Glasshjerte av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug har vunnet Rivertonprisen to ganger. Det er litt av en bragd. Han kan godt vinne den tredje med Glasshjerte. Ikke mye annet av norsk krim av året overgår denne, om noe i det hele tatt. Damhaug skriver godt, har komplekse plott, det er spennende og innsiktsfullt skrevet. Også denne gangen. Han bruker av sin erfaring som psykiater og skildrer mørke og arr i mennesker på en ypperlig måte.

Robert Plant og Led Zeppelin i Moshonistas biografisirkel, desember 2017.

Kategori: Hårete
Jeg har plottet ut biografiobjektet for lenge siden og valgt Robert Plant fra rockegruppa Led Zeppelin. Få er vel mer kjent for hårmanken sin enn Robert Plant i rockeverdenen. Selv om mange hadde langt hår på 60- 70- og 80- tallet , blir de mest langhåra fra 70-tallet stående. Husket. Noen har klippet seg siden da, andre er døde, men noen har bevart den lange hårmanken, som Robert Plant. Langt, blondt og krøllete. Å ha langt år på 60- og tidlig 70-tall ble betraktet som opprørsk av det gode borgerskapet. Det provoserte, noe også Plant fikk merke da han var skolegutt og var i vanlig jobb.
Nok om hår, over til bioen.

4 diktsamlinger verdt å få med seg! Cecilie Løveid, Stein Torleif Bjella, Linda Tangen og Hege Voxen .

Jeg har nettopp hatt en uke ferie og da leste jeg fire fine diktsamlinger, alle norske av 2017. Diktene er skrevet av både anerkjente, erfarne, helt ferske og en litt mer ukjent poet. Jeg leste på reise, jeg leste til frokost, og erfarte at det faktisk var veldig koselig å starte dagen med en diktsamling. Diktene var både politiske, samfunnsmessige, relasjonelle og noen handlet om gårder og bygdesamfunn. Her er noen få ord om diktsamlingene:

Juleroser er ikke tema i dette innlegget, men poesi kan også være roser. Linda Tangens ferske dikt er i alle fall som små roser i forskjellige farger. (foto: Anita Ness)

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar og Krater av Marlen Ferrer

Hva har disse to norske romanene til felles? Jo, de er fra Oslo og har fortvilte innvandrerungdommer i hovedrollen. Begge er skrevet i et direkte språk og skildrer en virkelighet de fleste ikke kjenner noe særlig til og som det er noe å lære av.  Shakar er debutant og Ferrer er ute med sin andre roman.  Begge har skrevet noen av årets beste norske romaner. Begge er utgitt på Gyldendal.
Begge har avbildet en boligblokk på omslaget.

Hvite løgner av Asbjørn Jaklin og kort leserapport fra Gran Canaria

Jeg dro med meg 8 bøker i kofferten. Fire er lest (to av dem var tynne diktsamlinger) og en avbrøt jeg etter 100 sider. De skal jeg si noe om til slutt. Den boka som reddet som reddet leselysten som holdt på å gli inn en tilstand av resignasjon, var nord-norske Asbjørn Jaklin  med Hvite løgner. Jeg leste hans forrige kriminalroman; Rød sone, som jeg likte veldig godt. Den leste jeg på kafeer rundt i Krakow.  Hvor jeg kommer til å lese Svart frost, vet jeg ikke. Den må jeg også lese, derom ingen tvil.

Kos med bok og kaffe på Cafe Ritz

Oppsummering november -17

Halla!
I morgen er det 1.desember og i dag får du oppsummering av november. Fort og gæli. Skal reise til Gran Canaria i natt, så dette blir kort. 9 bøker lest, bra det synes jeg.  Totalt 90 i år. Av dem 21 i Åpen klasse og 27 romaner.

Olaug Nilssen, Brageprisvinner for årets beste roman, Tung tids tale, t.h. Litteraturhuset Trondheim. (foto: Anita Ness)

Vigdis og Helga Hjorth. Del for del og Fri Vilje.

Nå har jeg lest ferdig samtaleboka til Kaja Schjerven Mollerin med Vigdis Hjorth og Fri vilje, Helga Hjorths tilsvarsroman til fjorårets Arv og Miljø av søsteren Vigdis. Hva skal man si? Noe må jeg vel si før bøkene havner langt bak i minnet. Fri vilje er det faktisk et par-tre uker siden jeg leste ferdig. Vigdis, del for del leste jeg ferdig i går, men har brukt noen uker på den sånn dann og vann.  Arv og miljø leste jeg i fjor før den store debatten om virkelighetslitteratur med utgangspunkt i denne romanen, tok av.  Så kanskje jeg skal starte med Fri vilje.

Opprinnelse av Dan Brown - enda en spennende og interessant Langdon-thriller

Jeg har lest de fleste bøkene av Dan Brown, og jeg liker de stort sett godt. Det er spenning, interessante steder, kultur- og kunsthistorie og religion i skjønn forening. Vi vet stort sett hva vi får, i alle fall når det gjelder konseptet, i en Robert Langdon-thriller. I Opprinnelse- Origin- som er hans siste thriller havner vi i noen av Spanias mest spektakulære byer og steder. Vi får også en tur til Budapest via en av karakterene. I Opprinnelse har vitenskapen og fremtiden også en stor rolle.

To fra Samlaget: Tung tids tale av Olaug Nilssen og Nesten menneske av Alfred Fidjestøl

Oppdatert: Olaug Nilssen vant Brageprisen i sin klasse. Gratulerer så masse! Så vel fortjent!

I kveld får vi vite hvem som vinner Brageprisen 2017. Olaug Nilssens Tung Tids Tale er en av de nominerte. La oss begynne med den. Hun har skrevet en roman om en mor som heter Olaug som har en sønn med autismespekterdiagnose, som det heter i dag.  Alfred Fidjestøl har skrevet en biografi om kjendisapen Julius. Begge bøkene er verdt å lese, bare så det er sagt.

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Mitt første litterære møte med Rune Christiansen var med hans forrige roman Ensomheten i Lydia Ernemans liv. Det synes jeg var en nydelig roman og jeg nominerte den til Bokbloggerprisen det året.  Om Fanny blir nominert av meg får tiden vise. Christiansen skriver veldig fint, han skriver kunst, men Fanny berørte meg ikke like mye som Lydia. Skjønt jeg tror dette er en roman som kan vokse i ettertid. Etter at jeg leste den ferdig i går, gikk jeg gikk tilbake og skummet en del av boka på nytt for å få med meg ting jeg muligens hadde gått glipp av, for å tenke mer grundig gjennom denne merkelige historien. Her er det nok flere lag og mye symbolikk som man godt kan grunne litt over.