torsdag 12. august 2021

Engelens fall av Myriam H. Bjerkli (krim)

 Engelens fall er Bjerklis fjerde krim (tror jeg) og hennes åttende bok. Jeg har lest Kodalstrilogien, som var råspennende, men også vond å lese. Derfor kviet jeg meg litt til å lese denne, selv om jeg også var veldig spent. Bjerkli skriver ikke akkurat kosekrim, og noen ganger trenger jeg å lese noe lettere som ikke handler om vold og drap hvor små barn og ungdommer er involvert. Engelens fall er også en spennende bok, men mer neddempet, synes jeg.



Lekkert cover

Handlingen dreier seg om Angela, en 17 år gammel jente fra Sandefjord som jobber som stripper og prostituert. Hun kommer fra en bedrestilt familie, men noe gikk galt. Hun blir en dag funnet drept i en skråning i Larvik.

Vi følger også barnevernkonsulent Vibeke Olden som jobber i Larvik og hennes familie. Hun er gift med en travel mann som er mye borte. De har et stort hus, to voksne barn, en datter og en sønn. Datteren Lucie er ikke lenger i familien og Vibeke sørger. Hva som skjedde med henne får vi ikke vite før på slutten av boka. Vibeke føler seg forfulgt, opplever merkelige ting som at telefonen ringer uten at det er noen som snakker. Ting blir flyttet på i hjemmet, ting forsvinner. Hun lurer på om begynner å bli sånn som hennes psykisk syke mor var. En dag ringer hun til politiet. På jobben i Larvik må hun forholde seg til en sjef som er tiltrukket av henne og en gammel beiler. Hun drukner også i arbeid.

Politioverbetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han går veldig opp i jobben sin og slipper ikke saken selv om kollegene mener at hun dukker opp igjen, de bruker som regel å gjøre det de som ruser seg og prostituerer seg. Han er singel og har en mor som er dement og bor på sykehjem.

Selv om tempoet ikke er så høyt til å begynne med, er det jevnt nok driv til at sidene fyker avgårde. Jeg leste 75 sider i går og resten av de 300 i dag. Jeg greide omtrent ikke å legge den fra meg. Korte kapitler, mye info som ble holdt igjen og bare porsjonsvis delt ut, gjorde at jeg bare måtte lese et kapittel til, og så et til osv. Det avdekkes flere vonde og triste historier, mørke hemmeligheter og liv som går i tusen knas. Slutten er bare så rå. Jeg ante det, men likevel.. 

Engelens fall er atter en spennende, god og velskrevet krim fra Vestfold. Bjerkli skriver lett og fengende med aktuelle samfunnsproblemer som bakteppe. Interessant at hun har med en barnevernskonsulent som en av hovedpersonene. Bjerkli greier gjennom Vibeke å få frem utfordringer og dilemmaer som dette yrket innebærer. Politimann Håkon H er også en god fyr å bli kjent med. Aner vi en ny serie?

Terningkast 5.

Andre bøker jeg har blogget om: 

Andre bloggere:


Myriam H. Bjerkli: Engelens fall, 299 s
Strawberry publishing
Boka er et leseeksemplar fått av forfatteren. 

9 kommentarer:

  1. Hm...du frister med omtalen din så mulig den blir lest når lydboken kommer inn på biblioteket. Ble skuffet over den trilogien jeg,syntes ikke den var spennende i det hele tatt og flere ting jeg oppfattet som urealistisk. Når det er sagt syntes jeg hun var god på beskrivelsene av temaene hun tok opp,men det reddet ikke helhetsinntrykket så tydelig at andre ser ting med disse bøkene som jeg ikke fanget opp.

    Nettopp begynt på den nyeste til Agnes Matre,Til døden.

    Ha en god helg,Anita 🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra da!
      Usikker på om du liker denne hvis du ikke likte de andre, men denne er annerledes og mer neddempet.

      Har begynt på Aasvik, men synes ikke den er spesielt festlig så langt. Farlig at den (noen) sammenlignes med Nina Lykke. Mulig den tar seg opp.

      Til døden fikk jeg også i går. Hadde lyst til å hove meg over den med en gang, men hadde bestemt meg for Aasvik sin.

      Takk og god helg til deg også Beathe:)

      Slett
    2. Jeg ser det an ang krimboken.

      Var forlaget samt meg i min omtale som skrev at den kunne minne litt om Lykke, når det er sagt er det mer finslepen humor i Lykke sine bøker enn Aasvik. Men liker godt at hun blander inn kunst i bøkene sine. Vet ikke om det er en bok som sitter lenge i hos meg men der og da likte jeg den.

      Slett
    3. Ok, ang Lykke. Lykke er mye mer satirisk og kvikkere. Men det kan jo hende boka tar seg opp. Forlag liker visst å sammenligne med bestselgende forfattere.. noen ganger slår det feil ut.

      Kunstscenen i starten var jo litt vill, med de som skulle skrike, rope, hyle og moras Neiiiii! Så det for meg.;)

      Slett
  2. Høres bra ut denne - jeg har lest/lyttet Lille linerle og syntes den var OK - fikk inntrykk av at den skulle ha en fortsettelse - noen son vet om det?

    SvarSlett
    Svar
    1. Lille Linerle var den første boka i en trilogi (Kodalstrilogien). Jeg har linket til innlegg om alle de tre bøkene i innlegget mitt over.

      Slett
    2. Stella Polaris og Djevelens yngel heter de to andre.

      Slett
  3. Bra du kvinnet deg opp og leste boken, og veldig kjekt at den falt i smak. Takk for lenke, tenk at vi er så mange som har blogget om boken, det er gøy :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, skulle jo lese den, det er ikke det, men timingen, du vet.
      Bare hyggelig med lenke så klart:)
      Ja, vi er mange som har lest og likt og bra er det. Unner Myriam Bjerkli å nå ut til stadig flere lesere. :)

      Slett