Espedal bruker mindre ord enn Knausgård, og får sagt mye. Året skrives i en spesiell stil, prosalyrikk på en måte. Det er mye poesi her. Romanen har sin egen rytme og det er en fordel å finne rytmen for å få utbytte av boka. Derfor brukte jeg kan hende mer tid på denne en jeg ellers ville gjort med en roman på 200 sider og med mye luft. Her er så mange fine formuleringer, en fin ordlek, rytme, og mye som må fordøyes litt før man går videre.
Jeg har bare lest en Espedalroman tidligere, Imot naturen. Den likte jeg godt og ville lese mer Espedal. Året er litt annerledes, selv om den tar opp mye av det samme; kjærlighetstapet, drikkingen, sovingen, reisingen.
Det er noe veldig sårt og lidende over romanen, alt dreier seg om kjærlighetssorgen etter at Janne forlot ham. Fire år siden, enda alene. Som sin far greier han ikke å finne noen ny når han fortsatt elsker den han mistet.
Han drikker mye Espedal, og i sorgen enda mer.
Da hun gikk/ble jeg liggende/syk/søvnløs på kanten av/sammenbrudd senere/sov jeg/en lang søvn jeg gjorde ikke annet/enn å sove/sov bort dagene/drakk bort nettene/i et år som het; sove bort drikke bort dagene. (s.48)
Han er i Frankrike i starten av boka. Han liker ikke å fly, han takler ikke alle de menneskene så tett på seg og får angst.
Jeg er/flere ganger i løpet av en flyreise/like ved å besvime/eller få et anfall....(s. 98)
Han er inne på mye i løpet av Året. Spesiell sterkt synes jeg "kapitlet" (det er ikke vanlige kapitler her, boka går stort sett ii ett) hvor han og faren er på cruise. Tomas tenker på alle flyktningene som har druknet i havet rundt dem, mens de heldige mennesker lever i luksus på en cruisebåt. Og middagene de har sammen hjemme. Tomas som nekter sin far å komme på middag hvis han ikke går. Hvis faren kjører bil så får han dra hjem uten middag. Faren trenger å bevege seg. De feirer også Tomas sin bursdag på slutten, flere fornøyelige scener her. Også såre.
Jeg likte Året, og tenker at Tomas Espedal er en av våre veldig gode forfattere som evner å bruke seg selv, utlevere seg, sette ord på det vanskelige i det å være menneske uten at det blir kleint eller for privat på en måte. Men jeg synes ikke dette er noen lystig bok. Den er egentlig ganske dyster, det er mye tanker rundt døden også, særlig på slutten, selv om han kretser rundt døden også tidligere. Heldigvis har han en del humor og det er en del å humre av også gjennom Året.
Bloggere: Året er absolutt vurderbar og aktuell ifm nominering til Bokbloggerprisen 2016
Min omtale av Imot naturen
Anmeldelser:
Aftenposten, NRK,
DN og Bergens tidende har anmeldelser under betalingsmur. Adresseavisen ga Året terningkast 6 10.09.
Kulturbloggen til Guffen
Tomas Espedal: Året, 207 s
Gyldendal 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Flott omtale - jeg vil lese den der tror jeg. Den fikk veldig bra kritikk i Adresseavisen ja.
SvarSlettTakk skal du ha. Ja, spent på hva flere sier om denne, ikke bare avisanmeldere. Håper du leser den Randi. :) I dag startet jeg også på Ræstads Elven, spennende. Måtte legge den fra meg så jeg fikk blogget om Året men den enda var fersk i minnet..
SlettHar ikke begynt på Elven enda jeg. Har heller ikke fått Espedals bok, den har gått meg forbi.
SlettFikk nyhetsbrev og sendte jeg spørsmål om leseeksemplar.
SlettElven lover godt!
Denne har jeg også liggende, men siden jeg har ambivalent forhold til forfatteren trekker det ut. Vet nok og føler jeg forberedt etter din omtale, så jeg må se å få fingeren ut. Bokbloggpris altså? vi får se...
