lørdag 23. februar 2019

Jomfrudød av Jeffrey Eugenides - 1001-books lesesirkel

I Elidas 1001-books lesesirkel i februar er temaet: Les en forfatter som er helt ukjent for deg.
I hylla mi har jeg hatt stående en for meg ukjent forfatter i et par år, Jeffrey Eugenides. Boka fikk jeg av Line på et bokbloggertreff i Oslo, det var i 2016, da Havboka/Strøksnes og Slik skal vi velge våre ofre/Bjørn Vatne vant Bokbloggerprisen. Vi var på Litteraturhuset i Oslo og fortsatte på Lorrys etterpå. Nå ble jeg helt mimrete, og legger like så godt inn en link fra begivenheten her. Den er ikke helt uvesentlig med tanke på boka jeg skal si noe om, siden det er bilde av den i innlegget sammen med andre bøker jeg fikk med/vant fra bokbordet.  Nu vel, over til verket..


Jomfrudød/Virgin Suicides er Eugenides`debutroman. Den vakte oppsikt da den kom.
Boka handler om søstrene Lisbon som i tur og orden tar livet sitt på en drastisk og tragisk måte. Dvs det er den 13 år gamle Cecilia som først tar selvmord. Hun forsøker å kutte pulsårene og har lagt seg i badekaret for å dø, men blir oppdaget og sendt på sykehuset slik at hun overlever. Under en fest familien holder for henne og jentenes venner, naboer og skolekamerater, mange gutter, ser hun sitt snitt til å kaste seg ut av vindu/balkong og lar seg spidde av et gjerde med jernstakitt.
Foreldrene er i sjokk, det er også hele gata og alle som kjenner dem. Det blir mediasak. Alle spør seg hvorfor.

Vi følger de andre søstrene; Lux (14), Bonnie (15), Mary (16) og Therese (17). De blir nitidig påpasset av foreldrene, de får ikke dra ut å treffe gutter, kun en eneste fest får de delta på, før foreldrene omtrent stenger dem inne. Lux begynner å utagere på taket, stikker avgårde når foreldrene sover og har seg med gutter i fleng.
Guttene er forelsket i jentene, som er omhyllet av et slør med mystikk. De er vakre og midt i sin blomstring.

Året etter skjer en ny tragedie. Noen av guttene har avtalt med Lux at de skal hente dem mens foreldrene sover og hjelpe dem med å rømme. Men de kommer for sent, akkurat for sent. Jentene ha tatt livet av seg ved hjelp av forskjellige metoder som blir skildret i boka.

Historien blir fortalt i tilbakeblikk av guttene/ en av dem, en del år senere. Hva skjedde og hvorfor?
Mange hadde sterke meninger, avisene var fulle av teorier. Kanskje var det et tegn på samfunnets forfall, kanskje var det en smitteeffekt? Antall selvmord blant unge hadde økt faretruende på denne tiden. Lå det noe genetisk til grunn? Vi får også en kort innføring i datidens psykiatriske teorier og metoder.

