Altså, du ser jo bare ved å se på omslaget at det ikke er noe godt i vente. Den som håper på feelgood bør absolutt dra et helt annet sted.
Boka handler om en mannlig hovedperson og hans kone som har vært gift i ganske mange år. Han har fått mage som henger over linningen. Han prøver å bli forfatter og har stor tro på seg selv, men det han skriver er mest små greier mens han flikker på den store romanen, eller prøver å finne noe skrive om. Hun er alkoholiker og pillemisbruker, jobber i Tibet-komiteen, prøver å gjøre yoga, men dagen med drikking starter ofte tidlig. Han drikker også mye, er lei av kona og har seg rundtomkring og er full av hat, eller selvforakt. Antagelig er det det samme i dette tilfellet. Trist er det okkesom. En dag ser han en ung mann henge seg, han griper ikke inn, sannsynligvis er mannen allerede død. Kynisk som han er tenker han at dette kan være utgangspunkt for romanen han skal skrive. Endelig en ide som kan bli til noe.
Ekteskapet er elendig. Det er rart de ikke har gått fra hverandre for lengst. Lever folk i slike ekteskap? Sikkert alt for mange.
I del to reiser de til Syden. Det blir enda mer drikking og etter noen gode hvetebrødsdager går de lei, han går ut, de krangler, det blir enda mer drikking og fyll og elendighet.
Så veldig morsomt blir det ikke etterhvert. Og hans sexfiksering broderer fortelleren og forfatteren ut i det unødige.
Så tja, jeg vet sannelig ikke om jeg likte boka, men jeg leste den ferdig og ville jo vite hvordan det utviklet seg. Men det var såpass heftig innimellom at jeg leste den i mindre porsjoner selv om det er en riktig kort bok på 117 sider. Triste ekteskap er trist å lese om, selv om man bruker en form for galgenhumor. Men usympatiske typer har også sin plass i verden og litteraturen.
Kleppanrova har også blogget om boka.
Nei,det er ikke alltid like lett å bestemme seg for om man liker en bok eller ikke. Har begynt på denne som du vet,men så ble den nyeste til Flatland tilgjengelig på Kindle da begynte jeg heller på den.
SvarSlettJeg får gjøre som deg,lese den i små porsjoner.
Ikke sant. Denne boka var spesiell sånn. Håper du leser den ferdig, så jeg får høre hvordan du likte den:) Flatlands er sikkert fengende og engasjerende som vanlig..
SlettUnderlig nok blir jeg nysgjerrig på boka av å lese din omtale. Et ønske om å forstå intensjonen bak. Ofte liker jeg det som er mørkt, trist og makabert.
SvarSlettNoe må ha gitt deg lysten til å lese videre?
Det var vel drivet, og hvordan det ville gå med paret- hva han, den sosemikkelen av en drittsekk- kom til å finne på- som førte meg videre i lesingen, og så var det en del komiske scener og noen filosofiske betraktninger, litterære referanser- riktignok dratt ut- som gjorde at jeg sto løpet ut. Noen synes sikkert boka er morsommere enn jeg gjorde, selv om jeg også dro på smilebåndet innemellom. Men mest var det nok trist som faan.
SlettLiker ditt engasjemet :)
SlettJeg er svak for litterære referanser og miserable menn, men det kan vel være at vi ikke er i målgruppa for denne boka (at det ikke var kule damer på 50 Einar tenkte på da han skrev boka)
Vanskelig å vite om han hadde en spesiell målgruppe for øyet. Jeg tror vel at de som skriver bøker skriver det de vil og ikke tenker så mye på hvem som skal lese, såfremt man ikke retter seg spesielt til barn, ungdom, etc.
SlettMen jeg vet jo ikke..
Jeg tror nok uansett at det er noen forskjeller i menn og kvinners måte å skrive om en del ting på, som feks sex. I denne boka er det ganske drøyt, tviler på at kvinner ville skrevet slik om en kvinne, eller om en mann for den sags skyld, da hadde det uansett blitt fra en kvinnes perspektiv.
Ja, jeg og du kvinner 50 + leser nok en bok som dette på en annen måte enn feks Marius 30 eller Karl 49+.
Mange kule damer på femti som har likt boken, Marianne Augusta!
SlettSå bra, Einar! Jeg skal lese boka når den kommer til biblioteket
SlettNoe skjedde som gjorde meg anonym.
SlettMen ja, jeg har lyst til å lese boka.
Marianne Augusta
Takk for omtale, Anita!
SvarSlettBare hyggelig. Spent på hva du skriver om neste gang.:)
SlettEtter å ha lest både Gulliksen og Jervell (triste mannlige karakterer) så kjenner jeg at jeg skal innvilge meg en god pause :) Kjekt å lese omtalen din, og høre mer om hva det går i.
SvarSlettGod helg Anita!
Alt med måte. Ja, man trenger ikke å lese flere bøker på rad med samme tematikk, spesielt ikke om triste miserable menn. (og du har vel din dose innabords fra Tomas Espedal også;))
SlettTakk og god helg til deg også::)