fredag 28. januar 2022

Trollmannen fra Lublin av Isaac B. Singer (1001-bok)

 Isaac B. Singer har også fått Nobelprisen i litteratur. (1978) Jeg kjenner ham fra Sosja, en bok jeg fikk i Bokklubben for mange herrens år siden, men jeg husker ikke helt om jeg leste den. Jeg tror det, for jeg har et vagt minne om en dramatisk historie. Trollmannen fra Lublin valgte jeg som som bok i Elidas 1001-bøker-lesesirkel i kategorien bok fra ditt fødselsår (mai) . Kort fortalt så var dette en spesiell, litt sprelsk og merkverdig roman om synd og bot.


Jasja Mazur jobber som trollmann, magiker, hypnotisør. Han har tre dyr med seg, blant annet en apekatt, når han er på sirkus eller opptreden. Han drømmer om å bli berømt i større byer og ute i Europa. Han er gift med Magda, bor i Lublin og er mye i Warszawa. Jasja er litt av en type. Han er glad i Magda som tåler det meste fra hans side, men han er også veldig glad i andre damer. I løpet av historien her blir vi kjent med både enkefru Zeftel, Esther og Emilia som han besøker titt og ofte. Ganske snart får vi vite at han er mest forelsket i Emilia som har en datter på 12 år, han er også betatt av henne, men skjønner at hun enda er for ung. Med Emilia er det alvor, de har planer om å gifte seg, men da må han konvertere til katolisismen først. Han er jøde, men ser på seg selv som ateist. At det blir slitsomt etterhvert med alle disse damene, er jo lett å forstå. Magda er tålmodig selv om han blir borte i dager og netter. En dag treffer han på en hallik; argentineren Herman fra Buenos Aires, han oppsøker huset han bor i, da det ryktes av Zeftel har blitt hentet dit. Han er sikker på at det er prostitusjon det dreier seg om, hvit slavehandel, at de tar med seg jentene ut av landet. Merkelig nok finner han godtonen med Herman og de blir sittende hele natta å briljere med kortkunster.  På et tidspunkt midtveis i boka, skjer det noe med Jasja, han får motgang, og blir rammet av flere uhell på rad. Han havner på rangel , gjør dumme ting og skader foten sin.

Jasha er en til tider grublende type, som filosoferer over religiøse ting, Gud, livet og døden. Dette tar seg opp i stor grad da uhellene /ulykkene begynner å ramme ham og han ender opp i selvbebreidelser, skam og skyld i ytterste konsekvens.

Boka inneholder både alvor og mye humor og merkelige scener, men også med gode miljøskildringer fra fattigdom og elendighet i Warszawa og Lublin, samt jødenes situasjon og religionens plass.

En god og interessant roman, men litt mer krevende å lese enn moderne litteratur. Ikke minst er alle gatenavnene, steder og navn på polsk, vanskelig å relatere seg til, siden jeg ikke har vært i Polen, annet enn en tur til Krakow for noen år siden. Parallelt leser jeg Olga Tokarzuk, også en polsk Nobelprisvinner, på senga for tiden. Og det er noe med disse polakkene, de skriver om mye merkverdig, rart. Det er likevel lettere å lese Tokarzuk fordi hun skriver fra vår tid. Singers roman om Trollmannen er fra 1960, og handlingen er, hvis jeg husker rett, fra enda tidligere. 

Lesetua har også blogget om Trollmannen

 Om Isaac B. Singer (1902-1991)  fra wikipedia:  

født 21. november 1902 i Leoncin i Tsar-Russland, nå Polen, død 24. juli 1991 i Surfside i Miami-Dade County i Florida i USA) var en amerikansk forfatter.

Singer skrev sine bøker på jiddisch. Han bodde det meste av sitt liv i USA.
Han har en stor produksjon av romaner for voksne, barn og unge, samt noveller og annet.
Singe fikk Nobelprisen i litteratur i 1978.



Isaac B. Singer (foto lånt fra wikipedia) 


Isaac B. Singer: Trollmannen fra Lublin, 194 s
Original 1960 /Aschehoug , norsk utgave 1980
Lånt på biblioteket

8 kommentarer:

  1. To polakker samtidig er jammen ikke verst. Nå har jeg ikke lest Singer men vet at Olga skriver litt rare fortellinger. Singer sin skal jeg notere meg til jeg trenger en spesiell bok.
    Ser du har begynt på boken om Løveid,var tenkt å lese den jeg også men så snublet jeg over en sakprosabok av Margunn Vikingstad som tar for seg 7 samtidsforfattere blant annet Helle og Stridsberg,passet bra siden jeg skal skrive om HH igjen.

    Ha en fin helg,Anita🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Ble slik ganske tilfeldig, men passer merkelig godt sammen:) Bisarre fortellinger er i alle fall merkelige..men jeg liker gjerne det:)
      Har ikke kommet så langt på Løveid sin, ble opptatt med andre ting, og plutselig begynte jeg på en krim også.;)
      Takk, fin helg til deg også Beathe:) Kos deg med Vikingstad:) Har du lest BOB nå?

      Slett
  2. Flott omtale Anita, og for en spennende forfatter du har funnet frem til. Gatenavn og andre navn på ukjente språk er alltid utfordrende, jeg sliter spesielt med fransk (ikke at jeg skjønner polsk altså) Har scrollet Elidas liste over 1001-bøker mange ganger, men aldri stoppet opp ved denne, det gjør jeg nok neste gang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine:) Ja, det kan være utfordrende, som også noen latin-amerikanske som Gabriel G Marquez sin mangfoldighet på spanske navn.
      Ikke lett å feste seg med alle på 1001-lista. Har scrollet tusen ganger selv, ser stadig noe nytt- så det spørs vel hva man ser etter.

      Slett
  3. Så bra omtale av denne boka. Jeg holder meg stort sett til ny litteratur for tida. Men godt å lese de gamle klassikerne innimellom. Men det er mange rare miljøer i bøker fra mellomeuropa på den tida denne er skrevet. Og som du sier, mange navn, på mennesker og gater. Her må en holde tunga rett i munnen. Nå skal jeg velge noen feriebøker, og det blir letter litteratur, tenker jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Åslaug. Synes jeg skrev den kjapt som bare det, så bra du fikk noe ut av den:)
      Jepp, tunga rett i munn må man ha. Gikk surr i stedene spesielt, personnavnene gikk ganske greit å holde styr på.

      Åh, reiser du til øya vår snart? Ja, da blir det vel lett lektyre. Skal selv nordover til uka og da blir det krim og lettere- fengende- romaner..

      Slett
  4. Den høres spesiell ut. Fin omtale av en bok jeg aldri har hørt om, det er spennende.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Ingun:) Spesiell, kan man si den er, men handlingen i fortellingen er rett fram, så det går no greit å lese, tross alt.:)

      Slett