søndag 26. juni 2016

Fullstendig bortkommen i De bortkomne av Marlen Ferrer

Mexico er stedet De bortkomne befinner seg i. Marlen Ferrer (f. 1973, norsk, født i Barcelona) debuterte med denne romanen i fjor, til blandede kritikker. Det tok litt tid før jeg kom inn i handlingen og fikk karakterene under huden, men da jeg gjorde jeg leste jeg i ett strekk til jeg var ferdig og det som hadde vært av litt småmørk natt hadde snudd til en lysere natt.

Selvfølgelig liker jeg å lese om Mexico. Men dette var ingen feelgoodroman, så det er sagt.
Romanens Liv, 39, akademiker fra Oslo, reiser til Mexico City på et oversetterstipend. Hun skal oversette en roman av den meksikanske forfatteren Rubio Goya.
Hun er ganske lei av akademikerlivet og alt det andre i Norge.
Hun leier rom i et hus hvor hun treffer Skye og Tim fra USA, et gammelt hippiepar på ca 70. De treffes om kveldene på baren i strøket som heter Los perdidos, De bortkomne. Hun blir også kjent med Laura og Carlos, som hun havner til sengs med etter en fuktig aften på byen.
Alle disse fire får en sentral plass i livet til Liv. I tillegg utvikler Liv et forhold til den 15 år yngre bartenderen Uriel, en vakker og god gutt. 

Mye av romanen dreier seg om festing og sex. Det drikkes mescal, tequila, Corona, Sol og det røykes marihuana, og snortes kokain. Trekantsex, lespesex, heterosex.  Liv blir med på notene og virker ikke ha så mange motforestillinger, bortsett fra da hun og Laura havner oppi en særdeles vanskelig situasjon. De drar på tur med ei jente til Solpyramiden i Teotihuacan, hvor jenta faller ned og ligger livløs med hull i hodet.  Laura mener de må springe fra åstedet, fordi politiet og fengsler i Mexico ikke er å spøke med. Liv vil bli igjen og hente hjelp. Dette moralske dilemmaet sliter Liv med lenge. Laura skal vise seg å skape mye trøbbel for Liv. Hennes ektemann er en sykelig sjalu mann med lange armer og store folk med øyne overalt. Han er rik, involvert i eiendomssalg og musikkbransjen og huser El Robo, en veldig populær meksikansk rappegruppe i sin stall, som også Uriel digger. Liv blir overvåket.

Ytre sett kunne dette blitt en slags kriminalroman eller thriller, men den er ikke det, selv om den har trekk av det. Forfatteren fletter inn en del refleksjoner, det er på en måte også en eksistensiell roman. Hun virker desillusjonert. Liv er lei av livet hun forlot, hun vil leve på en annen måte, og hun treffer også mange andre i samme situasjon. Både i baren i Mexico City, men også på en tur til Oaxaca hvor hun treffer forfatteren hun oversetter, samt i Puerto , en ferieby ved Stillehavet. Det er også flere litterære referanser. Liv er belest, hun har lest Dovstojevski (pussig at Dostojevski dukker opp i de fleste bøkene jeg leser for tiden, siden jeg nå straks lese Forbrytelse og straff. Det er sikkert for å minne meg på at jeg må lese den, og det skal jeg nu)  og andre klassikere, hun er akademiker, og det er ikke Uriel. Liv tror han kommer fra et hus med blikktakk, fordi han har vokst opp med en enslig mor. Fordommer. Spenningen i dette forholdet er også et tema. Hva er hun for han og han for henne? Er det liv laga? Liv tror ikke det, og han føler på det.

Jeg brukte som sagt en del tid i starten på å komme meg inn i romanen, men leste videre og ble fascinert, selv om ble litt lei av all festinga  (herregud så slitsomt, det var alltid en øl, og ofte fest. At ungdommen orket, ja, men Liv og de gamle hippiene?) og seksuelle skildringer, (må det bli så mye? Må det bli så direkte og rått? Jeg synes ikke det er nødvendig for å fortelle en god historie rett og slett) Og det er noe med skrivestilen til Ferrer som jeg trengte litt tid for å venne meg til.
Men det ble riktig så spennende etterhvert. Fordi hun har noen etter seg. Og trist.

Jeg har lest noen anmeldelser i ettertid, og advarer om at noen spoiler alt for mye, som feks LittKritikk sin. Ikke les den før dere har lest boka.

Blant bloggere har disse lest boka:


Marlen Ferrer: De bortkomne, 296 s
Gyldendal 2015
Kilde: Lånt på bib

Viva Mexico! (har jeg fortsatt lyst til å dra dit? Ja. Neste gang blir det Mexico City og Stillehavskysten) 





Xenote med masse turister i Mexico (Yucatan) Foto: Anita Ness





14 kommentarer:

  1. Jeg er helt enig med deg! Jeg tror at boken hadde vært bedre om det ikke var så mye knulling hele tiden for jeg syntes at resten av den lille handlingen druknet i disse stadige beskrivelsene av all sexen hun hadde. Det som skjedde på den fjelltoppen hadde jeg vanskelig for å tro på husker jeg.
    Det er forsåvidt greit nok at man som godt voksen dame ønsker en litt annen livsstil enn det man har hatt tidligere, men på en måte syntes jeg at dette ble litt for drøyt og egentlig lite troverdig.
    Du har skrevet en fin omtale av denne boken, jeg gadd ikke engasjere meg noe særlig når jeg skrev omtale, tusen takk for link forresten! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det ble veldig unødvendig, og jeg synes også det ødela en del. Man kan lure på hvorfor forfatteren gjorde det? For å pirre? For å få lesere som liker slikt? At de hadde sex er greit nok slik de levde, men ikke at det ble utbrodert som i et hvilket som helst sexblad og sexbok..

