Justine eller dydens ulykker av Marquis de Sade (1001-lesesirkel mai-19)

Kategori: Roman utgitt mellom 1700-1800-tallet.
Jeg hadde ikke noen klare valg i hylla mi, så jeg saumfarte 1001-lista og fant et par bøker jeg kunne tenke meg å lese. Den ene var Justine og den andre var Unge Werthers lidelser av Goethe. Begge romanene er klassikere man har hørt en del om, og som ofte blir referert i en eller annen sammenheng. de Sade er spesiell på den måten at han har fått en egen stilart/begrep oppkalt etter seg, sadismen. Boka Justine tror jeg er litt misforstått. Også jeg trodde at det var en slags erotisk roman med sado-masochistiske elementer, men det vil jeg ikke kalle den. Dette er samfunnskritikk av beskeste slag. Selv om den også inneholder scener med sadistisk seksuell vold.

Romanen ble gitt ut på norsk i 1968, min utgave er heftet fra 1970. Jens Bjørneboe har skrevet et lengre forord. Det var gjennom det jeg først ble klar over hvilken bok dette er og hvilken mann de Sade var. Noe har jeg visst om fra før når det gjelder forfatteren, libertaneren, filosofen, politikeren, aristokraten, den revolusjonære Marki de Sade. Jeg har blant annet sett en film om hans spesielle liv med mange år i fengsel og på psykiatrisk sykehus. Men jeg har aldri gått i dybden på hvem han var og hva han sto for.
Bjørneboe mener det er svært viktig at romanen leses i den tiden og konteksten den ble skrevet i, ved inngangen til / i løpet av den franske revolusjon.
De Sade var en ekstrem frihetskjemper (ifølge wikipedia) , mot moralsk overmakt, begrensninger gjennom religion og lovverk.

Romanen Justine skal være en lettere satirisk roman med sterk samfunnskritikk av det franske samfunnet på denne tiden. Den første versjonen er skrevet i 1787 kalt Dydens ulykker og inngikk i en annen større samling. To år etter ble fengslet i Bastillen stormet og fangene slapp fri.
Den franske revolusjon foregikk på hele 1780-tallet, mente Bjørneboe, selv om den offisielt skjedde  i 1789. Samme år skrev de Sade også en egen versjon av romanen Justine.
Det er også viktig å merke seg at Frankrike på denne tiden besto av stor nød, hunger, fattigdom.  Det er glør i Heksebålene enda, selv om inkvisisjonens åk er på vei til å bli en saga blott. Voltaire, opplysningstid i emning. En ny humanisme er på vei, men fortsatt blir folk fengslet uten skikkelig domstol med dødstraff som halshugging, henging, guiljotin. De rike og samfunnstoppene har enormt med makt, de fattige har ikke så mye de skal ha sagt.
Seksuelt så lever innbyggerne i Frankrike ganske fritt, det er ingen Victorianisme her.
Jeg skal ikke gå mer inn i samfunnsforholdene i Frankrike nå, men henviser til det store google for den som vil vite mer. Å ha noe kunnskap om det er et viktig bakteppe, noe Bjørneboe sitt forord også gir oss.