Tja, hvordan likte jeg denne boka?
Jeg delvis presset meg gjennom, det må jeg ærlig innrømme. Mens jeg skriver virker den mer interessant enn det jeg syntes da jeg leste den. Jeg har forsøkt å finne ut hva det var jeg slet med. Jeg tror det handler om stilen, at historien fortelles med en avtandstaken, en distanse til de alvorlige hendelsene, vi kommer jo aldri inn på jentene eller guttene. Delvis er det også en slags ironisk distanse til problematikken, som jeg sliter litt med like, eller forstå. Kanskje er det bare det at jeg liker bøker som går mer i dybden på karakterer og følelser, her er historien fortalt fra et metaperspektiv, med tilbakeblikk til noe som skjedde for lenge siden som har satt sine spor.
Jeg skjønner at dette nok er poenget med boka, men det betyr ikke at det er noe jeg fenges av.
Uten tvil er språket godt og det er en del herlige formuleringer, men jeg er usikker på hva jeg egentlig fikk ut av å lese denne romanen. Men det var noe jeg reflekterte over, og det var denne selvmordsbølgen blant unge mennesker. Man skulle jo nesten tro det var skrevet i vår tid, jfr 13 Reasons why, og de mange selvmordene blant unge også i Norge de siste  årene, men dette er fra ca 60-70-tallet (hvis jeg tolker tidsmarkørene rett) - noe som forteller meg noe om samfunnsperspektivet- hva er det som gjør at unge mennesker i sin fortvilelse ikke orker å leve lenger? Hva er det i tiden som gjør alt så vanskelig? Og samtidig; er det mulig at det finnes en smitteeffekt, slik forfatteren problematiserer, både individuelt- søstrene skal ha blitt smittet av Cecilia, dvs det er en av teoriene, og den dysfunksjonelle familie som muliggjør det, en familie som frarøver jentene frihet når de trenger å utfolde seg innenfor visse grenser, eller kan "smitten" være av mer kollektiv art? (selvmordspakter, internettforum i våre dager, TV-serien 13 reasons why)? Hvem vet..
Det har blitt meg fortalt ( av Moshonista) at hans andre to romaner er bedre, så hvem vet om jeg plukker opp dem en dag, men det blir ikke med det første.

Les Lines innholdsrike omtale her:
Lines bibliotek

Se hva andre har lest i Elidas 1001 books- lesesirkel her



Faksimile fra 1001 Books you must read before you die. Bilde av forfatteren som er halvt gresk og halvt irlandsk. Han er født i 1960 og bor i USA, New York.  Min utgave fra 2012. Nok et kryss. x

Jomfrudød av Jeffrey Eugenides, 221 s
Cappelen Bokklubb 1994
Fått av Line

14 kommentarer:

  1. Eg har nokre bilete i hodet av filmatiseringen, men eg såg den aldri ferdig. Akkurat nå etter å ha lest anmeldelsen din angrer eg ikkje på det...

    Meget god anmeldelse av ei bok som ga kryss og etter det eg forstår lite anna. Virker som ei meget spesiell bok.

    God søndag, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvordan har de filmet en sånn bok, blir jeg nysgjerrig på.

      Tusen takk for ros
      Det er en spesiell bok, der er sikkert.

      Håper Stillitsen, neste bok, fenger mer. Det må den siden den er så lang, ellers avbryter jeg.

      God søndag til deg også Elida

      Slett
    2. Filmen er frå 1999 med Kirsten Dunst som ei søstrene, men det er ikkje ein film som eg får sånn umiddelbart lyst til å sjå. Virker litt kult-aktig på ein måte. På imdb.com står det at det foregår i midten av 70-åra så du har truffe med tidsmarkørene dine :-)

      Stillitsen las eg vel 1/3 av då den kom ut i 2013, men det er ei bok eg skulle ha begynt på igjen. Syns å huske at det fenga det eg las i alle fall.

      Slett
    3. Ok, takk for det, så slapp jeg å sjekke det opp selv. Skal forsøke å søke den opp på netflix eller hbo.
      Interessant at handlingen er fra midt på 70-tallet. Jeg har tenkt på om det kan være noe han selv opplevde i sin ungdomstid som har inspirert til denne romanen, i alle fall har han brukt tiden derfra- Han er jo født i 1960, samme som meg og var selv tenåring da handlingen i boka skjedde.
      Det var musikken, bilene, fargene- i boka som hensatt meg til deromkring. Men sånn akkurat- slutten av 60 eller medio 70- var ikke så lett å ta under lesingen.

      Tok frem Stillitsen isted. Den er kjempetykk, men virker interessant. Har alltid en bøyg for mursteinene.
      Nå skal jeg komme meg gjennom bioen om Amalie Skram for februar- den er litt krevende med små skrift og mye gammelspråklige sitater. Deretter en hyllebok av George Sand, så litt krim og så Stillitsen, tenker jeg.