      Troverdig tenker jeg det kan være. Jeg kjenner godt voksne folk som sikkert kunne ha henfalt til dette livet..
      Selv hadde jeg virkelig ikke orket all den festinga dag ut og dag inn.

      Ang det du kaller fjellet, så var det en pyramide. Jeg har gått opp på flere slike pyramider i Mexico, på Yucatan, og jeg kan love deg at en del av dem er veldig høye og bratte, og at man godt kan falle ned å slå seg ihjel hvis man ikke er forsiktig. Jentene var dopa, og jeg tenkte; herregud, noe så dumt..
      Så troverdig, ja.

      Takk for rosende ord Beathe.:)

      Slett
    2. Pyramide var det selvfølgelig,jeg syntes det var rart at de stakk fra åstedet på den måten de gjorde-men så kunne det nok fått katastrofale følger for dem om de hadde blitt tatt av politiet så kanskje de gjorde rett i det de gjorde.
      Nei,en slik festing hver eneste dag hadde jeg nok ikke orket jeg heller, men sånn er det vel når hun skulle ta igjen en tapt ungdomstid?

      Slett
    3. Ja, det kan du si.. sett med norske øyne, og det var vel problematisk for Liv også. Men Laura visste vel mer om hvordan det fungerer der, og det er sikkert en risiko, mye styr, de ville kanskje bli mistenkt for noe kriminelt osv, eller kanskje var hun like redd for sin mann? Hva ville han gjøre hvis han fikk vite om dette og at kona kom under politiets søkelys? med dop i veska og kroppen? Skjønt han hadde kanskje kunne betalt henne ut av det.. Hvem vet.
      Ja, du har rett angående festingen, hvis det var ungdomstid hun hadde mistet, eller så kan det godt være en reaksjon på å være nyskilt, og det å nettopp slippe fri fra alt ansvaret og forpliktelsene..

      Slett
  2. Ser ut for at sex er in for tiden.. i bokform that is :) Jeg kjenner jeg blir litt matt av slike bøker. Trenger vi alle detaljene? Jeg husker jeg leste Jens Bjørneboe's Uten En Tråd for ca 30 år siden. Det holdt allerede da, selv om den boka faktisk både var forsiktig (sett med dagens øyne) og hadde et mål og en mening oppi all knullinga. Jeg leste boka ene og alene fordi den ble dømt som utuktig skrift i Oslo byrett 29.6.1967 - for nokså nøyaktig 49 år siden. Nysgjerrig var jeg dengang som nå, men jeg syns det tar helt av. Fifty Shades, Calendar Girl, spekulasjon og nå Marlen Ferrer. Tror jeg står over denne, selv om omtalen faktisk fristet til lesing :) Når det er sagt så var jeg rimelig klar på fest dengang da jeg var nyskilt, men tror nok at partystilen til Liv og Laura var noe annerledes enn min :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig ang Uten en tråd. Husker godt den, og at jeg leste den mest som en kuriositet fordi den var forbudt i sin tid. Jeg elsket dessuten bøkene til BJørneboe, men denne var jo helt annerledes, og noe han gjorde for moro skyld har jeg skjønt.
      Ja, kunne de bare holde all den sexen til bøker ala Fifty shades så visste vi hvor vi hadde den. Btw- les boka likevel, og skum over sexskildringene. Det går an det og.
      Ja, man er mer ute på byen som nyskilt, det var jeg og, i midten av tredveårene, men nivået her, er som du sier, litt annerldes,,, men så hadde ikke Liv en fast jobb å gå til hver dag heller..

      Slett
  3. Kjenner at dette ikke er boken for meg, selv om romaner fra Mexico alltid er spennende å se nærmere på. Blir helt utslitt bare av å lese om at du har lest om all den festingen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe.. ja, man kan bli utmattet av mindre.

      Slett
  4. Tror faktisk jeg likte denne. Ihvertfall litt.
    Hmm, ok måtte klikke egen link for å finne det ut, og ser nå at jeg var ambivalent, mye ull og lite sau, men at stemningen var god, og alt som behøvdes var litt mer storyline. Det var da ikke så verst?

    (jeg ser dere, som nyskilte, trettiåringer, ravende, hojende, i mexico...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo , du gjorde nok det, blandet som også jeg hadde det. (Hehe- nyskilt i Mexico .. Lystig bilde. Rart når man ser tilbake: var nok mer i festmodus den gangen , mer sugen, orket mye mer , så ble jeg lei og i dag er det ikke særlig aktuelt , annet enn en pubtur en gang i blant. D er vel livets gang)

      Slett
  5. Interessant å lese omtale, og lese kommentarene etterpå. Skjønner at bok fra Mexico må være rett i blinken for deg som har vært der. Jeg velger den bort, mest på grunn av at jeg har så mange andre som venter. Ønsker deg en fin sommeruke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja , bøker på vent er d vel nok av her og der 😄

      Slett
  6. Den har jeg notert meg, for litteratur fra sør- amerika liker jeg. takk for tipset!

    SvarSlett