torsdag 3. desember 2020

3 dystopier fra nær fremtid: Jegere og sankere av Per Schreiner, Død og oppstandelse av Bjørn Vatne, Stillheten av Don Delillo

 Hvorfor ikke ta tre på rappen, tenkte jeg, siden jeg hadde disse tre bøkene som har noen fellestrekk, i hus. Vatneboka hadde jeg lånt på biblioteket og det nærmet seg lånefristens utløp. Jegere og sankere hadde jeg hørt mye bra om, så jeg startet med den. Har også lest en bok av Per Schreiner før, som jeg likte godt. Beistet, heter den, en lettere surrealistisk roman. Jeg har lest alle tre romanene til Bjørn Vatne, men ingen av Don Delillo, før nå. Et artig lite miniprosjekt dette, det å lese de etter hverandre. Hva har de til felles? Les gjerne videre under bildene.




Litt om handlingen først:

Jegere og sankere av Per Schreiner, 281 s
Tiden forlag 2020
Leseeksemplar fått av forlaget

Fra baksideteksten: "En historie om sivilisasjonens kollaps og de som skapte seg et liv på restene av den." " Victor sov den dagen verden gikk under"

For noen fantastiske setninger.

Victor er den unge voksne mannen som har bodd hjemme hos mor til langt opp i tyveårene. Han arvet en leilighet og flyttet for seg selv. Han har forskanset seg bak en PC-skjerm, har sosial angst, spiser seg feitere og feitere, lukter nok vondt. Hans mor kommer med mat til ham to ganger i uka.
Han våkner en dag og alt er stille. Moren er forsvunnet. Strømmen går, heisen står og han er nødt til å foreta seg noe. Han går ut i gatene, der det er helt stille, han finner en butikk og forsyner seg med mat. Han finner ut av det. Det dukker også opp andre vesener etterhvert. Hunder, mennesker. Noen få.
For Victor betyr kollapsen en endring i positiv endring.
Vi blir kjent med noen andre personer også, et par, familier, enkeltpersoner, en enslig mor med et barn. De etablerer en slags sosial orden, blir kjent, vi følger de forskjellige fra de samme tidspunktene da det skjedde, til de møter hverandre og hvordan det utvikler seg.
Blir det slossing i gatene? Kamp om territorier, mat og goder? Eller hersker det en fredelig orden, annerledes enn i en del andre skrekk-dystopier?

Jeg får godhet og sympati for Victor, han er en god gutt. Men har alle rundt ham ærlige hensikter? 
Også for noen av de andre. Den store spenningen uteblir, også de store konfliktene, romanen bæres frem av et langsomt driv, mer av karakterenes liv, handlinger, refleksjoner og reaksjoner. Skrevet i et nøkternt språk. Så kanskje blir det ikke så ille likevel, når katastrofen inntreffer. 
Det blir mer drama når de bestemmer seg for en reise sørover. 
Og til slutt kommer en historie om Johanne som er på seiltur med kjæresten da det skjer. Øyene de er innom, Madeira, Azorene, Skottland, Shetland. Hjem. Den historien grep meg, den var sterk. 
Det skjedde ikke bare her hjemme, men like mye ute, og ingen vet egentlig hva som skjedde, bare at strømmen gikk og menneskene forsvant.
Jeg hadde håpet på en oppklaring om hvor de ble av, men det får du nesten hjelpe meg å svare på etter at du har lest boka.

Langt frem i tid? Tja, ikke godt å si.. Det kan skje når som helst.



Død og oppstandelse av Bjørn Vatne, 283 s
Gyldendal 2020
Lånt på biblioteket

Morsomt at titlene matcher. Jegere og sankere. Død og oppstandelse. Stillheten.

Vatne sin tredje roman beveger seg ca ti år inn i fremtiden. vi er i ca 2030. Hjerneforskingen er i en rivende utvikling, som mye annet innenfor teknologi og vitenskap.
Hovedpersonen Remi er skribent med vyer og ambisjoner og har skrevet for et banebrytende tidsskrift; Morgon og netter, sammen med kameraten Åge.  Det blir lagt ned og med det selvtilliten til Remi.
Han er arbeidsledig, men skriver for noen andre. Freelance. 
En dag treffer han legen Oda på en alternativmesse. Han har fått i oppdrag å dekke denne messa og å være kritisk, men se det innenfra, få noen intervjuer. Han prøver å få innpass hos healere og alternativterapeuter, men blir møtt med mistenksomhet og kjeft. De er jo så vant til å bli hetset av pressen. Oda, er en kjent lege med podcast/blogg. Han får en samtale med henne og det klikker etterhvert melllom dem. Lunsjer, kaffe, middager, forhold. En dag blir han med henne til en sjaman som jobber som terapeut og har grupper med ayahuaska-seremonier. Hun ønsker også selv å prøve det. Remi er med som støtte, mens de andre spyr og rister i et par timer, og sjamanen flyr rundt og passer på.

