søndag 20. mai 2018

En sang for druknede sjeler av Bernard Minier- fransk uhygge

Bernard Minier som kom som et kriminelt brak i fjor er ute med sin andre bok i en kvartett (skjønt ifølge hjemmesiden er det skrevet flere om Servaz)  om kriminalførstebetjent Martin Servaz og hans kompani i Sør-Frankrike. Jeg rakk ikke å lese denne som påskekrim, men pinsekrim er da heller ikke å forakte.  Boka er tykk, 639 sider med takk og liste, og det trenger man en langhelg til. Skjønt sidene røk avgårde og når jeg kom i siget gikk det fort unna. Likevel mener jeg at boka kan ha vært strammet inn noe.


Historien i En sang for druknede sjeler foregår noen år etter de dramatiske hendelsene i Pyreneene, blant annet i Wargnierklinikken, en spesialanstalt for farlige psykisk syke og forstyrrede individer, hvor Julian Hirtmann, en grotesk og utspekulert seriemorder greide å rømme fra i forrige bok. Etterforsker Martin Servaz ble dypt rystet av saken og han fortsatt er på rømmen er noe han ikke greier å slappe av med.
I denne boka befinner vi oss fortsatt i Sør-Frankrike. Servaz jobber fortsatt i politiet i Toulouse, men Irene Ziegler ble degradert etter tjenesteforsømmelser og jobber med litt enklere kriminelle forbrytelser i Auch. Det er litt kjedelig for henne og hun savner noe mer spennende å ta fatt på. Som en slags hobby har hun samlet på all informasjon om Julian Hirtmann og hans kriminelle meritter.

I den lille fiktive universitetsbyen Marsac blir en kvinnelig professor drept på brutalt vis. Bundet, druknet i badekaret. Hun var en vakker og attraktiv, utradisjonell lærer i tredveårene ansatt på eliteuniversitetet som Servaz i sin tid studerte litteratur og hvor hans datter Margot nå går. Den hovedmistenkte er sønnen til Servaz sin gammelkjæreste Marianne, Hugo. Han var i hagen til den drepte og satt neddopet og forvirret ved bassengkanten hvor flere dukker fløt i vannet. Hen benekter sin skyld, mener han ble neddopet og at han ikke husker noen ting siden da han forlot en lokal pub under en fotballkamp kvelden før.
Servaz blir oppringt av mora Marianne om han kan hjelpe til i saken siden hun mener at Hugo er uskyldig satt i varetekt, men ligger tynt an.
Servaz jobber i et annet distrikt, men får kranglet seg til å ta saken, men under visse vilkår og oppsyn.

I CD-spilleren til den drepte Claire, lå en CD med Mahlers musikk. Servaz fikk frysninger. Låten er en melodi som har visse referanser til Julian Hirtmann. Hirtmann og Servaz er begge to lidenskaplige elskere av Mahler, et tema de snakket om da han var innlagt på Wargnierklinikken.
Kan Hirtmann ha noe med med drapet å gjøre? Flere hentydninger dukker opp, men det er lenge bare Servaz som tror at han befinner seg i nærheten. De andre er overbevist om at unge Hugo er den skyldige, helt til en lokal lovende politiker viser seg å ha hatt et forhold til den drepte.

Det er mye som skurrer og mange personer involvert. Servaz får hodebry med alle trådene som spriker i alle retninger. I tillegg dukker det varme følelser for Marianne til overflaten, samt mange gamle minner fra studiedagene, en professor på universitetet, Van Acker, som den gang var Servaz sin beste venn og rival får også en rolle i saken, samt noen ungdommer som oppfører seg merkelig og har en forening de kaller Sirkelen.
Servas blir også bekymret for sin datter Margot siden han føler at Hirtmann lusker i buskene og får henne overvåket.

En sang for druknede sjeler er en megaspennende kriminalroman, som sist, men jeg synes den er litt mer rotete enn Hvis helvete var av is.  Grunnen er en prolog og noen mellomspill underveis i boka, med en kvinne i et slags gravkammer som blir holdt fanget, dopet og voldtatt en gang i uka. Hva har dette med saken å gjøre? Vi skjønner jo at det har det, men hva tar det sin tid å finne ut av. Egentlig er det et slags sideplott, men som på en eller annen måte snirkles inn i historien. Etterhvert ante et meg hva det dreide seg om, men jeg synes likevel det var en rar måte å gjøre det på, og tidsmessig synes jeg det ble litt merkelig.
Det er også noen overganger i en del kapittel som kom veldig kjapt på, og det er ikke like gjennomført i hele boka. Litt ujevnt med andre ord. Jeg synes også det er  en del unødvendige gjentakelser som kunne vært droppet. (Med det hadde man kanskje fått ned sideantallet med 100-150 sider)
Dette var kritikeren.

Ellers synes jeg at Minier stort sett skriver fantastisk godt. Det er spennende og drivende nok til at jeg aldri, tross innvendingene, tenkte på å legge fra meg boka. Jeg ville lese mer og mer... Hirtmann ligger hele tiden under og skaper uhygge. Mye har nok med karakterene å gjøre. De er mange, men de er interessante som bare juling. Og det er en del kostelige scener her, spennende, rå, ville. Overdrivelser? Jaha, men det er da underholdning. Og det gjøres godt. Jeg gleder meg allerede til neste episode!

