fredag 6. april 2018

Lewisbrikkene av Peter May: Punktum- ganske bra finale

Med et omslag med steinsirkelen Callanish på hadde jeg forventet mer om akkurat den, skjønt en sirkel er det egentlig ikke, men stående steiner formet som et keltisk kors. Callanish er nevnt en gang i denne siste boka i Lewistrilogien av Peter May, og har således intet med handlingen å gjøre. Lewisbrikkene i tittelen henspeiler på noe helt annet; store gamle sjakkbrikker som befolkningen spiller med en gang i året under en festival. Romanens hovedperson; Whistler,  har derimot noe med dem å gjøre.


Vi befinner oss fortsatt på øya Lewis på ytre Hebridene i Skottland.
Fin Macleod som tidligere var etterforsker har nå fått seg jobb som sikkerhetssjef for en privat eiendom. Han har fått i oppdrag å etterforske ulovlig laksefiske i innsjøene på eiendommen.
Det blir utfordrende når det viser seg at hans gamle venn fra oppveksten; Whistler Macaskill, driver med tyvfiske, dog just for sin egen del, men likevel. I tillegg bor Whistler  en bolig som tilhører eiendommen uten å ha betalt husleie på mange år. Det har ikke vært noe problem da gammelsjefen bodde der, men nå har hans sønn Jamie tatt over. Whistler hadde en muntlig avtale med gammelsjefen om at betalinga skulle gis med kopier av de gamle store sjakkbrikkene. Whistler har egenhendig skåret ut brikke for brikke, kunstferdig laget og troverdige kopier.  Dette vil ikke Jamie høre på, og tar seg ikke bryet med å sjekke dette med sin gamle syke far.

Whistler lever som en enstøing, har kort lunte, men han er god på bunnen. Han ble igjen på Lewis da kameratene reiste til fastlandet for å studere. Noe ingen skjønte siden han hadde det glupeste hodet av dem.
En dag da Fin og Whistler går en tur ute i heiene for å snakke om tyvfisket blant annet, oppdager de et synkehull der en innsjø har vært. Midt utpå ser de et gammelt småfly og nysgjerrigheten tar selvsagt overhånd og Fin åpner døra til skroget. Reaksjonene uteblir ikke. Inne i flyet sitter skjelettet av et lik. Det har antagelig sittet der lenge.

Begge mennene tenker at det må være Roddy, en av deres kamerater fra oppveksten som styrtet i havet for sytten år siden. Det vil si, de trodde han styrtet i havet. han ble aldri funnet.
Vi virvles nå inn i et oppvekstdrama der kjærlighet, sorg, musikk og ambisjoner dukker opp.  Gutta spilte i band, som de kalte Solas` (de endret det til Amran senere) på den tiden, og de gjorde stor suksess med sin gæliske/keltiske musikk. Whistler spilte fløyte, men trakk seg fra bandet da de andre flyttet til Glasgow. Vokalisten i bandet; Maidred, en vakker kvinne med fantastisk stemme har også en sentral plass i historien. Alle var forelsket i henne, også Whistler.

Hva skjedde egentlig med Roddy? Og hvorfor befinner han seg her på øya? Det er mye som tyder på at han ikke ble utsatt for en ulykke, men at han ble drept. Og hvorfor reagerte Whistler så sterkt?

Peter May har igjen skrevet en nydelig oppvekstroman, dog ganske trist og vemodig. Natur- og miljøskildringene er like gode som før. Jeg formelig kjenner været på den forblåste øya på kroppen mens jeg leser. May tar seg også god tid til karakterbeskrivelsene og jeg føler jeg blir godt kjent med Whistler og de andre gutta og jenta i bandet, samt andre som vi møter i boka.
Den er ikke like intens og spennende som de to første bøkene. Noen partier blir ganske langtrukne, det handler mye om fiske og fangst og vandring over heier, men alt i alt er dette en god finale på en storslagen trilogi fra Ytre Hebridene.  Peter May skriver fortsatt mye bedre enn de aller fleste krimforfattere.

Andre som har blogget om boka:
Beathe, Rose-Marie, Hverdagsnett

Mine omtaler av Svarthuset (1) og Lewismannen (2)



Det finnes faktisk en gruppe som heter Solas som spiller keltisk musikk. Det ser ut som de er et amerikansk band, men artig lell at de har samme navn som bandet til Whistler, Roddy, Maidred og de andre i boka.

Hvis du vil høre musikk som kommer fra Lewis, anbefaler jeg Iain Morrison. Da jeg var på Lewis hørte jeg musikken han si publikumsbutikken nedenfor Callanish. Jeg kjøpte meg en CD som jeg har spilt masse. Senere har jeg kjøpt en til fra iTunes. Han har egen hjemmeside her, hvor du også kan høre smakebiter fra musikken hans.



Peter May: Lewisbrikkene, 316 s
Goliat forlag 2018
Leseeksemplar


10 kommentarer:

  1. Bra omtale, og bra at du vart nøgd med avslutninga av denne utradisjonelle og velskrivne krimtrilogien.

    Eg gler meg til å lesa Lewisbrikkene, men det er to månaders ventetid på biblioteket. Har heldigvis litt anna å lesa på i mellomtida :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Berit.:)
      Spent på hva du synes om boka.
      Ikk rart det er ventetid på bib på denne..

      Slett
  2. Fin omtale av en fin bok, Anita! :-) Og så artig at du har funnet frem til et band med samme navn. Det er litt vemodig at trilogien er avsluttet men det kommer heldigvis mer fra Peter May og det er betryggende å vite.
    Ønsker deg en fin helg,Anita! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Beathe.:)
      Spent på hvordan de andre bøkene av May vil være. Ikke sikkert han skriver fra Lewis da.
      God helg til deg også.:)

      Slett
  3. Jeg lurer litt på om jeg skal lese denne trilogien. Har ikke bestemt meg enda. Ser ut til at flere liker dem. For sikkerhets skyld har jeg bestilt de to første på biblioteket. God helg, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke noe å lure på Åslaug.;)
      Tipper du vil like dem.:)
      Takk og god helg til deg også.:)

      Slett
  4. Nå har jeg bare scorllet ned, men fikk med meg at denne tredje boken var "ganske"(?) bra. Har denne liggende, og skal låne de to første av Beathe i kveld, så nå tar jeg dem på rappen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den er bra. Den er bare litt tammere enn de to første. Likevel er den bedre skrevet enn det meste av krim vi får servert.. Plottet er også godt, men tempoet er ikke så veldig høyt i disse bøkene og mindre i denne.. ER man forberedt på det, er det intet problem. Bøkene har så mange andre kvaliteter..:)

      Slett
  5. Kjempefin omtale, Anita! Og takk for to ting til: først og fremst et supert musikktips (Iain Morrison) og dernest for link!

    Jeg tar det for gitt at du har hørt at det kommer flere Peter May-bøker på norsk - allerede i høst! Det er bare å glede seg, selv om vi ikke får høre mer om Finn og folkene rundt ham ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen hjertelig takk Rose-Marie.
      Artig at du likte musikktipset. Jeg har hørt mye på Morrison, spesielt når jeg har vært ute og reist.
      (og igjen beklager så mye for sen publisering, siden kommentaren gjemte seg i modereringsboksen helt til jeg oppdaget dem i kveld)

      Siden dette, så har det jo kommet flere bøker. Har du lest den nye fra Frankrike?
      Jeg har Ualminnelige mennesker på vent, samt Coffin Road.

      Slett