søndag 19. april 2020

Pesten av Albert Camus. En virkelighetsnær roman fra 1947. (1001-bok)

Etter at jeg nylig leste en anmeldelse av en nyoversatt utgave av Pesten i Dagbladet, ble jeg så fristet til å lese boka at jeg bestilte den prompte, men i påvent av fysisk bok, lånte og lastet jeg den ned på Bookbites. Jeg har lest den ferdig, litt av gangen. Jeg ble betatt av språket, de realistiske skildringene, refleksjonene. I tillegg er den slående virkelighetsnær.


Handlingen foregår i byen Oran i Algerie (der forfatteren selv vokste opp). Først trodde jeg det var i Frankrike, pga de franske navnene som brukes, deretter tenkte jeg det måtte være sør i Spania siden det stadig ble henvist til Alger som ikke var så langt unna. Men nei, det er i Algerie, ifølge informasjonen om romanen.

Vi møter legen Bernard Rieux, som romanens hovedperson. Han bor sammen med sin mor, og er ung og dedikert til legegjerningen. En dag finner han en død rotte. Så oppdages flere døde rotter og folk begynner å lure på hva det er det. Så blir folk syke, de får byller, feber, sår, det går i lungene. Folk dør, flere og flere og snart er pesten i full gang og tiltak iverksettes. Portforbud, karantene, hamstring, rasjonering, vakthold ved bygrensa, ekstra lasaretter og isolat må opprettes. Serum prøves ut.
Mieux jobber mye sammen med en annen lege; Tarrou, ateisten som gjerne vil bli helgen når det røyner på. Vi bli kjent med journalisten Rambert, som ønsker å flykte til sin kjære i en annen by. han prøver i desperasjon å bestikke vaktene.
Vi møter en prest som ikke får annet enn å gravlegge folk, gi den siste olje. Vi møter en kriminell, en dømt, som blomstrer opp under krisen, Cottard og andre. Vi møter gamle Grand, kontoristen som skriver på en roman og leter etter perfekte setninger.
Alle takler de krisen på sitt vis.
Med benektelse, med realisme, men frykt og engstelse, med håp og tålmodighet, med forferdelse, sjokk og vantro.

Språket er en fryd og skildringene likeså. Det er så virkelighetsnært mye av dette, med tanke på korona-pandemien verden står oppe i nå, som vi står midt oppe i. Menneskelige reaksjoner, tiltak som iverksettes, hvordan folk forholder seg til tiltakene, hvor de fleste hører etter, men en del trosser og driter i eller prøver å lure seg unna. Velkjent.
De hadde aviser og ivret etter å lese daglig, hvor mange syke, hvor mange døde, når snur dette, når kan vi leve som normalt, når kan vi møte våre kjære i andre byer, som bor andre steder. (men internett  og mobiltelefoner hadde de ikke)

"..Rotter dør på gaten, og mennesker på soveværelset. Og avisene bryr seg bare om gaten. Men prefekturet og kommunene begynte å bli bekymret. Så lenge bare en lege bare hadde sett to, tre tilfeller, var det ingen som tenkte på å gjøre noe. Ikke før noen fant på å legge sammen tallene. Summen var illevarslende. I løpet av få dager var dødstallene mangedoblet, og for dem som var opptatt av denne merkverdige sykdommen, var det klart at det var snakk om en reell epidemi. Nå valgte Rieux`betydelige eldre kollega, Chastel, å avlegge ham et besøk.
   " Du vet selvfølgelig hva dette er , Rieux," sa han.
    " Jeg venter på analyseresultatene."
    " Men jeg vet det. Jeg trenger ingen analyser. Jeg har tilbrakt en del av min yrkeskarriere i Kina, og jeg har sett noen tilfeller i Paris for rundt tjue år siden. Det er bare ingen som har turt å sette det rette navnet på fenomenet, foreløbig. Den offentlige mening er hellig: Ingen panikk, takk. "

Anbefales på det sterkeste!

Forlaget om romanen her

Dette er en 1001-bok, og jeg velger den som Juni-bok i Elidas lesesirkel.

Deltar også med denne i Smakebit på søndag i dag.