Så blir Oda syk, alvorlig syk. Hun ville ikke si det til Remi før det hadde gått en stund. Han blir helt knust.
Hun skal dø. 
Og det er dette boka handler om. At hun dør og at hun før hun døde samtykket i å bli brukt i forskning på bevissthetens gåte. Å forsøke å overleve bevisstheten etter døden. At hun trakk samtykket like før hun døde, brydde ikke Remi seg så mye om, De var da gift og han hadde myndigheten til gi forskerne tillatelse til å gjøre sine eksperimenter med hennes donerte hjerne og DNA.

Vekselvis følger vi Remis møter og kontakt med forskerkjernen og hans egne forsøk på  å få kontakt med Oda. Hun gir seg tilkjenne gjennom et merkelig språk på veggen, skjermen, etc. I alle fall er Remi overbevist om at det er hun som forsøker å trenge gjennom og at hun har det vondt. Han tenker også tilbake på tiden de hadde sammen.

Død og oppstandelse er en roman om hvor langt vitenskapen kan gå, hva noen kyniske forskere er villige til å gjøre, om farene, etikken- og om en mann i dyp sorg som i sin desperasjon går deres ærend inntil et visst punkt. Imellom spiser han nudler med frysetørrede grønnsaker og kjøtt.

Slutten er veldig spesiell. Foregår i Trondheim, hvor Rockheim er sentral. Ellers bor Remi i Ålesund.

Spennende, litt morsom, litt skremmende og ganske sær roman. Men jeg falt litt av når det  ble for mye teknologiprat. Da skummet jeg meg litt videre, eller foretok noen tankesprang utpå viddene. Det er fullt mulig.

Andre bøker av Bjørn Vatne, som også vant Bokbloggerprisen for sin debutroman.


Stillheten av Don Delillo, 128 sider
Gyldendal 2020
Boka fikk jeg av Beathe (tusen takk)

Denne boka var jeg spent på siden jeg har lest mye bra om prisbelønte Don Delillo sine romaner. Han er amerikaner og er kjent for blant annet Underworld. 
Beathe skrev at Jegere og sankere hadde noe til felles med Stillheten. det var i en samtaletråd om korona-litteratur. Om ikke disse bøkene handler om pandemier per se, så nevnes det faktisk i en setning eller to i begge bøkene. Uten at man dermed kan påstå at det er pandemi Sars Covid-19 vi snakker om her. Så spesifikt er det ikke.
Men strømbrudd og kollaps er det i begge bøkene. Det er utgangspunktet i både Schreiners og Delillos romaner.

Stillheten  er en kort roman. Den er trykket med "skrivemaskinbokstaver". Min gamle skrivemaskin, en Brother, skrev sånn da jeg hadde den på 80-tallet. For en herlig tid.
Etterhvert skjønner jeg hvorfor det er gjort. Snedig grep. Virksomt. Man går tilbake til det gamle, for strømbaserte datamaskiner virker jo ikke lenge.

Vi følger to grupper mennesker i denne lille romanen.
Tessa og Jim sitter i et fly, på vei hjem fra Paris. Så begynner flyet å krenge, så blir det svart. Så smeller det hardt i bakken.
I New York sitter det tre personer i en leilighet og venter på dem. Det er SuperBowl-søndag.
Plutselig blir skjermen svart. Strømmen går. Det blir kaldt. Heisen står.
Det blir ganske sprøtt etterhvert. Tett, angstfyllt? Hva gjør den gamle læreren sammen med den tidligere studenten som fantaserer om Einstein og sorte hull, mens mannen lager sin egen fotballkamp og er kommentator, og dukker venneparet fra flyet opp?

Det er befriende med en kort og likevel så handlingsfyllt roman. Intensiteten som skildres gjennom de skarpe observasjonene, dialogene, bevegelsene.

Tidsperspektivet her er ca 2 år frem i tid, 2022.

Skremmende?

Det kan skje.

Jeg blir ikke redd. Disse tankene har vi vel alle hatt; når skjer det, når inntreffer katastrofen? Mens vi likevel lever greit videre , enn så lenge. Men det kryper jo stadig nærmere? Kanskje på tide å ordne seg det beredsskapslageret kanskje?

Jeg vil lese mer av Don Delillo.



(Og så fikk jeg lyst til å gjenlese Stillheten av Jens Bjørneboe.)


