onsdag 14. september 2016

Elven av Roar Ræstad - en meget god oppfølger av debuten Sovende hunder

Historiker og lektor Roar Ræstad debuterte i 2014 med krimromanen Sovende hunder fra 2.verdenskrig i Trondheim. Han fikk god kritikk for debuten. Selv likte jeg den også godt, selv om jeg så forbedringspotensial (det skulle vel bare mangle av en debut egentlig) . I Elven møter vi igjen politibetjent Gabriel Navarseth og hans kolleger på kammerset og i Statspolitiet.  Det er alltid spennende å lese en andrebok i en serie, og Elven innfridde skikkelig.


Liket av en ung pike blir funnet i Nidelven høsten 1942. Hun holder et Narvikskjold i hendene (en tysk utmerkelse). Politiet har svært lite å gå på av spor, og Sikkerhetspolitiet fatter også interesse for etterforskningen. Gabriel Navarseth samarbeider med Statspolitiet som før, men jobber også  hemmelig for motstandsbevegelsen.
Hans gamle forlovede Rakel fra ungdomsårene dukker også opp i Trondheim, og Gabriel må face gamle følelser, samt en stadig mer truende situasjon da nazistene strammer grepet. Rakel er jøde, og det viser seg å bli utfordrende nok, samt at det kommer frem at hun har en forbindelse til jenta som er funnet drept.

Politiet leter i alle retninger og Gabriel blir satt delvis tilside i etterforskningen når han må bistå Nasjonal Samling i en forsvinningssak. Gabriel føler seg også motarbeidet av noen kolleger, og han, som de fleste andre,  kan ikke helt vite hvem som er ens venner og fiender i disse tider.

Det er temmelig nervepirrende  å lese hvordan Gabriel stadig balanserer på en knivsegg, ved å ha kontakt med tyskerne og i tillegg være spion for motstandsbevegelsen. Han har farlige møter med en viss Liv, og slik situasjonen etterhvert tilspisser seg har han ingen grunn til å føle seg trygg.

Jeg synes det er mye som skjer i denne boka, det er spenning på mange plan fra første side. Det gjør derfor ikke noe at de ikke kommer særlig videre i etterforskingen før på slutten av boka. Jeg hadde ingen anelse om hvem som kunne være gjerningsmann før helt på slutten, da Gabriel selv skjønte lunta.

Miljøskildringene er veldig gode, og hovedkarakterene er interessante typer. Ekteskapet til Inga lunker og går, men mer tilstede for henne er nok ikke Gabriel i denne boka. Det er fortsatt noen løse tråder her som kan bringes videre i neste bok, både i forhold til Inga, Anna Rohne og Rakel. Også hans bror Elias er med i Elven og har en viktig rolle.

Alt i alt en veldig god krim, som fløt godt språklig, samt at den både var spennende og interessant.  Jeg håper mange flere der ute får øynene opp for Roar Ræstad eminente krigskrim. Dette lover bare godt for fortsettelsen.

Min omtale av Sovende hunder



Roar Ræstad på kriminell vandring i Trondheim i vår hvor han snakket litt om bøkene og Trondheim kriminelle historie. (foto: Anita Ness)


Roar Ræstad: Elven, 344 s
Vigmostad og Bjørke 2016
Kilde: Anmeldereksemplar




4 kommentarer:

  1. Bra du ikke røper for mye, Anita - jeg ligger i start-gropen med denne. Gleder meg til den. Ser du har en fin "konklusjon"

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vil ikke røpe for mye, var litt usikker på om jeg skulle nevne de løse trådene- men det får stå sin prøve. Det er jo to år siden forrige bok, og hukommelsen er en skjør sak..
      Likte boka veldig bra!

      Slett
  2. Kjempefin omtale Anita! Alltid gøy med bøker fra ens egen by, selv om det denne gangen er lagt til lenge før du ble født :) Litt løse tråder tåler vi, så lenge handlingen ikke røpes, og det gjør du jo ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine.:) Ja, vi trenger nye krimforfattere i Trondheim nå, det har vært en tørke en stund fra Kim Småge, Fredrik Skagen og de andre som har skrevet krim dann og vann. Helt til Jørgen Brekke kom, og for et par år siden Roar Ræstad og Jan Boris Stene. Vi har også Knut Braa, men han har jeg bare lest en bok av.
      Kanskje fint at noen løse tråder enda henger i lufta så får man mer å spinne på..?

      Slett