Lena Roer er en ny forfatter for meg, men hun har gitt ut et par romaner tidligere som heter Ringrosen og Tideverv som er inspirert av hennes bestemor Randi, som også En øy i Lofoten handler om. Det er historiske romaner som tar for seg Randis oppvekst i Kragerø på tidlig 1900-tall. I En øy i Lofoten har Randi blitt voksen og fått seg en lærerstilling nordpå. Hun er ung, vakker, forventningsfull og legger ut på en lang og strabasiøs reise med tog og båt til Gimsøy i Lofoten. Året er 1924.
Romanen er fint skrevet. Det er en spesiell historie og Randi må gjennom en del utfordringer som kvinne og lærer i en helt annen kultur og klima enn det hun er vant med. Les mer om boka under bildet:
Historien handler som sagt om Randi som reiser den lange veien til Lofoten i 1924 for å jobbe som lærer. Randi er datter av en skipskaptein og er fra Kragerø. Randi er 22 år og moren døde da hun var ganske ung. Faren har emigrert til Amerika og Randi har ikke hatt så god kontakt med ham. Han vil hun skal komme over, men foreløbig har hun ikke villet det. Hun er ei kvinne som har gått sine egne veier og tatt utdanning som lærer, noe hun følte som et kall.
Foto: Anita Ness . Ikke langt fra Gimsøy
Reisen nordover til et annet klima, annen dialekt og kultur er en stor overgang fra hennes liv i Sør-Norge og som datter av en mann med høy sosial status.
Vekselvis får vi kapitler fra hennes oppvekst i Kragerø og samtiden hennes i Lofoten. Fra Svolvær måtte hun ta lokalbåten i dårlig vær og valgte billett på vanlig klasse. Hun kom i snakk med en mann som mente hun burde ha første klasse, en fin frøken som henne. Randi skilte seg ut i både klær og språk fra de andre mer fattigslige bøndene og fiskerne. Mannen inviterte henne inn på sin salong , men da han begynte å gjøre tilnærmelser gikk hun fort derfra. Hun har opplevd fæle ting før, noe som stadig kommer tilbake til henne. Hun kommer også i snakk med en helgelending som heter Karl, en bråkjekk, sjarmerende og frekk type. Han treffer hun flere ganger og endrer sitt syn på han. Noen av scenene med Karl gir mye liv til historien.
Ellers leser vi om Randis liv som ny lærer, møte med barn, foreldre, folket i bygda, de hun bor hos. Og veien mellom skolekretsene. Hun er ikke bare et sted , men flere. Randi møter etterhvert anerkjennelse og respekt og reiser til Svolvær noen turer. Men noen av hennes valg utsetter henne også for å bli utskjemt.
Foto: Anita Ness
Roer skriver fint og naturskildringene er vakre. Jeg har vært flere ganger i Lofoten i mange år og kjenner igjen flere steder som nevens i boka. Det er interessant å se hvor mye som er forandret på de 100 årene som har gått. Hvor mye lettere alt er i dag, når det gjelder reising, handling, skaffe seg mat. Hvor mye bedre folk generelt er stilt. Og ikke minst kvinners situasjon. Da Randi var lærer måtte hun nesten regne med å forbli enslig. I dag er det å være kvinnelig lærer en helt vanlig. Synet på og holdninger til kvinner og kvinners rolle var også ganske annerledes, noe som fremstilles på en god måte i romanen.
Jeg synes En øy i Lofoten er en fin roman, som jeg er glad for at jeg fikk lese, men boka kunne vært strammet inn noe. Jeg leser som regel bøker med litt mer tempo, og denne er ganske sakte i perioder. Det skjer mye i Randis liv, men kanskje kunne det vært strammet inn mer her og der, men det er smak og behag. Jeg er helt sikker på at mange vil glede seg over En øy i Lofoten.
Lena Roer: En øy i Lofoten, 384 s
Calendula forlag 2026
Leseeksemplar fra forfatteren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar