* Leseeksemplar/reklame fra Cappelen Damm* Jeg er ikke forpliktet til å skrive om boka, og jeg skriver ærlig om det jeg mener om boka.
Der hvite liljer vokser er Jorid Mathiassen sin debutroman. Det er en underholdningsroman med handling i fortid og nåtid og kretser delvis rundt en historie om serbiske krigsfanger på Blodveien i Nordland.
Mesteparten av boka handler om Linnea som reiser fra Oslo til øya Hjartøy i Nordland etter et samlivsbrudd. Hun kan ta med seg jobben på hjemmekontor og har fått låne et gammelt hus på den lille øya av venninnen Iris . Hennes far arvet den etter sin gamle tante Marie. Vi får gradvis innblikk i Maries historie. Linnea blir nysgjerrig på hvem hun var. Naboene Edith og Karl kjente henne og er glad for at det kommer liv i huset etter Marie. Det ligger under at Edith synes Marie var en enstøing og litt stor på det, selv om de savner henne.
I parallelhistorien fra 1942 møter vi Marie som ung jente der hun bor på fastlandet hos sin eldre søster for å hjelpe til. De bor i nærheten av en fangeleir der serbiske partisaner jobber for å bygge vei for tyskerne. Familier på stedet hjelper de utsulta fangene med mat, så også Marie. Hun blir kjent med serbiske Jovan og de blir forelsket. Det følger en del dramatikk her som får følger for Maries liv. Vi får også tilbakeblikk til den serbiske lille byen da Jovan bodde der, og senere med hans familie.
På Hjartøy blir Linnea kjent med noen få folk, blant annet den hjemvendt Karstein som er alenefar etter å ha bodd i USA, der han mistet kona og barnas mor. Ligger det romantikk i lufta her? Den som leser får se. I utgangspunktet skal Linnea bare være her et halvt år.
Jorid Mathiassen er forlagsredaktør for blant annet Lucinda Rileys norske bøker. Hun har erfaring med å jobbe med språk. Men å skrive en roman selv er noe annet. Historien om Blodveien, Marie og Jovan, er spennende. Jeg skulle gjerne lest mer om den. Jeg hadde ønsket at dette hadde tatt mer plass i boka. Særlig første del om Linnea på Hjartøy synes jeg blir delvis langtekkelig og utbroderende, det blir for mye tell not show. Kapitlene om Marie og Jovan er bedre. Jeg er sikker på at Mathiassen har mye å by på. Dette er en debut, senere bøker tjener på å strammes inn noe, og kanskje utvides der det trengs (som her ved historien fra Blodveien) - for å få mer balanse i fortellingen. Pluss for kildeliste bak i boka. Men alt i alt en godkjent debut.
Bokblogger Lillasjel har også lest og blogget om boka
VG har anmeldt boka og gitt den en firer Jeg er ganske enig i det Guri Hjeltnes skriver.
Jepp,alt i alt en godkjent debut. Lyttet til den i begynnelsen av mai og fikk vel mye av det samme inntrykket som deg. Nydelig cover på boken,skikkelig sommerlig.
SvarSlettTell not show er det litt av i boken jeg holder på med nå,litt for omstendig til tider selv om jeg liker boken veldig godt ellers. Holdt på med den et par uker så ser frem til å bli ferdig,puh. Fikk den nyeste til Glück i posten i dag og må sniktitte litt før jeg legger meg.
Ang Mathiassen så leser jeg gjerne mer om det skulle komme noe,helt fint med noe lett innimellom.
Ja, det er det.
SlettHvilken bok leser du nå da? Jeg mister fort interessen når jeg holder på med bøker for lenge- da vil jeg bare bli ferdig..
Håper du liker Gluck. :) Må få lånt den.
Til uka skal jeg nordover, har blitt bestemor igjen, til lita jente, så da blir det lettleste bøker med i kofferten.
Da er du akkurat som meg, jeg mister også fort interessen om jeg holder på med bøker for lenge. Men jeg ble endelig ferdig med den over 700 siders mursteinen nå og kan puste lettet ut. Til paradis var en god bok om enn litt for omstendig til tider, skal prøve å skrive noen ord om den senere i dag. Til tider skremmende om verdens undergang.
SlettNå skal jeg lese ferdig "Om mus og menn". Gluck har jeg ikke åpnet ennå, ble til at jeg kjøpte den for hun må stå i hyllen.
Gratulerer igjen med barnebarnet og ha en fin tur oppover til uken :-)
Oj , murstein ... ER fristet til å starte på Galbraiths siste nå, den. er på 900 sider- fordi jeg nettopp har sett alle episodene av C.B.Strike på HBO og likte de kjempegodt.
SlettTakk igjen Beathe:) Dagene nå har gått til pakking, gaveinnkjøp etc. Og annet som må ordnes før jeg drar..
Det er alltid spennende å lese debutanter, og denne ser ut til å ha fått tommel opp hos deg. Tematikken er også interessant, har lest flere romaner som er bygget rundt det samme, bare med russiske, norske eller andre flyktninger, ikke serbiske. Riktig god helg Anita, håper du koser deg glugg ihjel i Lofoten :)
SvarSlettAlt i alt godkjent.:)
SlettTakk for det Tine, det samme til deg:) Drar nordover tirsdag.