SPANIA (1): Gran Canaria - Veien fra Mogan til Tauro via Taurito for å finne livemusikk

Ja, så var vi her igjen da, på Gran Canaria, nordboernes vinterparadis, vinterflyktningenes eldorado, en ørken som ble til gull, med et klima hvor man slipper ull og vinterhelsetull.  So me, I am here also. :) Jeg har vært her en og en halv uke sånn cirka, og det har vært veldig dårlig vær mot hva de sier det bruker å være her, mye regn , mye overskyet og vind. De siste dagene har det vært ganske bra, med sol og litt skyer, i dag har det vært varmt, varmere enn de andre dagene. Jeg merket det da jeg satte meg på terassen i morges. Da jeg sjekket værvarselet ble det bekreftet. 25 pluss.  Det passet veldig bra fordi jeg hadde tenkt meg til Playa Tauro  og høre på livemusikk i dag.

Bob, en veldig god gitarist, som har spillt med Dire Straits. (eget foto)

Jeg fikk tipset av en god gammel venn som jeg møtte i Puerto Rico, heretter kallt en gammel venn fra Puerto Rico som heter Kjell. Han hadde hørt om stedet av en annen kjenning. Jungeltelegrafen you know. Jeg har aldri lest om stedet Pio Pio, som har livemusic hver søndag kl.16-18.00. og at det skal være så kult der. "Ei hippistrand, -" sa Kjell, han fra Puerto Rico. Aldri har jeg vel jeg hørt om ei hippiestrand her om kring. Amadores, Playa del Cura, Taurito?

Jeg tok bussen fra Puerto Mogan til .. Playa Tauro, Veibeskrivelsen var Playa Tauro, gå av ved restaurant Guantanamo, og gå ned til stranda.

Playa Tauro, yes, der var det ja, - og jeg hoppa av, men det var ingen som hadde hørt om Pio Pio der.

Jeg spurte noen svenske ungdommer omsider fordi jeg tenkte de var mer oppdaterte på barer og musikk i omegnen her, men de hadde kommet i dag og aldri hørt om stedet og ba meg snakke med folk som jobbet der. De hadde vært ute og dykket, og jeg fant fort resepsjonen for dykkerne på den lille stranda Tauro i Taurito. Her var det faktisk ganske fint og lekkert med stort svømmeanlegg og noen butikker nede ved stranda.

Men dette var nok ikke riktige Tauro Beach, sa damen. Pio Pio lå forbi Playa del Cura , nesten ved Puerto Rico, sa hun. I Taurodalen. Gå av ved restaurant Guantanamo og ned på stranda.

Så tok jeg en buss til da, og måtte betale beløpet på nytt, det samme 1,40 euro, og ba sjåføren si fra når jeg var fremme, noe han heldigvis gjorde. Hoppa av et ganske øde sted, som jeg nok ikke har lagt merke til før. (Jeg er jo så nervøs på disse veiene frem til Puerto Rico, stupbratt og svingete)

Veien ned mot stranda ser du her. Er det rart jeg følte jeg var på ville veier? Det var veldig stille og ingen musikk å høre.

Men her er vi utvilsomt da. Playa de Tauro.

Nede på stranda så det temmelig forsoffent ut og sikkert ganske hippie, men jeg lurte virkelig på om det bodde folk er, og det gjorde det, for noen unger stakk hodet ut her og der, og det sto biler overalt.

Biler, bobiler og campingvogner.

Enkle bosteder, ikke akkurat som hotellene på tursitstedene her sør på øya.  Sånn passe påpassede planter , og  enkle hus.

Likevel virker det som noen leier ut solsenger .

Endelig fant jeg Pio Pio, et lite enkelt utested som var stappfullt. Her er en av de artistene  i gang med flott sang og det var ganske stemningsfullt.

Det var ingen ledige stoler å oppdrive, men jeg gikk bakom hvor en eldre lokal mann tørket av plaststoler for harde livet for å leie ut for 2 euro pr stk, så jeg fikk tak i en der, og hadde fått plass ved et bord med et hyggelig trønderpar.

 Jeg kjøpte meg noe tapas som jeg måtte vente nesten en time for å få, noe de varslet om at ville ta over en halvtime pga travelheta, så det var greit. Det  er mat i øl også, som jeg sa til dama.

Det er visstnok engelske drivere av stedet, og veldig populært. Åpent hver søndag med livemusikk som varer fra ca 15.00 og utover kvelden.  De kjører også livemusic-cruise med en gammel båt mandager kl.14.30. Med Bob Gorman Blues band, Purple Haze (rock band) og Trilogy (hippie time) , som koster 55 euro  (inkl. et glass drikke og mat). Spørs om vi må få med oss det en mandag.:)

Ved siden av er det også en god restaurant , Vistamar, sa et svensk par som jeg traff og hadde det hyggelig sammen med etter at trønderparet gikk. De bor i Taurodalen halve året, noe de har gjort i mange år. De er ofte på Pio Pio. De skrøt også  veldig av restauranten Guantanamo som ligger oppe ved veien. Restauranten er visst så kjent for god mat at man må bestille bord der, selv om det ligger såpåss øde til. Og det så jeg, fordi det  var masse drosjer der da jeg skulle ta bussen "hjem".

Pip Pio er et sted jeg gjerne tar turen tilbake til, og jeg håper familien blir med når de kommer ned hit før jul.:)

---
Apropos Taurodalen, så var det dette stedet norske Bjørn Lyng også kjøpte opp, og hadde store planer for, noe som ikke gikk som tenkt. Her møtte han mye motstand, hva alt gikk i vet jeg dessverre ikke. Noe står det om i biografien Senor Lyng.
Noen fortalte meg at folk her nede nektet å flytte.

Bjørn Lyng bygde opp det vakre stedet Anfi del Mar i Patalavaca.