Andre bloggere:
Marianne, Tine, Heartart, Elise Cathrin, Bjørnebok, Hverdagsnett


Foto: Aschehoug


Bernard Minier: En sang for druknede sjeler, 639 s
Aschehoug 2018
Leseeksemplar

14 kommentarer:

  1. Oisann - er den enda mer rotete enn den første som jeg nylig har lest, og jeg hadde en del å innvende på den. Har den der liggende i lyd også - men jeg tror jeg lar den ligge en stund til enda. Ikke lyttet ferdig Madonna i pels helt enda - (fordi gåturene mine i det siste har vært sammen noen, og da får jeg ikke "lese-tiden" min, vel, som oftest vanskelig å få både i pose og sekk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan godt hende den blir for mye - i en lydbok. Jeg synes ikke den første boka var rotete i det hele tatt, så det spørs hva du vil synes om denne.
      Madonna i pels har jeg liggende, i papir.

      Slett
  2. Pinsekrim er ikke å forakte :) Nå fikk du meg til å angre på at jeg ikke kjøpte bok 3 i London, den eneste av de 6 bøkene på handlelisten jeg ikke gadd finne frem til (tenkte jeg hadde shoppet nok...)
    Marianne likte den i alle fall godt, og jeg skal lese den, men venter på den norske versjonen (kanskje vi kan håpe på en litt kortere utgave?)
    Fortsatt god pinse fra Gatwick!

    SvarSlett
    Svar
    1. Foretrekker den norske versjonen jeg også. Håper de oversetter den neste snart.:) Det er vel den her som er nummer tre- den er ca like lang: https://bernard-minier.com/en/roman/neteins-pas-la-lumiere/

      Fortsatt god pinse til deg Englandfarer.:)

      Slett
    2. Faktisk er den nesten 50 sider lengre..

      Slett
    3. Er det noe nødvendig fortsettelse i de der da?

      Slett
    4. Nødvendig og nødvendig fru Blom.;) Det er jo en karakterdrevet serie, så ønsker man å følge karakterenes utvikling så er det jo det. Jeg synes det er mange interessante karakterer her, som Servaz selvfølgelig, datteren Margot som vi ble bedre kjent med nå, Irene Ziegler, kollegaene Vincent og Samira, samt Julian Hirtmann som nok vil komme tilbake i neste bok og neste deretter... samt en person til (uten at jeg vil røpe navn, da det knyttet til plottet i denne boka)

      Servaz ble vi mye bedre kjent med nå også. Vi fikk mye bakgrunnshistorie, om familie/oppvekst, studietid, mørket i ham..
      Jeg tror (har lurkikket på hjemmesiden) at i neste bok er han innlagt på psyk pga depresjon etter hendelsene og alt det virvlet opp i denne boka. Depresjon er også et undertema i denne boka, og særlig på slutten skriver Minier sårt og godt om dette knyttet til en av karakterene.
      Tidligere i boka er det også noen filosofiske betraktninger rundt meningen med livet, er det verdt å leve? - selvmord som utvei- knyttet til en svært plaget ung sjel.

      Jo, jeg synes disse bøkene så langt rommer mye som gjør de verdt å følge.

      Slett
  3. Husker at "Hvis helvete var is" var godt likt blant dere som leser mye krim når den kom ut,jeg fikk også den tilsendt uten at den har blitt lest. Kjekt at boken falt i smak til tross for noen innvendelser på veien, men bevares en bok kan være god selv om den ikke er helt topp hele veien. Ønsker deg en fin kveld og jeg er spent på hvordan du kommer til å like Madonna i pels.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den var det. Jeg ble helt bergtatt av Helvete var av is. Blant mine top tre krim i fjor.
      Noen bøker tåler sånne innvendinger, og blir gode leseopplevelser uansett, selv om de hadde blitt mye bedre med en del mer skarp redaksjonell hjelp. Virker som det gikk litt fort i svingene i denne boka.

      Takk for det Beathe og i lige så.Tenker å få unna et blogginnlegg til før jeg starter på og slapper av med Madonnaen. Henger etter med tre bokinnlegg, og en dunge reiseinnlegg- men sistnevnte får vel vente en stund til.

      Slett
    2. Kjenner til det der, finvær og lesing ute resulterte i at jeg plutselig hadde tre bøker jeg skulle ha skrevet om og det tok nesten hele dagen i dag så nå skal jeg endelig sette meg ned å lese litt. Liker ikke legge ut flere innlegg på èn dag men det får stå sin prøve denne gangen- det var bare godt å få det vekk.

      Slett
    3. Ja, det er noe herk.. Jeg liker ikke å ha slike hengende over meg, liker best å få det unna fortløpende, men det er ikke alltid det passer. Hadde tenkt å legge ut planlagte innlegg noen dager fremover- men det skar seg med noe i forhåndspubliseringen av Ferrante, så da ble det to innlegg i kveld.. Det får bare være slik noen ganger.
      Godt å få de vekk uansett, som du sier..

      Slett
  4. Flott omtale - enig i hvert eneste ord!
    Takk for link!

    SvarSlett
  5. Gasp til flere innlegg om dagen.
    (skjønner ikke at dere får det til -)

    Gasp også til at du slår et slag for kronologien!

    Ellers har jeg ikke annet å si enn at jeg også gleder meg til treern. Kanskje blir det juksing (engelsk), men skal prøve å holde meg. Er jo ikke sånn at man ikke har annet å lese...

    SvarSlett