fredag 8. januar 2016

Den jævla naboen av Ronny Berg og Olav Brekke Mathisen - kort omtale av interessant og artig bok

Jeg trodde ikke jeg skulle lese en bok om nabokonflikter, og det er det ikke sikkert jeg hadde gjort heller, hvis ikke forlagskontakten i Kagge anbefalte denne boka for meg. Han mente den var godt skrevet blant annet. Det kan jeg, etter å nå ha lest den, medgi at den er. Forfatterne har begge bakgrunn fra VG, Berg jobbe der fortsatt  i helgemagasinet med portrettintervjuer. Denne erfaringen er nok viktig og nyttig når de skal dukke ned i såpass betente tema som nabokonflikter.



I boka besøker de folk som har hatt og har gående konflikter med naboene rundt i hele landet. De jakter på Norges værste nabo. De intervjuer berørte naboer, men også forskere, psykologer, advokater og andre som har en mening eller erfaring med tematikken.
De viser til sosiologiske og psykologiske forklaringsmodeller.
Det dokumenteres at det er en høy økning av naboer som går rettens vei , som oppsøker advokater i nabokonflikter, noe som antageligvis er lite lurt fordi konfliktene da eskalerer, og den som tjener mest på det er advokatene.

Naboer krangler om alt mulig , men det som går igjen mest virker å være konflikter om trær. Trær og hekker som skygger for naboens utsikt, eller ødelegger solingsmuligheter er hyppig årsak til nabokonflikter. Tomtegrenser kan også være en kilde til konflikt. Lyd og bråk er et kjent problem. Et av de værste tilfellene i denne boka er rikmannen på Nesøya som delte naboens uthus i to, fordi hans tomt gikk gjennom den. Eler han som malte husveggen sin med graffity for å ødelegge utsikten som hevn fordi de hogg ned trærne hans. Eller de folka som dreper trær, og diskuterer metoder på nettet..

Det virker som det er en del skrullete folk som driver disse konfliktene. I alle fall har jeg vanskelig for å forstå at folk kan ha utrivelige konflikter i årevis med naboen som de må forholde seg til, legge hverandre for hat, gjøre livet surt for andre. Men det finnes forklaringer på dette. Ofte er det to stridige parter, eller ekstreme personer involvert, man evner i liten grad å se sin egen rolle i konflikten, når det begynner å eskalere greier man ikke å se nyansene, man lager seg forestillinger om andres motiver og handlinger som ikke trenger å stemme med virkeligheten. Det er ikke sikkert at naboen gjør det han/hun gjør for å gjøre livet surt for deg, men av helt andre årsaker, for eksempel.

Med raushet, og å prøve å snakke med naboen, ta opp ting på en ordentlig måte,  med mer, så går det mye oftere bra å finne en løsning enn det motsatte.  Går man til angrep, kritiserer, går motparten lett i forsvar og man har det gående....

Gode råd for å unngå ødeleggende nabokonflikter finnes også i boka.

Det er mange morsomme historier i boka, jeg dro på smilebåndet og humret flere ganger. Det er lett å gjøre det når man får det presentert slik. Når man slipper å være midt oppe i det selv. Men egentlig er det bare trist. Jeg skjønner ikke at folk gidder. Hvis naboen er så utrolig jævlig, hadde jeg flyttet.  Og noen gjør jo også det til slutt..

Like interessant er det å lese om de psykologiske mekanismene som trår i kraft i slike konflikter, hvordan den primitive delen i mennesket kommer frem og tar over. Hvordan ellers rasjonelle mennesker kan gå ut av sitt gode skinn. Om hvordan forskjellige typer mennesker tenker og handler ut fra sitt ståsted, sin bakgrunn. Om klasseskiller i så måte, vestkant, østkant, rikfolk kontra vanlige folk, følelsen av å bli krenker, nedlatenhet, "de tror de er så mye bedre enn oss", gruppeprosesser, flokkdyrmentalitet, om nordmenns sinne, om at vi ikke tåler å bli snakket til lenger.

Ja, det er faktisk en ganske lærerik bok dette her. Rikt illustrert er den også.

