Jeg klarer det ikke alene av Kristian Bergquist. Diktlesesirkel mai-19

Tema i mai i diktsirkelen er enten kjærlighet, natur, politikk eller sorg , dikt skrevet av en nålevende dikter. Jeg tenkte først at det skulle være en dikter som profilerte seg på en av følgende, men så fort at det kunne bli vel utfordrende, så det holder at dikteren skriver en samling med hovedvekt på et av temaene. Men ikke gjør det så vanskelig, tenker jeg, ser det ut som noe handler om en av disse temaene, så er det greit.:)

Jeg har valgt Kristian Bergquist sin siste diktsamling, Jeg klarer det ikke alene, ganske så ny, utgitt på Flamme forlag. Det ser ut som det handler mye om natur, siden han åpner med at han har flyttet ut på en hytte i skogen. Titler og overskrifter som: Hytta, Skogbunnen, Trærne, Åt skogen, Over skylaget, Blant mennesker, Heiene og Himmelen, må vel være innafor. Jeg har lest den forrige diktsamlingen til Bergquist, som jeg likte godt. Jeg likte denne også.

Jeg klarer det alene er gitt ut på et annet forlag siden sist. Sist ble boka gitt ut på Oktober. Denne samlingen er også mye tykkere, har flere sider, men berører mye av de samme temaene. Dikter Kristian flyttet ut i skogen i forrige samling, Sitt hos meg også, og skrev om utenforskap, ensomhet, naturen, døden, psyken, depresjonen og kjærligheten. Akkurat som nå.
Denne samlingen har tittelkapitler som viser til naturen, så det var derfor jeg valgte denne boka til denne rundens diktsirkel. Og en stor del av diktene handler om naturen.

ikke-hjortejegeren

om jeg 
er ute i
naturen
dannes
en kulp
av fineste
skogsskjerma
ro inne i meg  (s.18)

Fint, ikke sant? Det er jordnære dikt, men det er ikke villmarksønnen med gevær, fiskestang og kano  og lange vandringer som fremtrer her, ikke en Lars Monsen, men en ung mann som har trukket seg tilbake fordi verden der ute er i tøffeste laget, noe andre dikt sier noe om.

Andre dikt sier noe om det vanskelige i det å leve, han er en som sliter. Dikteren liker også å leke seg med ord, og har en underfundig hverdagsfilosofi som har truffet mange hjemme, særlig på instagram. Her er et dikt i den stilen:

den følelsen

jeg sitter
og snakker med noen
og så
sier alle at jeg bør
snakke med noen (s. 44)

Hm, her har han et ganske viktig poeng, en god tankevekkende observasjon. Ja, for er det ikke ofte slik?

Her er et av flere dikt i et langdikt med tall som overskrifter, hvor han sammenligner by og natur og hvor han leker med ord som han er så flink til:

31

blant mennesker 
i byen
føler jeg meg
uglesett
i ensomhet
til fjells
får jeg
sett ugle
det første
er 
kjipt
det
andre fucking
fantastisk  (s.108)

Uglesett, sett ugle- ved å vende på ordene får de en helt annen betydning. Morsomt.

Bergquist skriver også litt om politikk og om terror, og i et dikt som heter stakkars Hauge sier han at Olav H Hauge ville ha skrevet sinna protestdikt om han hadde levd i dag..

....
Olav H, hadde dikta
at kraftlinja skal opna seg
at luftspennet skal opna seg
at 92,3 kilometer skal opna seg
at 420 kilovolt skal opna seg
det var den draumen (s.156)

Bergquist har flere referanser til andre diktere i tekstene, men jeg lar det være med denne.
Ellers er kjærlighet også et stort tema i diktene hans. Ofte handler det om en kvinne han er sammen med, en han er forelsket i, en han har mistet eller gått fra, ofte dikt til en Du..eller om andres kjærlighetsforhold. La meg beholde det her er et dikt om kjærlighet på flere sider, som henviser til filmen The fisher King med Robin Williams og Amanda Plummer. Det er litt uvanlig med disse lange diktene hos denne dikteren, men i denne samlingen er det flere av dem. En smakebit:

The Fisher King
må være en av de vakreste
kjærlighetshistoriene
forestiller jeg meg
Amanda Plummer
og Robin Williams
som er så uperfekte
så klønete og ukoordinerte
hver for seg sliter med dirt
filmen handler om
trauma and kindness
og mot slutten må jeg grine
etter Parrys første kyss fra Lydia
det her han har vært så redd for
....
(s163- 165)

Bergquist er ganske muntlig i stilen, har et enkelt og direkte språk, men kanskje derfor at det treffer sånn og når ut til så mange?

her er et mer typisk Bergquist-dikt, et kort og snertent:

jeg kunne ha elska deg

jeg er lei
av å lete
nå vil jeg
snart bli funnet  (s. 166)

selv om det er utenfor tema, så ønsker jeg å ta med noen strofer av et langt dikt om depresjon som heter kanskje det går an å si Det er et tema som går igjen hos Bergquist og noe han tydeligvis sliter/har slitt med, som også andre som sliter kan kjenne seg igjen i og finne trøst i. Man er ikke alene.

..
å være levende er å gå
i et minefelt hver dag
måten å være trygg på
er å flytte langt uti gokk  (s 178)
...

og der er vi tilbake til utgangspunktet, han som flyttet ut i naturen for å komme bort fra folk og det vanskelige livet der ute..

Det er mange gullkorn i Bergquist sine dikt og i denne tykke diktsamlingen er det bare å lete og fryde seg. Denne boka kan man lese i mange ganger og man finner nok stadig noe nytt som kan gi mening. Dette er en fin-fin diktsamling som kan leses om og om igjen.

La meg avslutte med et om naturen:

tror du?

i går
gikk jeg
i naturen
i dag
går jeg
i meg selv
begge deler er lurt
tror jeg  (s. 193)


Hvis du vil lese mer om diktsirkelen og hva andre har lest kan du ta en titt her

Legg gjerne igjen link eller kommentar i kommentarfeltet under hvis du har lest, eller hva du skal lese i denne runden. Kommentarer er forøvrig velkomne uansett.