torsdag 10. juli 2014

Lårkort bokomtale: Ut av Ilden av Ingvar Ambjørnsen

Sommeren har kommet med noen varmerekorder her i byen og fylket, og folk går av skaftet for å finne vann, is og vind. Nå nettopp braket luftmassene sammen og Tor og Lyn sprengte sikringsboksen og strømmen gikk, mens regnet hølja ned, så sønnen kunne ta seg en dusj utendørs. En kort stund var vi uten internett, og jeg tenkte jeg skulle sette meg og lese litt, men så vet jeg at hvis jeg utsetter å skrive om bøkene jeg har lest, så glemmer jeg også innholdet og inntrykket etter en kort stund. Så vi tar en kjapp en, eller en lårkort en i sommervarmen:


Jeg vet ikke om det er varmen de siste dagene som gjorde det, eller om det bare er meg og boka, men dette synes jeg var litt kjedelige greier.

Først litt om boka:
Hovedpersonen i Ambjørnsens nye roman heter Alexander Irgens og er Norges krimkonge. 
Med sin serie om Stig Hammer har han også lagt store deler av det internasjonale krimpublikummet for sine føtter. Nå skal hans sjette roman, HØYE MØRKE MENN, lanseres i stor stil på Lillehammer.

Her degges den store forfatteren for av en kvinnedominert bransje, mens han intervjues og bespises. Irgens er gift og har en sønn, men på Lillehammer er han sammen med elskerinnen Vilde, en kruttønne av en kvinne som synes både han og den voldelige krimmen hans får latterlig 
stor oppmerksomhet. Der de fleste smigrer og stryker ham medhårs, slår hun ham rett i ansiktet når han går over hennes grenser. 

UT AV ILDEN er en spennende og fornøyelig skildring av bokbransjen, og drøfter den stadig økende råskapen som skal til for å more publikum. Men dypest sett er det en roman om skam, om en forfatter som kjenner at livet er på hell, og som vet at han ikke har vært tro mot seg selv.
Mer fra CappDamm HER
Dette skrev jeg på bokelskere.no etter at jeg hadde lest ferdig boka i går. Jeg har ikke forandret mening:
Denne ble en skuffelse, og jeg hadde nok for stor forventinger. Jeg likte Natten drømmer om dagen så godt. Dette var en helt annerledes bok. Jeg kom aldri under huden på Alexander Irgens, han engasjerte meg ikke nok. Enten er han en karikert pappfigur, eller så er han gjort så grunn og overfladisk med vilje. De andre personene fikk jeg heller ikke helt grepet på. Hva gjorde egentlig Skute og Dolven i historien? Næ…sj. Joda, Ambjørnsen skriver godt, og det er en del artige situasjoner og replikker, som kapitlene hvor Irgens er på Lillehammer med Librisdamene feks.. Men , nei.. dette ga meg ikke så mye. Erlend Loes Vareopptelling var mye artigere--- hvis vi snakker om bøker om forfattere som er helt på styr..
I tillegg synes jeg det ble forutsigbart med mye rølp, fyll, Irgens i bakrus/blackout/tåkeheimen/bondeanger, kvinnfolk til sengs, osv.. Boring.;( Og det var en rar blanding av alvor og satire.
Anmelderne er vel jevnt over mer begeistret enn meg, selv om det også her var nyanser ute og gikk. Så ikke hør for mye på meg. Jeg var nok veldig skuffet fordi jeg forventet så mye, og etter Suneboka som jeg likte svært godt, ble dette en nedtur. Dessverre.

Anmelderne:
Dagsavisen

I et intervju med Dagbladet tilbakeviser Ambjørnsen spekulasjoner om at Jo Nesbø er modell for suksessforfatter Alexander Irgens.

Boka er nr to i en serie på 5-7 som bøker, som startet med Natten drømmer om dagen. Når det gjelder personer som dukket opp igjen i denne boka som var med som nummer en så var det bøker med krimforfatter Alexander Irgens og hans helt Stig Hammer . Samt Birna og Stein Kristian Skute, som jeg kan huske.

Boka lånte jeg på biblioteket. 


En yngre Ingvar. Foto: dagbladet.no



Ingvar Ambjørnsen: Ut av ilden, s 359

Cappelen Damm 2014

15 kommentarer:

  1. Æsj da! Jeg som har gledet meg til denne serien. Blir ikke helt det samme å begynne på bok nummer en, når jeg har ei dårlig bok nummer to i vente ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ikke en sånn følgetongserie Pia, så du må bare lese nummer en og kose deg-- og kanskje liekr du nummer to også, hva vet jeg.:)

      Slett
  2. Flott og ærlig bokomtale. Nå har jeg dessverre aldri hatt sans for skrivestilen til Ingvar Ambjørnsen. Enten liker man, eller så liker man ikke..