Litt om romanen på wiki her
Albert Camus vant Nobels litteraturpris i 1957. Født 1913- død 1960. Han døde i en ulykke, 47 år gammel. Mer om han her


Albert Camus: Pesten, 350 s
Solum bokvennen 2020 (original 1947)
Lånt ebok på Bookbites






22 kommentarer:

  1. Skummet bare fort og delvis siden denne skal leses så snart den dukker opp i postkassen min. Så en episode av The Blacklist på Netflix hvor det også handlet om modifisert utgave av pest,det føles ekstra sterkt på grunn av pandemien vi er midt i nå.
    Håper du har fine dager,Anita 🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hvordan du liker den, skjønt det regne jeg med at du gjør:)
      Jeg greide ikke å vente på boka, men den er uansett fin å ha så jeg kan lese en del om igjen, mye fint av filosofisk art der, samt en del andre passasjer jeg vil lese på nytt. Ikke så lett å finne de igjen på Bookbites--

      Har ikke sett Blacklist, ser lite serier nå igjen, men litt av gangen på HBO- My brilliant friend sesong 2.

      Takk, håper det samme for deg Beathe:) Godværet og sola kom i dag, håper det varer, det hjelper på etter utrolig lang periode med drittvær.

      Slett
    2. Takk 🙂 Det ble litt serier i påsken men det har blitt mindre de siste dagene siden vi har hatt finvær noen dager nå. I dag måtte jeg på plantasjen en liten tur, godt å få byttet ut lyngen fra i høst med litt vårblomster.

      Leste forresten en bok som heter "Vi har ikke fire nye år" en politisk roman satt til neste år i USA hvor Trump vant valget og det skjer noe udefinert og måtte holde seg inne. Etter hvert fikk de utdelt hver sin jordflekk de kunne dyrke noe på. Boken falt ikke i smak hos meg men temaene så absolutt interessante. Jeg tenker det må være litt surrealistisk å gi ut boken slik situasjonen er nå.
      Jeg har sett første episode av My brilliant friend men syntes ikke noe særlig om den, kanskje fordi jeg ikke har lest bøkene...

      Slett
    3. Jeg må også komme meg på Plantasjen eller en annen blomsterbutikk og kjøpe nye planter nå som det er fristende å gjøre det og forhåpentligvis overlever de nå fremover.

      Den boka du nevner har jeg lest anmeldelse av, men den appelerte ikke til meg. Leste intervju med henne i går, hun er vel fra Trondheim, husker jeg rett, og hun var litt usikker på om det var rett timing at den kom ut akkurat nå.

      Har lest Ferrantebøkene og vet ikke om det er en fordel eller ei. Jeg synes sesong 1 var god, nå er det litt mer som er kjedelig.. Men jeg elsker jo det italienske, så bare det er verdt serien..

      Slett
    4. Nei, vet du- jeg tok feil Den boka jeg siktet til heter " Hilsen Ruth" av Ingrid Tørresvold. Anmeldt i Adressa i går, om en hetebølge, unntakstilstand, flukt, hamstring etc..

      Slett
    5. Aha,den har jeg også lest om,eller jeg husker tittelen. Litt av et sammentreff at flere skriver om en slags unntakstilstand,ser den jeg nevnte ble anmeldt av Vidar Kvalshaug for noen dager siden og gav den en 4.
      Kommer sikkert til å gi My brilliant friend en sjanse til kan være noe med timingen også. Satser egentlig på mer uteliv/terasseliv framover og har sett litt på drivhus, kunne tenke meg å dyrket litt selv og jeg har plass til et lite ute på terrassen.
      Nå er det natta her,skal prøve å komme inn i en hverdagsrytme igjen 🙂

      Slett
    6. Ja, det kan man si, eller at man blir mer oppmerksom. Ikke noe nytt med dystopier akkurat..
      Drivhus har jeg også ønsket meg i mange år. Nå må det bli et lite på verandaen. Burde egentlig ha skaffet det nå..men det koster jo litt da.
      Sådde mye før i tiden, men har aldri hatt drivhus.