      Slett
    4. God lesing, Anita! Eg har Stillitsen på kindle, men syns å huske den var ganske lang. Trur den er verdt det dog.

      Slett
    5. Takk for det Elida:) Over 800 sider..

      Slett
  2. Ja, jeg likte ihvertfall de 2 andre (Middlesex and Marriage Plot) bedre, men med samme forbeholdet jeg tok sist vi snakket om boka, altså at Jomfrudød er den Eugenidesboka jeg husker dårligst = evighet siden lest + lest på norsk. Marriage Plot ble heftig diskutert i diverse kommentarfelt (en del år siden, men det + omtale gjør at jeg husker alt), og, Middlesex leste jeg ifjor. Forbehold slutt.

    Distansen plagde meg også, følte at det var så mye jeg ikke forstod, som jeg har trodd var pga ungdom, men som nå høres ut som om det var boka. Frikjenner derfor meg selv.

    (Fikk faktisk litt lyst til å lese den igjen).

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror nok distansen er tilsiktet, fordi historien fortelles lenge etterpå, ca et par tiår, og fortelleren også er et slags vi. Hva husker de. Hva visste de. Som de enda prøver å forstå.
      Ja, det er vel det som er greia, at de fortsatt prøver å forstå hvorfor.

      Det er jo en god og spesiell bok, som man nok får mer ur av ved et par lesinger og analysediskusjoner.

      Men jeg studerer ikke litteratur for tiden, akkurat, men det er fint å kunne dele tanker i kommentarfeltet , da vokser også romanen og jeg får nye perspektiver.


      Hadde vært gøy om du hadde lest den igjen og hørt hva du da fikk ut av den.

      Slett
  3. Dette høres ut til å være for mye av det gode, så jeg tror ikke det er en bok for meg. Noe spekulativ, eller?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, sånn umiddelbart virker det nok slik. Og deg er temaet sitt alvor kombinert med fortellerstilen jeg slet litt med, tenker jeg.

      Spekulativ tenkte jeg ikke at den var, forfatteren vil nok noe med denne boka.

      Kanskje de som har lest de andre bøkene hans kan si noe mer om hva hans agenda er? Hva han vil med skrivingen?

      Slett
    2. det, skulle det stå i andre setning- ikke deg. Sånn går det med mobiltasting..

      Slett
  4. Veldig artig at boken ble mer og mer interessant etterhvert som du skrev. Det høres litt heftig ut, men stemningen minner litt om andre 1001-romaner jeg har lest. Noterer den bak øret, får ikke lov å avvike mer fra planen enn jeg allerede har gjort, og nå er det Simone på programmet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, og nå ble jeg mer interessert i filmen også, har lest meg opp og sett en trailer på ImDb. Den ligger ikke på netflix, men den er vel å få tak i et eller annet sted..
      Stemningen, kanskje det er noe med tiden en del av disse bøkene ble skrevet i, samt at mange av dem er amerikanske?

      Har litt leseplaner jeg også, og kjenner det er lit plagsomt med denne selvpålagte "tvangstrøya" som går mest i tre (fire) lesesirkler- dvs to (tre) pr mnd, samt alle bøkene fra i fjor som ligger på vent her før jeg hiver meg over på mer det nye og det enda eldre.. noe nytt vil jeg dog lese imellom, men ikke så mye på denne siden av sommeren.
      Spennende med Simone da.:)

      Slett
  5. Jeg har vurdert denne på lista flere ganger, men har aldri landet på å lese Virgin Suicides. Er enda mer skeptisk nå. Temaet er interessant, men dersom historien fortelles med ironisk distanse så blir jeg enda mer tilbakeholden. Tror muligens det holder å lese omtalen din og heller teste ut ei annen av Eugenides' bøker. Har nettopp klart å slite meg gjennom egen 1001-bok for februar og trenger definitivt noe lettere å bryne meg på som neste bok ut.

    SvarSlett