Madonna i pels av Sabahattin Ali - en utrolig trist roman

Madonna i pels er en utrolig trist roman, men den er vakkert skrevet i en melankolsk tone. Til tider synes jeg den var hakket i tristeste laget. Det var liksom ikke ende på tragedier for hovedpersonen. Romanen kom ut i Tyrkia i 1943, fem år før forfatteren ble drept mens han forsøkte å flykte fra landet som politisk dissident.  Romanen er nå gitt ut på nytt som en gjenoppdaget verdenssensasjon, ifølge forlaget, og har ligget lenge på bestselgerlisten i Tyrkia.

Innledningsvis treffer vi en ung mann som er nyansatt på et kontor hvor han oppsøker bankkunder blant annet. Han forteller om en eldre kollega; Raif Efendi, en svært stillferdig mann som ikke har særlig kontakt med de andre, og som blir dårlig behandlet. Fortelleren begynner å undre seg over hvorfor og greier å få en viss kontakt med ham. En dag blir den eldre mannen syk og borte fra jobben i flere dager. Den unge mannen bestemmer seg for å besøke ham, og blir sjokkert over hvordan han bor og lever sammen med en storfamilie som ikke viser han noen form for respekt. Nå er de lei seg fordi Raif ikke kan gå i butikken for dem, og gjøre andre ting. Kun den eldste datteren viser en form for bekymring og tristhet.
Raif er mer syk enn han ønsker å innrømme og dør. Like før han dør henter kollegaen tingene hans på kontoret og finner en notisbok som han tar med. Etter først å ha nektet, han vil helst brenne boka, får kollegaen lov til å ta med seg notisboka for å lese den.

Heretter er det Raif sin historie vi får fortalt gjennom hans egne ord i notisboka.
Som ung mann fikk han penger av sin far fabrikkeieren til å reise til Tyskland- Berlin - for å gå i lære så han kan ta over farens såpefabrikk i Tyrkia.
Raif er en følsom ung mann, en skjør kunstnersjel, som sliter med å finne seg tilrette i tilværelsen. Han driver mye dank, og kommer ikke helt i gang med den læretiden.
Han går en del på kunstutstillinger, for kunst interesserer ham til en viss grad. Litteratur også.
En dag ser han et maleri av en ung kvinne som han blir enormt fascinert av.  Han kommer igjen og igjen og kan se på bildet i timesvis. Så kommer dagen hvor han blir han tilsnakket av en ung kvinne mens han studerer maleriet. Det er henne; kunstneren, men han kjenner henne ikke igjen.
Han er betatt, forelsket  i et bilde og en dag etter en våt tur på byen ser han en kvinne som ligner henne på maleriet. Han er helt sikker på at det er henne. Han greier etterhvert å finne henne.
De får kontakt, den sjenerte tiltaksløse Raif tar til mot, og de oppnår en kontakt som fører til et spesielt vennskaps- og kjærlighetsforhold. Men kan det vare?

Nå vil jeg ikke røpe mer.

Det er vakkert og inderlig skildret, men samtidig også veldig trist. Raif har en tendens til å bikke over i det depressive og selvmedlidende mer enn sunt er.  Historien om Raif er også historien om et menneske som mistet livsgnisten, om fatale feiltolkninger man kan gjøre når man er i en sånn negativ tankespiral som Raif ble da han var nedfor og grublende. Han levde lykkelig og lidenskaplig den tiden han var sammen med Maria, men ellers ble det bare et sorgens kapittel på alle plan. På bakgrunn av hans historie i notisboka, er det mulig å forstå hvorfor han ble som han ble som arbeidstager/kontorist og familiefar.

Men tross alt dette er det en medrivende roman, som jeg leste omtrent i ett strekk. Jeg ville jo vite hvordan det gikk med Raif og Maria, som hun het. Anbefaler den gjerne videre.

Andre bloggere:
Beathe, Kleppanrova

Om forfatteren (sitert fra forlagets omtale):

Sabahttin Ali (1907-1948)  ble født i den ottomanske byen Egridere (nå Ardino i Sør -Bulgaria). Ali var politisk dissident og virket som lærer, forfatter og journalist. To ganger ble han fengslet for sitt politiske syn. I 1948 ble han drept på den bulgarske grensen da han forsøkte å forlate Tyrkia. 

Foto: Aschehoug

Sabahattin Ali: Madonna i pels, 224 s

Aschehoug 2018

Leseeksemplar