Boken på vent (100) : Nøkkelmakeren

Da er det tirsdag igjen. Og mitt innlegg nummer 100 i denne spalten. Kveld. Har pakket inn noen julegaver, med god hjelp av pusen som er altfor glad i pakkebånd, og laget en handleliste over resten. Ventet på mitt nye kombiskap som ikke kom, fordi det lå et gammetl telefonnummer inne på meg på Lefdal. Så da må jeg vente på nytt helt til torsdag, tok inn matvarene fra verandaen igjen, satte dem i det gamle kjøleskapet som skal kasseres. Å, som jeg gleder meg, Å, for en tabbe at gammelnummeret lå inne. Nuvel. Alt er under kontroll likevel. Jeg har bestillt frisørtime og ungene kommer hjem til jul, med unntak av min eldste som ferierer i Argentina. Noen som har det, ja. I fjor på denne tiden var jeg på Gran Canaria. Nå er jeg her, og det har snødd og flere kuldegrader ute. Fint med snø, da. Bøker på vent, stadig bøker på vent. I dag skal jeg trekke frem Gert Nygårdshaugs siste; Nøkkelmakeren.

Moshonistas biografilesesirkel: Alf van der Hagens Kjell Askildsen.Et liv

 Kjell Askildsens uskrevne memoarer, kaller Alf van der Hagen denne boka , Et liv, om samme forfatter.  Van der Hagen har fått strålende kritikker for denne boka, et dyptpløyende portrett, et gigalangt intervju med en nesten blind og gammel, introvert og smålåten forfatter.  Men det er ingen hvemsomhelst som  har sittet i timesvis i flere kvelder over et glass vin og samtalt, latt seg ta opp på bånd, svare på spørsmål, huske sitt liv. Det er Kjell Askildsen, kanskje vår fremste novellist fra 1970 og frem til i dag. Prisbelønt, kritikerrost, oversatt til flere språk. Klart han fortjener en egen bok, en memoarbiografi, - og gaven til det norske folk er denne boka. Ikke uten grunn hyller flere aviser denne som en av årets beste bøker i sin oppsummering av Årets beste i disse dager.

Smakebit på en søndag (99 ) : Kjell Askildsen. Et liv av Alf van der Hagen

Jeg er med i Moshonistas biografilesesirkel, og denne gangen leser vi biografier av forfattere. Jeg er i gang med en spesiell biografisk samtale-intervju-bok om novellekunstneren Kjell Askildsen. Alf van der Hagen har skrevet en lignende bok om Dag Solstad, og begge har fått glimrende kritikker. Jeg er litt over halvveis i boka, som skal leses ferdig i morgen og blogges om innen fristen den 15.desember. Boka er lettlest, da den er i intervjuform, og den er interessant og innholdsrik.

Bildet tok jeg på Tvanglesekafe sist torsdag, som forøvrig samme Moshonista tok initiativ til. Det var deltagelse både fra Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.  Kjell Askildsen likte å sitte på kafe og pub og drikke øl, eller å skrive, så det passer for anledningen bra med dette bildet. Eget foto.

Krø og Kjære bror

Jeg har lest to fine bøker. De er begge norske av året. Den ene er en nygotisk grøsser, Krø av Didrik Morits Hallstrøm, og den andre en roman i brevform til en elsket og savnet bror av Lars Ove Seljestad, Kjære bror. Her kommer et samleinnlegg.

Boken på vent (99): Til Nuuk

I dag skal jeg hente denne boka på biblioteket. Monika skrev så fint om den at den vekket min nysgjerrighet. Atter en ny norsk 2014-bok som jeg må sjekke ut. Espen Haavardsholm er en gammel litterær ringrev, og hvis jeg har lest noe av ham, så er det veldig lenge siden. Nå skal hans siste til pers, når jeg bare har hentet den og lest et par bøker før den.

Undis Brekke av Gunnhild Øyehaug

Jeg føler at de bøkene jeg har lest i det siste henger sammen på en måte. Et tema i den ene boka går igjen i den neste. I Birger Emanuelsens roman Fra jorden roper blodet handlet det mye om fortielser, jakt, skudd, vidde, natur og om å vokse opp med en far, uten mor. I Lars Myttings roman Svøm med dem som drukner som jeg hørte på lydbok når jeg ikke leste andre papirbøker, var det en sønn som vokste opp hos bestefar, som ville finne ut sannheten om hvorfor foreldrene døde. Her var også hemmeligheter, fortielser, natur og våpen. I Tina Åmodts roman Det blir aldri lyst her, er vi igjen på vidda, med våpen, et skudd, dyr og natur, men også et lesbisk forhold og fortielser, samt Eli som reiser tilbake til hjemstedet sitt. Og akkurat dette, et lesbisk forhold og det å reise tilbake til hjemstedet er sentralt også i Gunnhild Øyehaugs siste bok Undis Brekke. Alt henger sammen med alt, som Gro Bruntland sa i sin tid.

Svøm med dem som drukner av Lars Mytting

Lars Mytting vant nettopp Bokhandlerprisen for Svøm med dem som drukner. Da lå den klar som lydfil på iPhonen min, og i kveld var jeg ferdiglytta. Mye er sagt om denne boka, og at mange liker den er det ingen tvil om siden bokhandlerne har talt. Men jeg har også lest mindre positive anmeldelser og blogger, så forventningene mine var moderate. Konklusjonen min er at Mytting har skrevet en utrolig og spennende historie, men ikke uten svakheter.

Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt

En dag kom det en epost fra Kolon forlag med forespørsel om jeg ville ha et leseeksemplar av Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt. Jeg leste mailen et par ganger og tenkte på det noen dager og kom frem til at boka virket interessant. Forfatteren hadde jeg aldri hørt om. Så jeg takket ja. Nå har jeg lest boka, og angrer ikke. Dette var en særdeles sterk roman. En overraskelse, slik også Om igjen av Monica Isakstuen var det.

Boken på vent ( 98) : Undis Brekke og Kjære Bror

Her leses det norsk som aldri før, og biblioteket har også fått en del bestillinger fra meg av boktips som har dukket opp i tide og utide. I dag lå det to og ventet på meg, og de kan ikke få vente lenge før jeg leser dem her hjemme, men jeg må nok lese ferdig den jeg holder på med først, da.

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol

Så mange bokbloggere har lovprist denne boka, at nå var det på tide for meg også å ta den ut av hylla, og få den lest.  Så mange har skrevet rosende innlegg om den, så mitt skal bli kort. Jeg henviser til deres innlegg under her. Jeg likte også boka, den er poetisk skrevet, naken, nær, sår, og belyser viktig tematikk.