for svigerfaren Bjarne.  Dette er en rørende novelle om kjærlighet, ansvar, savn, som ga meg gåsehud.

Dialogene er skrevet på dialekt, noe som gjør dem mer levende på en måte. All handling foregår i bygda Froland. Selv om jeg ikke er sørlending, så synes jeg ikke det var noe problem å lese dialekt. Jeg måtte bare hente den frem i hodet mitt blant noen jeg kjenner som snakker slik.
Jeg synes også Dale er utrolig dyktig til å få frem livet til arbeidere på fabrikken, til de som faller litt utenfor, de som må ha hjelp av et eller annet slag, om det å bekymre seg for helsa, bli syk, om kontrastene mellom de som har utdannet seg og skiftet stil og språk, folk i Norge sett fra et annet perspektiv enn de vi møter i mange av dagens samtidsromaner, som handler mye om middelklasse.

Novellene er etter mitt skjønn helstøpte i sin form, og Dale har en utrolig sensitiv måte å skrive på som imponerte meg stort. Historiene er så godt skildret, han evner å skape stemninger som suger meg inn etter første side og holder meg der til samlingen er ferdig lest. Historier om mennesker og system som kryper under huden på meg.

Jeg håper virkelig at så mange som mulig leser Dales novelledebut. Og jeg ser virkelig frem til å følge ham videre i forfatterskapet. Jan Kristoffer Dale er et utvilsomt talent.

Anbefales!

Jan Kristoffer Dale er født i 1984 , oppvokst i Froland og bor i Grimstad. Mer om forfatteren her



Foto: Kjersti Sletteskog



Beathe har også blogget om Arbeidsnever

Andre anmeldelser:
NRK, Merete Granlund/Dag og tid

Intervju med Dale i Dagsavisen


Jan Kristoffer Dale: Arbeidsnever, 96 s
Kolon forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar


12 kommentarer:

  1. Hm... den forrige novellesamlingen jeg leste ga unektelig mersmak, men den var så god at jeg kan nesten ikke tro at noen greier å toppe det. Klart jeg vil prøve, nysgjerrig som jeg er... takk for supert lesetips Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne toppet, absolutt. Den beste novellesamlingen jeg har lest i år. Den overrasket, kanskje forventet jeg ikke at den var så bra som jeg synes den var? Selv om den har fått veldig gode anmeldelser..
      Han skriver så fint.
      Så fint. Så fint.

      Håper du også liker denne boka, og at jeg ikke har skrudd opp forventingene dine for mye. Bare hyggelig at du følte deg kallet til å lese.:)

      Slett
  2. Ja,dette var virkelig litt av en debut, og måtte han bare skrive mye mer i fremtiden! Håper i likhet med deg at flere plukker denne opp.
    Han og to andre forfattere var jo på litteraturhuset og snakket om bøkene sine som hadde mye av de samme temaene, men det krasjet med Aschehoug bokmøte og da prioriterte jeg det i stedet.
    Tusen takk for link :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, Beathe, det var godt du førte an i blogglandia og leste denne først, så følger vi nok etter en etter en. Jeg skal i alle fall gjøre mitt for å fremsnakke denne boka og forfatteren, han er jo debutant attåt! Håper han skriver mer, romaner også. Jeg vil ha mer, mer..
      Bare hyggelig, og selvsagt.;)

      Slett
  3. Skummet omtalen din Anita, siden jeg enda ikke har lest boken selv, men jeg gleder meg til å lese den. Tror den rykker frem i lesekøen også, må gjøre meg ferdig med de jeg har på e-bib først, siden de har jeg en viss tid på meg til å lese.

    Ang litt daft i Blogglandia, det er jeg enig i. Vet ikke helt hva som er grunnen heller, for det leses da mye, men kanskje vi setter større krav til omtaler, og derfor er terskelen høyere for å skrive? Vi får håpe det tar seg opp igjen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra , denne fortjener mange lesere. Dessuten er det ikke lange boka, den kunne gjerne vært lengre , hadde det vært opp til meg, noe det ikke er, så bra var den. Håper du liker den også, og at jeg ikke har skrudd opp forventingene for høyt.;)

      Jeg håper virkelig ikke at folk ikke blogger fordi de føler det settes høyere krav til omtaler, enten fra seg selv eller andre. Det er jo kjempedumt i tilfelle. Blogg med den stemmen du har, sier nu jeg.:)
      Jeg har ikke sett noen skrive eller høre noen si at de føler det, men man vet jo aldri ..

      Ja, håper det tar seg opp, at det bare er en tilfeldig pause som sammenfaller for mange bokbloggere..

      Slett
    2. Jeg snakker vel egentlig mest for meg selv, og så tror jeg kanskje andre har det sånn, eller så er det bare en down-periode for mange. Jeg har høyere terskel nå og har ikke helt den samme gløden som før, men det hjelper med sånne bloggere som deg Anita :) Da får en litt inspirasjon igjen :)

      Slett
    3. Skjønner.. det er vel kanskje vanskelig å holde den samme gløden hele tiden..
      Tusen takk, godt å høre at man kan inspirerer litt til at du får litt bloggelyst.:)

      Slett
  4. Jeg er så enig med deg. Denne var kjempebra. Leste den på ferie i August og koste meg, men har ikke rukket å blogge om den enda. Ganske sikker på at den blir med på nominasjonslisten min i åpen klasse for i år. Hadde vært spennende om han hadde skrevet en roman med noen av de samme temaene.

    Er et par andre novellesamlinger jeg også vil lese - mange som frister i høst. Aubert, som har fått så mye oppmerksomhet, er en av dem.

    Elin/Bokelskerinnen

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant?
      Dette er den beste novellesamlingen jeg har lest hittil i år, som jeg skrev til Tine over her.
      Jeg har lest Aubert sin, den var god den også.
      Nå har jeg Odd Klippenvågs siste novellesamling her, den er jeg spent på. Har ikke lest noe av ham før..

      Slett
    2. Han er en av dem jeg vil lese i høst. Fikk boken overraskende tilsendt etter at jeg skrev en sak om hvorfor man bør lese flere noveller. Lurer også på Øyehaug sin, Karine Nyborg og Vidar Kvalshaug.

      Ser at du leser Wiik sin nyeste. Spent på hva du vil mene om den.

      Slett
    3. Øyehaug sin har jeg også lest, synes den var sånn middels, noe likte jeg, noe jeg likte mindre.
      Kvalshaug og Nyborg har jeg ikke kikket på enda, får ta en titt på dem når jeg er ferdig med de jeg har tenkt å lese. Har lyst til å lese Frode Grytten sin siste også.
      Har du lest Nikolaj Frobenius sin novellesamling Alle mine demoner? Den likte jeg også veldig godt.

      Ang Skorpionen, så har jeg 100 sider igjen. Jeg synes ikke den er på høyde med Rekviem og Casanovasyndromet, det blir litt _too much for me. Så langt.
      Har lest din anmeldelse i VG og tipper du liker den bedre enn meg.. Men skrive, det kan han altså, Øystein Wiik. Språket er fresht som bare det..

      Slett