fredag 17. februar 2023

Øya av Sarah Pearse

 Jeg har lest Sanatorium av Sarah Pearse. Den var uhyre spennende. Sarah Pearse følger opp med atter en gysende kriminell thriller i samme klaustrofobiske format. Der vi i Sanatorium befant oss innestengt i uvær på et luksushotell i fjellene, er vi nå på en liten øy i Devon på et annet velværehotell. Også her har stedet en vond historie, og det ryktes at det ligger en forbannelse over øya. 


Forlagets omtale av boka: 

Vennegjengen gleder seg stort til å tilbringe noen dager sammen på dette flotte hotellet på den idylliske øya ved kysten av Devon. Hotellet er et sted for avslapning og velvære, men tidligere var det et åsted for en seriemorder. Det sies at det hviler en forbannelse over stedet.

En morgen blir en kvinne funnet død nedenfor yogateltet. Det ser ut som hun har falt utfor klippekanten.

Politietterforsker Elin Warner blir satt på saken. Det viser seg at kvinnen ikke var en gjest ved hotellet, hun skulle egentlig ha vært et annet sted. Jo mer Elin graver i saken, desto flere hemmeligheter blir avslørt. Snart mister flere personer livet. Er øya virkelig hjemsøkt? Er den gamle historien om seriemorderen sann?


Siden jeg leste Sanatorium ganske nylig, og konseptet er ganske likt, ble jeg ikke like overrasket og nervøs som jeg ble da jeg leste Øya.  Men Øya var absolutt spennende og nifs, og det er tross alt andre karakterer her,  en annen historie og andre omgivelser. Du har den samme grøssende følelsen her, samt en nervøs etterforsker Elin Warner som knapt har kommet seg etter de siste hendelsene i Le Sommet (Sanatorium) . Elin blir sendt ut på Øya sammen med en yngre kompanjong som heter Steed. De fungerer godt sammen skal det vise seg.  Men Elin sliter fortsatt med traumer, noe hun ikke vil fortelle han om, og hun er sensitiv og føler seg konstant overvåket, av noen. Følger noen med henne? Eller der bare noe hun innbiller seg?  Har det noe med forbannelsen å gjøre? Klippen og gamle hendelser som på en måte går igjen, eller er det noe annet? Flere teorier lanseres og testet ut, mens flere blir drept. De får heller ikke forsterkninger fra fastlandet, fordi det er mye som skjer på en gang der også. 

Pearse bygger opp en jevn skummel stemning som det er umulig å ikke la seg påvirke av, selv om jeg med intellektet skjønner at det er det hun gjør. Jeg lar meg rive med. Jeg har flere mistanker om gjerningsperson, men til slutt er det riktig , i alle fall delvis, den sterkeste av dem slår til. Men helt sikker er man aldri, for her kastes det steiner i alle retninger, og mange kan ha skjulte motiv for å stå bak. Slutten gir oss et frempek på hva neste bok kan dreie seg om. Det spørs om Elin får sin vel fortjente ferie eller om noe annet skjer... 


Jeg nøler ikke med å anbefale Øya!



Les mitt blogginnlegg om Sanatorium her

Øya av Sarah Pearse, 368 s 
Gyldendal 2023
Leseeksemplar fra forlaget


5 kommentarer:

  1. Takk for tips Anita! Jeg har lest Sanatorium, og likte den veldig godt. Har bestilt Øya på biblioteket, så om ikke... mohaha, gleder meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig Tine:) Håper du liker den like godt som meg:)

      Slett
  2. Travle dager her, men disse bøkene må jeg få med meg. Både Sanatorium og Øya. Lytter til Skår/The Shards av Bret Eaton Ellis nå, forfatteren bak American Psyco. Murstein - men for en murstein! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, disse raser avgårde..
      Så du liker Skår altså? Har lest en del anmeldelser av den da den kom, men 700 sider skremmer meg..

      Slett
    2. 700 sider er heftig, så jeg har dem på øret. Da ser jeg ikke tjukkelsen :-) Ja, jeg liker boka. Forfatteren leser selv, og siden dette er en slags crossover selvbiografi så blir boka veldig personlig - om jeg kan kalle det det. Han leser også veldig godt. Ikke alle forfattere som som gjør det.

      Slett