SvarSlettJa, jeg er veldig spent på hva du synes om denne Tine. Håper du legger det ambivalente tilside - og leser med åpent sinn.;)
Slett(Tenk deg prisutdelingen da.. Kanskje dere to reiser med samme toget også? dele et glass i restarantvognen feks- tihi ?
Nå er du morsom på kanten til det burleske Anita :) Lover å knekke åpent mitt sinn og stryke mannen med hårene :)
SlettTihi, trønderrampen slår til.;) (ser fortsatt for meg deg og Beathe med Espedal på toget til treff)
SlettVet at det kan være vanskelig å være nøytral til en bok hvis forfatteren kommer i veien, men siden du har lest Eneste kan det jo være interessant å se dem i en sammenheng. Jeg tenker også jeg må lese Eneste nå. Leste at Fagerlund har fått kritikk for ikke å mestre det utleverende like godt som Espedal. Espedal skriver bare utleverende om seg selv, ikke om henne på en utleverende måte..
Året er innkjøpt og påstartet. Sålangt elsker jeg den! Vil lese boka før jeg skal "Gå. Eller leve et villt og poetisk liv" sammen med Espedal på Kapittel neste uke :) Man kan si hva man vil om mannen, men forfatteren Espedal har truffet meg aldeles hjemme. Fin omtale, Anita. Nå ser jeg fram til å lese ferdig boka ila dagen/morgendagen.
SvarSlettSå bra! Du er jo Espedalfan, så jeg er spent på din dom. Er ikke denne en del annerledes enn hans andre bøker mht til struktur/stil?
SlettLeste deler av anmeldelsen i Morgenbladet som kalte boken en av Espedals sine svakeste bøker og videre at forfatterskapet hans fortærte seg selv. Ganske negativ altså. Jeg har skaffet meg boken og har bestemt meg for at i år er året Espedal skal leses, så er derfor glad for at du er postitiv. En fin anmeldelse Anita!
SvarSlettJeg måtte inn på Morgenbladet og lese, det endte med at jeg bestilte et prøveabbonement for å komme forbi betalingsmuren. Morgenbladets anmeldelser er alltid omstendelige, noen ganger for mye bruk av fremmedord/faguttrykk.
SlettJeg har ikke lest hele Espedals forfatterskap og har man det er man nok bedre rustet til å vurdere denne boka i en sammenheng slik som han er. Og jeg skjønner at legger man den kritiske - negative siden til kan man lese inn en del i denne boka som patetisk/eller grenser til det, som delvis selvmedlidende sutring, som fragmentarisk- passasjer som skifter i stil, fra løsrevne notater, til langdikt ---
Men alt i alt likte jeg boka, den tok seg stadig opp, man må venne seg til stilen, få inn rytmen, tenker jeg.
Jeg har jo bare lest Imot naturen før, og hvis Haagensen har rett i (subjektivt sett) at dette er den svakeste så har jeg mye tilgode. (og sexskildringene kan han bare kutte ut, det er jeg enig i)
Btw- at en slik bok får varierende anmeldelser kan jeg også forstå, siden den er ganske spesiell. Fra Adresseavisens hyllest og terningkast seks, til Morgenbladets dårlige kritikk er det jo et stykke, og interessant i seg selv. Man må bare lese boka selv og finne ut om man liker den eller ikke.
Og takk for ros.:)
SlettDette er en forfatter jeg lenge har vært nysgjerrig på, så kanskje dette blir høsten jeg må lese Espedal:) Er jo inne i en liten stim med norske forfattere om dagen. 207 sider er jo heller ikke avskrekkende med tanke på alt det andre man bør lese. Skal begynne med Ada av Odd Klippenvåg nå, den er heller ikke veldig tykk. Kanskje det er det man må gå for, for å rekke flest mulige bøker? :)
SvarSlettJeg hadde som lesemål i fjor å lese en Espedalbok særlig etter ar Marianne hadde skrevet så mye positivt om bøkene hans. Så jeg er i gang.. Har også kjøpt meg Gå. eller kunsten å leve et et vilt og poetisk liv.
SlettHar ikke kommet i gang med den, men heldigvis er bøkene hans korte.