Om romanens handling:
Søstrene Justine og Juliette kommer fra en adelig familie av god byrd da faren en dag går konkurs og forlater familien hvoretter moren dør av sorg. Døtrene blir overlatt til seg selv. Storesøster Juliette er innstillt på å karre seg frem i livet og bruke de midler hun kan. Lillesøster Justine, 16, er av en mer dydig karakter med sterk tiltro til ærlighet, nestekjærlighet, menneskers godhet og sin Gud. Det skal hun brutalt erfare at ikke fører noe godt med seg for hennes del.
Hun blir utsatt for den ene ulykksalighet etter hverandre.  Hun blir ansatt som tjenestepike ved flere anledninger for å ende opp med anklager, tyverier, overfall, utkastelser, hun er stadig på flukt. Hun nekter å gi fra seg sin dyrebare dyd, selv om forslagene står i kø, og slik kan hun overleve økonomisk, men det nekter hun.
Heller gå den harde vei, fattig, utsultet og utskjemt.
En dag går hun seg vill og ser et tårn i det fjerne. Hun møter en gjeterjente som forteller at det er et fransiskianerkloster.  Hun kommer seg dit og er så lykkelig, men lykken snur brått da de fire munkene viser seg å være pill råtne voldelige sexforbrytere som tar henne til fange. I klosteret deler hun rom med tre andre jenter som også er en del av munkenes seksuelle slaver. Munkene bedriver stygge overgrep mot jentene og når de blir lei av dem blir de fjernet, antagelig drept. Her kan ikke Justine verne sin dyd, den fjerner de med vold. En dag får de beskjed om at to av munkene har fått seg høye fornemme stillinger sivilt, og de blir erstattet av ev to andre, hvor den ene lederen er mer humant innstillt og slipper jentene fri mot at de lover å ikke si noe om hva som har foregått i klosteret.

Justine treffer en skadet mann på veien som hun hjelper og ender opp med å bli med til hans slott hvor hun skal få bo. Hun går rett i fella her også, som så mange ganger før. Hennes uselviskhet blir utnyttet på det groveste, så også her. Mannen viser sitt Dr. Hyde-ansikt og tar henne som slave hvor hun må jobbe hele døgnet med å dra et tungt hjul, og ellers være innesperret.  Ja, det er flere slike vonde historier, og det er skikkelig synd på Justine, men hun holder på sitt og blir like fortvilt hver gang. Hun er godheten selv og forstår ikke hvorfor de onde blir belønnet, men aldri hun.

Det er mye elendighet, sorg og fortvilelse, det er mye grov og stygg vold, maktmisbruk, og en del filosofering om det gode vs det onde. Samtalen mellom Justine og Madame Bertrand på slutten av boka om dette temaet, er ganske interessant. De Sade harselerer med makta og myndigheta og de rike.

De Sade skriver godt, synes jeg, og det er en historie som er lett å følge tross sitt gammelmodige språk. Inne i hodet mitt hører jeg stemmen til Per Frisch som leste lydboka Frankenstein av Mary Shelley, som jeg hørte for noen år siden. Det er noe av det samme gammelmodige språket, og stemningen. Den utstøtte på flukt som møter ondskap overalt i sentral-Europa.
(interessant å merke seg; jeg leste nettopp at de Sade var kjent for å kritisere gotiske romaner, og stemningen i Frankenstein er absolutt gotisk. Justine er som sådan ingen gotisk roman, de Sade bestrebet seg på å avskille seg med den gotiske litteraturen i tiden, men det var litt snedig at jeg fikk denne assosiasjonen med Frisch og Frankenstein inne i hodet mitt likevel)

Dette er en roman jeg er fornøyd med at jeg har lest, siden det er en viktig epoke som er skildret, samt at den stadig blir referert, men også det å kjenne til den produktive forfatteren som er så beryktet og berømt,  det er grunn nok til å ha lest boka.
Ikke mange av hans romaner er oversatt til norsk.

Marquis de Sade levde fra 1740- 1814. Han døde på galehuset (oversetterens ordvalg) etter nye 13 år innesperret uten lov og dom, 74 år gammel.
Mer om de Sade på wikipedia her
Bakerst i boka er det en kort biografi med viktige årstall og hendelser.

Romanen er filmet (1969), link her
Jeg har ikke sett den, så jeg aner ikke hvordan den er, men hvis noen har, legg gjerne igjen en kommentar.
Her er en film om markien fra 1996, men jeg husker ikke helt om det er den jeg har sett.

Vil du lese om flere 1001-bøker fra denne perioden kan du ta en titt inn til Elidas blogg 1001-lesesirkel.


Marquis de Sade: Justine eller dydens ulykker, 159 s (inkl. forord og biografi)
Pax forlag 1970
Kjøpt