24 kommentarer:

  1. Ja,jeg var vel hakket mer begeistret for Schreiner sin bok enn deg, jeg syntes litt av spenningen lå i hvordan Viktor forholdt seg til andre med tanke på at han slet med sosial angst..men også i hvordan menneskene generelt forholdt seg til det som skjedde og til hverandre.
    Johanne sin fortelling opplevde jeg aller først som overflødig men kom til at det var for å vise at det var en global hendelse.

    Blir litt nysgjerrig på Vatne sin bok selv om den blir litt for teknisk til tider,leste debutboken hans og den likte jeg ikke så veldig godt og derfor har jeg vegret meg litt for å lese mer. Har Nullingen liggende så det er mulig den blir lest.

    Har lest Stillheten jeg også og det gav mersmak. Vi lagde til en hylle i boden i vår med matlager men jeg vil ikke kalle det beredskap, det er kanskje noe vi bør vurdere ja.

    Takk for link og bare koselig med hjelp til å rydde i bokhyllene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du var det, og så trodde jeg det var mer spenning og driv enn det jeg synes det var. Antagelig på grunn av noe av det du skrev et eller annet sted, sa den var en pageturner, samt at jeg har lest en del slike bøker som det har vært mer action og drama i. Jeg som leser mye krim legger noe helt annet i en pageturner, da er det skikkelig tempo og driv.
      Så det å lese om hvordan folk forholder seg til hverandre i en slik situasjon ga meg ikke noe nytt, men det med at Victor hadde sosial angst, som forøvrig gikk veldig fort over, er interessant. Jeg synes jo boka var interessant på et vis, men den nådde ikke helt opp, mer midt-på-treet for meg dette. Jeg synes vel også som regel at det gir meg mer å gå i dybden på noen få personer. Her var det mange som kom på banen med sine historier. Artig ble det først når de ble ført sammen.
      Historien om Johanne: Jeg er enig i at den var litt overflødig, som et utskudd. Det stusset jeg på også, men tenkte etterhvert at den viste noe om det å være ute i verden når slikt skjer, lengte hjem, dra hjem, og så er det likedan der. Men selve historien hennes ble jeg fenget av. Den kunne godt ha blitt utviklet som en roman i seg selv. Jeg fikk forresten den følelsen, komme det mer? At dette var en slags teaser?
      Hm, ikke godt å si.
      Kanskje kan man se på romanen som en slags collage?

      Ja, det er en del teknoprat i Vatnes bok, men det får man bare overse hvis man greier . Nullingen likte jeg bedre. Han skriver så bra.

      Kjekt med beredskapshylle i boden.:)
      Jeg har tenkt på hylle/lager i kjellerboden, men med brikker til å åpne et eks antall dører,er jeg usikker på om vi kommer oss gjennom dem hvis strømmen går.. Har ikke sjekket om de vanlige nøklene funker..
      Kjøpte fyrstikker for en stund siden i alle fall. Og stormkjøkken har jeg. Da er det vel bare dopapiret igjen.;) Neida..

      Hyggelig å hjelpe deg til å rydde bokhyllene og linke:)

      Slett
    2. Ha ha til dopapiret! Ja,det må ikke glemmes, nesten det viktigste😆

      Vi har også brikker på gatedør og inn til bodgangen nede så der tror jeg ikke at jeg kunne hatt beredskap.
      Ang bøkene...

      Du har rett,vi legger nok forskjellig i hvordan vi bruker ordet pageturner. Opplevde at boken hadde godt driv og jeg var såpass nysgjerrig på fortsettelsen at boken ble vanskelig å legge fra seg.

      Collage tror jeg kan passe fint, slags øyeblikksbilder av situasjonen og derfor trenger vi ikke å vite hvor folk tok veien, de som plutselig ble borte.

      Enig ang Johanne sin fortelling.

      Stillheten... Ja,det var kult med grepet han gjorde der når det ble skrevet med skrivemaskin. Og et riktig bilde av tiden med alle skjermene vi til stadighet skal titte på og ned i.

      Merker det selv,blir kjempestresset om Internett slår seg vrang i et par minutter og man ikke kommer online på sekundet 😂😂

      Slett
    3. Jepp, hehe, det ble jo tydelig da pandemien startet og folk styrta til butikkene for å hamstre dopapir her til lands.

      Artig å diskutere hvordan vi opplever bøkene, så forskjellig.. Det utvider.
      Tenker stadig på de tre bøkene, hva som hendte, hva som sto der.. de forsterket hverandre på et vis.

      Slett
    4. Ja,det er kjekt å diskutere litt,også de gangene man har sett forskjellig på ting. Bøkene varer jo litt lenger på den måten óg i tillegg til at man lærer litt underveis.

      Hm...hadde vært artig å lest de på rappen som du gjorde men sånn ble det ikke denne gangen.