      Slett
  2. tänkte att jag skulle läsa den här också. men jag väntar på nyöversättningen. mitt ex är så gammalt och gulnat. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  3. Flott omtale Anita, det frister å lese den igjen. Det er 6 år siden jeg leste, og jeg tenker med korona-settingen blir det en helt annen lesning. Ha en super uke Anita, regner med dere har det samme fine været som oss :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha Tine:) Mulig jeg leste den gamle versjonen for mange år siden, men er usikker.. Hard en i alle fall i kjelleren et sted. Ble fristet til å lese mer av Camus. Har Den Fremmede her også.

      Ja, nå har vi finvær.. må komme meg ut på balkongen. Har hatt innearbeid i dag, en del å ordne..

      Slett
  4. Nå fikk jeg også lyst til å lese denne med en gang :-) Jeg tenkte tidligere at jeg ville vente til biblioteket åpnet. Det føles annerledes å lese på papir. Bedre på et vis. Så derfor bruker jeg å lese 1001-bøkene på papir.
    Ha en riktig fin ny uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt spesielt å lese den nå, når vi selv står midt oppe i en pandemi.
      Takk, det samme til deg:)

      Slett
  5. Spennande å lese denne midt under pandemien. Mogleg eg og må sjekke om eg får tak i den.

    "Pesten" er lagt inn som juni-bok (såg det du hadde skrevet i innlegget og kommentaren din). Så lenge eg får beskjed om du har lest og hvilken månad du vil ha boka inn på så er det ikkje farleg hvilken månad du leser først og sist. Innfallsmetoden er høg hjå meg og, og det er det eg liker med å ikkje velge bøker for andre. Det liker eg dårleg sjølv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var det, så mye gjenkjennbart.

      Bra du fikk lagt den inn som junibok. Lettere å lese bøkene når man har lyst til å lese dem, enn å slavisk følge en ferdig månedsplan. Greit å ha det som retningslinjer, men med mulighet for endring:)

      Slett
  6. Jeg har hodet, prøver å ha hodet, så langt nedi sanden at ingen dystopier, pest, eller virus når meg, har til og med unngått innlegget ditt for å slippe å tenke på det, (nyheter er nok) eller huske, for boka har jeg lest. For lenge siden, da pandemier bare skjedde i historiebøker, syntes den var skummel da, tør ihvertfall ikke lese nå. Ikke nå. Kanskje om noen år?

    Her er det kosehistorier og/eller krim. Følger leselysten, aner ikke når det snur.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den er ikke skummel, det går over.:)

      Og er det ikke oppløftende dager, siden mer og mer åpner opp?

      Slett
    2. Men, det var godt å lese en feelggod-dameroman type romantisk humor, etter mye krim og pesten. Nå orker ikke jeg å lese krim igjen,, Det er vel noe med variasjon, går opp og ned.

      Slett
  7. Det er lenge siden ejg leste denne, men husker den fortsatt. Camus kunne skrive!
    God omtale

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er en sterk roman. Og den nye boka er så fin, papirutgaven altså. Liten og nett, med gammelrosa rygg.
      Takk skal du ha:)

      Slett
  8. Nå såg eg innlegget ditt. Ein kommentar til teksten: Var Tarrou lege? Eller abre ein framand som budde på hotellet, men som fort meldte seg aktiv i sanitetsteneste? Men ellers så er eg hjartans einig i det som står. Dette var verkeleg ei god bok i desse tider. Eg kjøpte den som ebok, men har angra litt for det er så vanskeleg å bla fram og tilbake i eboka. Og det trengte eg innimellom.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ble litt usikker nå, ang Tarrou. Jeg leste også eboka- og vanskelig som du sier å bla så mye att og frem, særlig via Bookbites (kanskje fordi den appen var ny for meg da) . Har sett litt i papirboka nå (fikk den etter at jeg hadde lest den ferdig på mobilen), og finner ikke helt ut av det. Han jobbet i alle fall i saniteten, og det virker som hadde et ansvar for sanitetskorpsene. Han satt sprøyter på de syke. Mer fant jeg ikke ut nå i farta. Han skrev notatbøkene..
      På wiki står det at han var en turist. I Dagbladets anmeldelser står dette: "Jean Tarrou er en mytisk mann som har vært sammen med katalanske dansere. Har fortid som frivillig i den spanske borgerkrigen. Det er Tarrou, den fremmede, som tar initiativet til å danne motstandsgruppen som skal kjempe mot den nye fienden."

      Slett