torsdag 3. september 2015

Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen: Fornøyelig!

Jeg var spent på Den grenseløse siden den har fått som forskjellige kritikker. Mange har likt den, andre synes den er noe av det svakeste de har lest av Jussi. Noen synes til og med den var kjedelig. Men det synes altså ikke jeg. Jeg koste meg veldig med Den grenseløse, Jussi Adler-Olsens 6. bok om Carl og co.


Romanen handler kort fortalt om et drap på en ung jente med navn Alberte, på 70-tallet. Hun ble funnet påkjørt i et tre, og saken ble henlagt som en ulykke. En kollega av Carl Mørck trodde ikke det var en ulykke og ga aldri opp å finne svaret på mysteriet.  Like før han døde ringte han til Carl og ba ham se på saken. Carl brydde seg ikke om det akkurat da, men gjorde helomvending da kollegaen skjøt seg under en seremoni hvor han skulle takkes av tjenesten og gå over til pensjonisttilværelsen. Carl, Assad og Rose skjønner også snart at det er noe muffens med ulykken, og leter iherdig etter spor. De føres til en mann som het Frank, en hippieaktig fyr med en lidenskap for gamle kulturer som tilba solen. Han skulle ha hatt noe med Alberte å gjøre. I tillegg foregår det en paralellhistorie hvor en kvinne med navn Pirja og hennes mann Atu som driver et alternativt senter, også driver med noe muffins. Jenter forsvinner. På et tidspunkt blir Carl og co oppmerksom på dette senteret etter lang søking gjennom alternativmiljøer og andre miljøer.

Det var deilig å lese Jussi Adler-Olsen igjen. Det er noe godt, kjent og kjært med disse bøkene om Avdeling Q. Humoren sitter løst, typene er fortsatt gode, og Carl, Assad og Rose er veldig tilstede i Den grenseløse, i motsetning til i Marco-effekten der det tok sin tid før de kom på banen. Jeg synes også Jussi balanserte fint stoffet om alternative miljøer. Det skinner jo gjennom en stor skepsis her, men ikke bare. Ikke alt blir latterliggjort. Hypnoterapeuten de oppsøker får faktisk honnør av Carl selv om han er ytterst skeptisk til det hele. At de blir så dårlige etterpå virker dog rart. Ut fra min kjennskap til hypnoterapi skal man ikke bli det på denne måten. Men det kan jo hende akkurat denne mannen kjørte litt vel kraftig. Og et sånt senter som beskrives i boka med stormannsgale karismatiske ledere finnes nok.. De kan være farlige, sekteriske, som alle sekter kan være. De som mener de besitter den eneste sanne riktige lære..
Slutten er temmelig heftig . Det som skjer der, samt noen episoder tidligere, kan i alt minne om  slutten på Shakespeares Hamlet. Jeg så Hamlet i går, derfor sammenligningen, den bare slo meg… Jussi Adler- Olsen har blitt kalt overdrivelsenes mester med denne boka, og det kan jeg forsåvidt være enig i. Men mange har gjort lignende før ham, det er en  tråd bakover her til de gamle klassikerne faktisk.

Det er mange som har blogget om denne boka. Her er noen :
Beritbok, Bokbloggeir, Tine

Ellers kan du lese mer her på Bokelskere


Jussi Adler-Olsen: Den grenseløse, 564 s
Aschehoug 2015

Kilde: Lånt på biblioteket

14 kommentarer:

  1. Oi, der minnet du meg på en bok jeg ser jeg har liggende, i lyd, nå må jeg huske å lese den - jeg ser du likte den.

    SvarSlett
  2. Det var godt å høre at Adler-Olsen har funnet tilbake til tråden før Marco-boka. Den likte jeg dårlig. Ble veldig glad i tre av de første fire bøkene, men det dabbet kraftig av med Marco som lavpunkt. Jeg må nok få lest den grenseløse nå. Overdrivelser kjøper jeg glatt om humoren og fokuset på Q er tilbake. Lyd ja. Kanskje jeg lese den på lyd ja! Ligger ikke på Storytel ennå ser jeg, men de andre ligger der så jeg får smøre meg med tålmod :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp ! Mye mer Q enn i Marco. Jo den finnes på Storytel på svensk . Jeg lasta den ned derfra , men rakk ikke å lytte før jeg fikk papirboka .

      Slett
    2. Orker ikke lydsvensk..da er jeg sporenstreks på Saltkråkan,og det takler jeg ikke :)

      Slett
    3. Ok , sånn var det med deg ja Marianne ;) og så fint som svensk tale er ...😮

      Slett
    4. Det er Lydbokforlaget små har denne, så da trur jeg ikke den kommer på Storytel. Hørte den som lydbok for ei god stund sida, og sjøl om jeg mener å huske at jeg likte den, husker jeg fint lite av den nå- det betyr kanskje at det er en helt grei krim?

      Slett
    5. Ok, så den er på norsk der ja..

      Slett
  3. Åh, har fremdeles kun lest de 3 første bøkene men nå fikk jeg lyst til å komme i "Jussi-humør" igjen. Men bøkene ligger her igjen og jeg får vel bare komme meg gjennom et par halvdårlige bøker i serien, skal jeg høre på ryktene, men så er det godt å vite at han er "tilbake" her i denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes Ingen av bøkene hans er dårlige jeg Beathe, selv om noen fenger mer enn andre. Og slik er d vel . Ta dem frem igjen , du skal se det blir et gledelig gjensyn :)

      Slett
  4. I mitt univers har bøkene hans overgått hverandre helt til denne her, som absolutt ikke falt i smak. Jeg syntes den var treg og kjedelig. Marco-effekten likte jeg godt. Husker det tok litt tid å komme inn i den, men det er en av de bøkene som har festet seg, og jeg tenker ofte på Marco når jeg ser tiggere av sigøynerslekt på gaten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei og nei Tine. Er det nå jeg skal bli fornærmet? ;) nei da, hver sin smak , selv om vi er uenige :)

      Slett
  5. Har bare lest en bok av ham så langt og det er "Kvinnen i buret", men kanskje jeg skal lese flere av ham for jeg likte den godt:)

    SvarSlett