onsdag 4. oktober 2017

Begynnelser av Carl Frode Tiller- WOW! For en roman!

Endelig fikk jeg en roman mellom hendene som holdet meg fanget fra første til siste side. Det føles som det er en stund siden. Jeg leste ikke Begynnelser i et jafs, det hadde jeg ikke tid til, og like bra er nok det, tenker jeg. Denne boka kan med fordel leses i porsjoner, både for å holde på lesenytelsen og på grunn av lesefordøyelsen. Som med annet godt.



Namsosforfatter Carl Frode Tiller (nå bosatt i Trondheim med familie) har blitt en meget anerkjent romankunstner her til lands. Han har fått priser i bøtter og spann, helt fra debuten med Skråninga. Hans siste roman før dette var nummer tre i Innsirklingstrilogien, et mektig litterært verk som han har fått mye positiv oppmerksomhet for.

Det er stas når Tiller nå har kommet med en ny roman.
Begynnelser er en enkeltstående roman, en videreføring av teaterstykket med samme navn som gikk på Trøndelag Teater med musikk av Motorpsycho i fjor. Stykket var veldig sterkt, noe av det sterkeste jeg har sett på scene de siste årene. Som i teaterstykket starter romanen med at hovedpersonen Terje har tatt livet av seg. Han ligger på sykehuset med mor og søsteren Anita rundt seg. Han beveger seg ut og inn av livet, virker det som.
Videre i romanen føres vi bakover i tid.
Vi vil forstå; hvorfor gikk det som det gikk med Terje? Hvem var han? Hvorfor tok han livet av seg? Hvem er mor og søster?

Terje jobbet i miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Trøndelag. Terje gikk helt opp i jobben sin, han var dyktig og særdeles dedikert til alle artene i skog, mark og til vanns. Han holdt foredrag om sjeldne arter, om arter som har forsvunnet; både av planter og insekter og dyr. Lange foredrag, selv lærer jeg som leser mye som jeg ikke visste fra før; som at det er regnskog i Trøndelag, og særlig viktig regnskog på Fosen, blant annet. Om slimsoppen som verken er sopp eller insekt, en en art som kan bevege seg meget langt og danne et nettverk av tråder, kjappere enn japanerne greide å lage et metronettverk med lærde ingeniører. Og mye mye mer.
Terje er oppriktig bekymret for naturens ve og vel, klimaforandringene, arter som dør ut mye kjappere enn godt er.  Terje er depressiv av seg, sliter sosialt, sliter med sin egen utilstrekkelig, sliter med mørke i seg, noe han har gjort siden han var ungdom.
Og vi ser tilbake; til et samliv med Turid, far til Marit, en ungdom som kunne bli skikkelig ekkel, en bror som ikke tåler sin søster selv om han elsket henne da de var barn. Søsken som delte felles skjebne med en mor som drakk.

Om dette høres trist ut, så er det jo det. Men romanen er ikke bare trist, den er faktisk ganske morsom også til tider. Jeg lo og humret i alle fall flere steder. Tiller har en underfundig humor, men også en ram sarkastisk humor. Eller han gjør Terje til den store sarkastiske drittsekken, tar det ganske mye ut, men ikke uten at det er en type vi kan kjenne igjen. Jeg får sympati med Terje, tross alt. Han har omtanke for Turid og Marit, for naturen, men lite for seg selv.

Tiller er ram til å skildre det psykologiske spillet mellom mennesker som ikke er så snille med hverandre, så også i denne boka, noe vi får mange eksempler på.

Jeg var nylig på boklanseringen av Begynnelser der Tiller sa at dette faktisk er den lyseste boka han har skrevet. Kanskje er den det, selv om den starter med et selvmord. Det var kanskje tyngre å lese Innsirkling, selv om det emosjonelt kan være tungt å ta innover seg Begynnelser også. Men for all del, dette er stor litteratur, les! Dette er fabelaktig litteratur, den beste norske jeg har lest så langt i år!

Andre bloggere:
Reading-Randi, som også har blogget om lanseringen
Kleppanrova

Mine innlegg om Innsirkling (linker til Innsirkling 1 og 2 samt bokmøter i innlegget)



Carl Frode Tiller i samtale med Siv Gøril Brandtzæg på Litteraturhuset om Begynnelser september 2017 (foto: Anita Ness)

Carl Frode Tiller: Begynnelser, 340 s
Aschehoug 2017
Kilde: Leseeksemplar




12 kommentarer:

  1. Enig Anita, dette er en skikkelig bra bok, han tvinner oss rundt lillefingeren og holder oss i et psykisk trøkk gjennom hele boka.

    SvarSlett
  2. Jeg gleder meg! Og har derfor kun skummet omtalen. Vil helst ikke vite hva den handler om engang. Innsirklingsbøkene var fantastiske, og denne i samme gate? Det må jo bare bli bra! Yes!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det har du all grunn til:) Ikke helt lik Innsirkling akkurat, men stilen til Tiller er jo den samme..

      Slett
  3. Sier som Marianne, her har jeg skummet omtalen og ser fram til å lese boka, snart! Sjøl om jeg har sett Begynnelser på Scena, er dette en sterk fortsettelse, skjønner jeg. Må prøve å få tak i boka så snart som mulig! En flott forfatter!

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er ingen fortsettelse av Teaterstykket. Han døde jo.
      Det er samme rammestoryen, men mye mer utfyllende siden det er en roman.
      Bok og teater gir to forskellige opplevelser.:)

      Slett
  4. Tiller asså!! Jeg har lest Skråninga og Innsirkling-bøkene, VET at han er dyktig på alle måter og gleder meg selvfølgelig til å lese denne- omtalen din gjorde meg om mulig enda mer overbevist ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra Berit.:) Ja, han er virkelig en litterær kunstner.:)

      Slett
  5. Jeg har akkurat vendt om siste side og er rystet langt inni sjelen. For en skrivekunst! Det er så lenge siden jeg leste "Innsirkling"-serien, at jeg har glemt hvor fantastisk Tiller kan beskrive mennesket. I likhet med deg, lo jeg flere steder. Måten Terje observerer menneskene rundt seg, og kommer med sarkastiske bemerkninger er helt priceless. Men så blir det gradvis mer tydelig at han er dypt plaget, og humoren kveles av medlidenhet. Jeg får oppriktig vondt av Terje når han ikke greier å tro at menneskene rundt ham ønsker ham alt godt. Og som du skriver, forholdet mellom ham og søsteren som en gang var så godt. Denne boken kommer til å sitte i meg. Lenge.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så flott en kommentar! Ja, dette er en sterk roman som borrer seg inn.
      Ikke en bok man glemmer med det første-

      Slett
  6. Du treffer bra med omtalen din, Anita - fint at du trekker frem humoren også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Ønsket ikke å skrive så mye, selv om det var mange episoder og scener jeg hadde lyst til å referere. Best at folk får lese dem selv uten å være forutinntatt:)
      Humoren synes jeg er viktig. Hadde det ikke vær for humoren hadde det blitt dødstungt, bokstavelig talt..

      Slett