Mer om boka HER

Om boka i Morgenbladet 
Her kan du lese flere historier fra boka, som har vært mediasaker, Aftenposten
Her fra Adresseavisen

Artikkel om boka og forfatterne, med bilde i Budstikka HER

Folk legger ut massevis av rare eller irriterte videoer av naboene sine på youtube,  hm.. snedige greier..


Ronny Berg og Olav Brekke Mathisen: Den jævla naboen om nabokrangler, tujahekker og norsk smålighet, 287 s

Kagge forlag 2015

Kilde: Anmeldereksemplar








6 kommentarer:

  1. Artig tittel på en bok. Jeg har heldigvis ikke vært involvert i noen nabokonflikt, men så har jeg heller ikke noen kontakt med naboene mine heller,da:) Jeg holder meg for meg selv slik som naboene rundt omkring meg gjør:)

    Interessant omtale om hva som skjer med folk i slike situasjoner siden det kan være mange årsaker til det som du tar opp.

    Når jeg tenker på nabokrangel så tenker jeg på Donald og Jensen, og Nrk Gelius og naboen hans som er dirigent for sølvguttene:) Jaja, folk krangler over mye for noe lite.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ina. Takk for fine ord. Den Geliuskonflikten er behørig omtalt i denne boka. Helt vilt...

      Slett
    2. Det kan jeg forestille meg siden den saken er blitt mye omtalt i mediene:)Skjønner ikke at en konflikt kan gå så langt over noe lite:)

      Slett
    3. Det skjønner ikke jeg heller.. at de ikke gir deg. Pst.-- melding om tvangslesing i Trondheim 12.januar på Facebokgruppa. Vil/kan du komme? 16.30 på kafe i Midtbyen.. Der kan vi lese lesesirkelbøker eller hva vi nå vil lese av det vi føler vi må. Så hos Moshonista at du kan tenke deg å delta i Lines lesesirkel om 1001-bøker. Fin mulighet til å lese sammen.:)

      Slett
  2. Jeg har hatt en konflikt med en nabo, og jeg har bodd flere steder, hatt flere boliger og mange naboer. Og det er en av våre nåværende naboer og det handlet om trær. Store eiketrær som vokste og vokste og skygget for tomta vår. Den gang hadde de bare en hytte på tomta, og vi forsøkte å be pent om de kunne fjerne noen av dem. Saken havnet i konfliktrådet, med et forlik. De bygde hus på tomta etterhvert. Da tok de ned alle eiketrærne. Og ønsker å være gode naboer. Min samboer snakker en del med han, jeg er på hils. Stoler ikke på han. Alt som skjedde da dette pågikk, at de satte opp et gjerde mellom dem og oss, fikk kommunen til å komme ut for å måle opp alle tomtegrensene i området på nytt var fordi han var en kjent person og hadde kontakter i kommunen. Vi som var nyinnflyttet hadde ingen. En gang var han innom her da garasjen hans ble satt opp, med et nabovarsel: Oi, skygger trærne så mye sa han, og etter det tok han ned de siste trærne. Så ja, jeg kjenner til en slik konflikt. Hvem som var driveren til at de ikke ville ta ned noen trær, han eller kona, det vet jeg ikke. Men helt unødvendig var det. Det er mye mer jeg kunne skrevet om det som hendte. Jeg kunne godt vært det foruten. Det var ubehagelig selv om konfliktnivået ikke var høyt utad. Det var ingen som "kranglet" - det var en sak vi var uenige i og som vi mente var viktig å kjempe for. Å kjøpe et hus er en stor investering. Lover og regler har vi. Men mest av alt bør folk ha sunn fornuft når de velger å ha eiendommer som er omgitt av andre eiendommer. Ønsker de å bo alene og ikke ta hensyn, er det nok av steder i Norge der de kan bo og ha denne friheten. I ettertid; så lurer jeg på hvordan de tenker tilbake til det som skjedde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff, dette hørtes ikke trivelig ut, men godt dere ikke bærer på mye gnag og hat i dag.
      Det ble skrevet en del om dette i boka. At noen tror de mer kan ta seg tilrette, og bruker sine kontakter for det det er verdt..
      I Norge kan man bo alene i skogen hvis man vil, men bor man med naboer må man ta hensyn og jenke seg etter hverandre, faktisk..

      Slett