      Har tatt en pause fra julefilmer og sett Ukjent arving, veldig interessant serie hvor programlederen og en slektsgransker finner frem til arvinger. Mange skjebner og historier som kommer frem. Så at første episode var tatt vekk men anbefales like vel.

      Slett
    5. Det er sant.. at de varer litt lengre på den måten.
      Blir ikke bare konsumering, for å si det litt brutalt. (leste nettopp en artikkel om at lydbøker har fått betegnelsen konsumering, spesielt i Danmark. Man leser ikke bøker når man hører på lydbøker, men konsumerer... Det er nok litt sant. For man leser ikke selv..)

      Har ikke sett Ukjent arving, men hørt folk snakke om den på jobben. Hvorfor ble første episode tatt bort? Er det litt som Tore på Sporet?

      Slett
    6. Ikke hør på meg,jeg bare tuller!Trodde det var 6 episoder men det var visst bare 5. Nja..på en måte men ikke helt. Flere fascinerende historier i hvert fall.

      Nå har jeg hørt mye lydbøker i år, rundt 85 og jeg må ærlig innrømme at de sitter ikke i på samme måte som når jeg leser selv. Nå kan jo andre som hører mye lyd ha andre rutiner enn det jeg har og sånn sett få mer ut av de.
      Men jeg spoler sjelden tilbake og noterer aldri når jeg lytter så tunge bøker blir nok best for meg å lese selv. Høres interessant ut den artikkelen.

      Slett
  2. Du skriver: Morsomt at titlene matcher. Jegere og sankere. Død og oppstandelse. Stillheten. - Det er jo som starten på et dikt. Tøft når man leser bøker som tar for seg noe av det samme.
    Alle tre virker interessante. Fiffig grep av DeLillo med skrivemaskin fonten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant. Jeg tenkte også på det, som bokryggpoesi.:)
      Har du lest noe av Don Delillo forresten?

      Slett
    2. Jeg har begynt på flere, men aldri avsluttet. Har blitt mer tålmodig med åra så kanskje jeg skal forsøke igjen :)

      Slett
    3. Ok. Jeg har lyst til å lese flere av ham.

      Slett
  3. De høres spennende og et morsomt prosjekt, med å lese alle etter hverandre. Kim Leine sin bok( jeg omtalte her om dagen) sier og handler lite om 2025, kun at der er krig ute i verden, men de er på Grønland og er uberørte. Ja, vi har jo en form for krig mor covid 19 også, akkurat nå. God helg til deg Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var litt artig. Men etter tre slike , er det greit å lese noe mer oppløftende (som krim eller norsk samtid, hehe). Nei det er vel stort sett vanskelige temaer i litteraturen mua feelgood og ren underholdningslektyre.

      Noen kaller kampen mot viruset for krig, ja...
      Tror det var i Stillheten den ene karakteren kalte tilstanden de var i for tredje verdenskrig, basert på et sitat av Einstein om at i den fjerde verdenskrig så vil man slåss med klubber og stein (e.l)

      Takk og god helg til deg også:)

      Slett
  4. Sier ikke nei til dystopi. Har du lest I Am Legend? Sel om det er horror og science ficion, har den også litt dystopi i seg. =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, den har jeg ikke lest. Er det den som er filmatisert?

      Slett
    2. Jepp. Det finnes mange filmatiseringer, men den med Will Smith er nok den mest kjente. Har ikke sett noen av dem. Har også lyst til å se The Last Man on Earth med Vincent Price.

      Slett
    3. Ok, er nok den jeg tenkte på.

      Slett
  5. Takk! Jeg har nå to bøker på biblioteklista mi. Jeg elsket Beistet av Schreiner, den var herlig sær. Må derfor finne meg Jeger og Sankere, for i tillegg er jeg svak for dystopier. Jepp, må leses. Jeg var litt usikker på Vatne, til tross for dystopi, men du solgte meg da du skrev at den var teknologitung. Det er jeg også svært svak for, så den boka er også på lista igjen nå. Jeg tror jeg må ta med meg stor sekk til biblioteket til uka :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Vatne er vel mer SCI- fi enn ren dystopi. Selv om dystopi også kan være SCI - fi.

      Slett
    2. Sci-fi? Enda bedre :) Biblioteklista mi blir lang før jul.

      Slett
    3. Hrmfff... Fant verken Vatne eller Schreiner tilgjengelig på biblioteket i Stavanger. Får ha dem tilgode. Fikk en solid stabel med meg hjem med andre forfattere istedenfor. Går nok ikke tom for lesestoff i jula... som om det var en fare ;)

      Slett
    4. Ikke på ebokbib heller ?
      men nok bøker har du sikkert ;)

      Slett