    Ønsker deg en fin sommer og mange fine leseopplevelser..

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Eva.:) Ja , han har jo en tøff stil, jordnær og maskulin så det er nå smak og behag, det-
      God Sommer du også Eva.:)

      Slett
  3. Flott omtale Anita! Jeg har lest en eller kanskje to bøker av Ambjørnsen uten at jeg har helt funnet tonen med ham, så jeg har ingen problemer med å velge meg annet lesestoff. Litt rart å være på ferie et sted hvor folk pleier å dø på seg av varme, også har vi jogge-temperatur mens dere hjemme kovner :) Nyt det så lenge det varer!

    SvarSlett
  4. Takk for det Tine. :) Kos deg videre i vakre Kroatia, men svi smelter i varmen. Men jeg klager ikke- det er godt også, og man må bare innrrette seg deretter.:)

    SvarSlett
  5. Innrømmelse: Aldri lest Ambjørnsen...
    Ut fra denne lårkorte varianten så tror jeg det forblir slik en stund til...
    Og - her titter jammen sola fram igjen etter en lettere grå dag. For en sommer sålangt :o) Kos deg i nord med lyn og Tor...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ok. Men ikke la deg skremme av denne omtalen Marianne. Jeg har likt det mest av alt det andre jeg har lest av ham før.. Ja, sommerdagene nå er nydelige.:)

      Slett
    2. Jeg syns jeg må forsøke meg på Ambjørnsen - engang. Som Jon Michelet, som jeg nå omsider har fått meg på lydbok. Hvit Snø følger meg når jeg stryker. Bare så synd at om sommeren så blir det lite stryking. Det er noe rart med lydbøker og meg. Det funker dårlig! Men Michelet er god han, detaljfreak som han er. Miljø og personskildringene er så intenst detaljerte som jeg aldri har opplevd før. Så jo, Ambjørnsen bør også på banen. Hvilken syns du var den beste du har lest?

      Slett
    3. (puh, her forsvant den kommentaren jeg la inn til deg-- skjønner ikke hva som skjer når jeg skal svare deg eller kommenetere hos deg? Hm..)
      Ang Ambjørnsen, så husker jeg best Hvite niggere, en klassiker. Men den leste jeg når jeg var 18-20, og jeg aner ikke hvordan den står seg i dag. Ellers har han gitt ut så mye forskjellig og det er vanskelig å huske alle. Elling-bøkene selvsagt , er gode, og Dukken i taket. den ferskeste i monnet er Natten drømmer om dagen og den er absolutt å anbefale.
      Ang Michelet, leste jeg ,mye av ham i gamle dager, men jeg har ikke lest det han har skrevet i nyere tid om fotball, sjømenn og sånt.. det faller nok utenfor mitt interessefelt. Men gammelkrimen hans var bra.

      Slett
    4. Ehh, Marianne
      , du kan ikke går through live uten å ha lest Hvite Niggere.
      Den burde sitte i sjela, som barn-tv-godt, pompel&pilt og Guro.
      (sa hun sterkt inspirert av at hun nettopp har lest ryddeinnlegg hos Solgunn. Jeg var også ung når jeg leste HN, men jeg er skråsikker på at den står seg. Dette er alvorlig Marianne, legg ned, alt annet.)

      Slett
    5. , mmm, gå gjennom LIVET eller LIFE
      , men å gå through live, var vel å ta i -)
      (når skal det blir redigeringsmuligheter i disse kommentarfeltene?
      NÅR?

      Slett
  6. Sukk. Kjenner jeg ble litt skuffet nå.
    Hadde forventninger og trodde denne skulle være både morsom og vedmodig i kjent Ambjørnsen stil. Likte ikke Sune like godt som deg, men synes den var grei, håpet derfor denne skulle bli opptur. Liker heller ikke at de ikke henger tettere sammen.
    Uansett lydboka er bestilt på bib - så da får vi se hvordan det går.

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt vemodig er den innimellom, og litt morsom, men ikke nok.. Kan jo hende du liker den bedre enn meg?

      BTW- HVITE Niggere- mulig den står seg. Men det er uansett ikke det samme å lese en sånn bok som 20-åring hvor man kan identifisere seg en del, mot som 50-åring, da det mest blir et tilbakeblikk på det "glade" sytttallet.;)

      Slett
    2. Men jeg ser jeg trodde jeg leste den som yngre enn jeg var, for Hvite Niggere kom i 1986, da var jeg jo hele 26- oooooohhh!

      Slett