søndag 28. februar 2016

Everest av Odd Harald Hauge - en fantastisk spennende thriller

Hvis du noen gang har drømt om å klatre til topps på Everest, garanterer jeg at du mister lysten etter å ha lest denne boka.  Ikke fordi jeg tror den er ekstrem på annen måte enn at den er ekstremt realistisk. Odd Harald Hauge, som selv har vært på Everest har skrevet en thriller det er vanskelig å legge fra seg.


Forlaget skriver dette om boka:
Everest er en thriller om hva som driver mennesker til ekstreme handlinger, hvor ære og berømmelse blir viktigere enn å leve.
Martin Moltzau er en verdenskjent eventyrer, to ganger kåret til Explorer of the Year. Men han har et problem: Det begynner å bli lenge siden den siste bragden.
Martin er ingen fjellklatrer. Likevel lar han seg presse til å bestige Mount Everest for å beholde en lukrativ sponsorkontrakt.
Han kjøper seg inn på en kommersiell ekspedisjon ledet av den britiske klatrelegenden Sir Richard Lawrence.
Ekspedisjonen preges av mistenksomhet og dårlig samhold fra første stund. Samtidig som gruppen kjemper seg opp mot jordens høyeste punkt, blir livsfarlige løgner og halvsannheter avslørt.
På 8000 meters høyde entrer de dødssonen, og kroppen stenger av funksjon etter funksjon for å spare oksygen. Klokken tikker, og selv en liten feilvurdering blir skjebnesvanger.
Mer HER

Jeg ble fanget av boka fra første stund. Hauge skriver lett og detaljert om hele turen, fra den grøssende bilturen opp til stedet de starter med akklimatisering og videre opp til  base camp og leire, og selve klatringen opp til Everest og ned igjen. Laget trosser dårlig vær, oksygenmangel, ekstrem kulde, tildels dårlig sikring og andre farer opp mot toppen.  Etterhvert blir egoismen som rår den enkelte erstattet av en viss form for samhold siden de tross alt blir veldig avhengige av hverandre. Særlig Martins moral blir satt hardt på prøve når de kommer i situasjoner hvor det er snakk om å redde andres liv eller ikke.

Det er som om jeg selv deltar på turen, og det er helt tydelig at Hauge selv vet hva han skriver om, dette kan ikke diktes opp uten å ha kunnskap om klatringen i Everest, eller klatring andre steder under lignende forhold. Man kan jo lure på hva som driver folk til å foreta slike hasardiøse reiser med livet som innsats, og attpå til betale flere hundre tusen kroner for det. I denne gruppa var det ikke bare folk som hadde røffe ekspedisjoner eller klatring som levevei eller avansert hobby, men andre som hadde helt andre motiv, og ikke akkurat så mye peiling heller. Hvor vanlig det er at folk uten særlig trening og kunnskap legger ut på slike turer, aner jeg ikke, men det håper jeg å få svar på, kanskje i morgen. (Da skal forfatteren møte publikum på Bær&Bar i Trondheim sammen med to medforfattere og forlaget)

Selv om jeg fascineres av høye fjell, og har smådrømt om å bestige Aconcagua i Argentina, Amerikas høyeste fjell,  (jeg har vært på foten av fjellet, sammen med en gruppe og turleder som tar turer til topps . Han sa at det ikke var så vanskelig.  Men så er fjellet i Andesfjellene "bare" 6962 moh, og har ingen dødssone), så mistet jeg en eventuell svevende drøm om Himalaya og Everest allerede tidlig i boka, når de ble kjørt på de grusomme trange og farlige veiene med stup mange tusen meter rett ned. Nei, jeg tror jeg holder meg til fjellvandring  der det går an å puste og hvor man slipper slike livsfarlige utskeielser. Jeg husker hvor vanskelig det var å puste da jeg var i Peru og Bolivia i 2012, særlig ved Titicacasjøen hvor vi gikk en del i motbakke på ei øy, og i byen Cuzco. Der opplevde jeg kvelningsfornemmelser, hvor jeg våknet av at jeg ikke fikk puste, slik som Martin gjorde i denne boka. Og enda så var det "bare" på mellom 3300-4000 moh.   Men det er spennende for oss andre at noen har gjort disse ekstreme bragdene, og at de skriver om det. Lærerikt er det også.

Anbefales !

Mer om Mount Everest HER. Laget i boka tok ruta på kinesisk side, på nordøstryggen , som anses som den mest krevende av hovedrutene.

Tine har også likt og blogget om boka.
Jeg måtte også sjekke hvilken nepalske sherpa som var med oss over breen på Galdhøpiggen for noen år siden, siden jeg så at Tine var på tur med Dawa. Men min ene guide og brefører var Dan, som har vært på Everest 8 ganger på daværende tidspunkt. Blogginnlegg med bilder fra turen HER

Mer om forfatteren hER


Foto: nrk.no

Odd Harald Hauge: Everest, 311 s
Kagge forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar


PS! Denne er norsk av året og kan vurderes til Bokbloggerprisnominasjon!

6 kommentarer:

  1. Så gøy at du likte boken. Jeg hadde lenge lyst å dra på langtur, men etterhvert som det dro seg til, priste jeg meg lykkelig over at jeg satt hjemme i sofaen. Håper du kommer deg på forfattertreff i kveld :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja, kanskje vi skal reise til Argentina og gå så langt vi orker på Aconcogua ?
      Kom meg på treff, og det var veldig trivelig som vanlig. Fikk en prat med Alsterdal og Hauge etter selve bokbadet også. Interessant!

      Slett
  2. Denne høres spennende og annerledes ut - det var interessant å høre forfatteren snakke om Everest.....

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er den, og også artig å høre forfatteren snakke om boka. Hadde gladelig satt av et par timer til og hørt foredrag om turen også.:)

      Slett
  3. Må nesten smile litt.
    Ser at grunnene til at du likte boka er akkurat de samme som grunnene til at jeg ikke gjorde det. Det du kaller realistisk - og jeg klager på er lite spennende, uoriginalt og for sakprosaisk -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja , så forskjellige kan vi altså være som lesere.;) (men vi likte begge Stridsberg og Strøksnes da.;))

      Slett