tirsdag 3. februar 2015

Sannheten og andre løgner av Sascha Arango - fornøyelig og spennende psykothriller

Sannheten og andre løgner kom i posten rett før helga og snek seg foran hele den høye lesebunken min. Etter å ha lest Sara Stridsberg Drømmefakultetet ble dette rene feelgoodboka.  Språklig sett ga denne boka meg også mye, og selv om det også her var innholdsmessig mørke, så var dette likevel noe lettere, noe mer ikke-virkelig, men dog ikke uten substans. Jeg vet ikke helt hva jeg ventet meg av debutromanen til Sascha Arango, men i alle fall ikke at den var så morsom.



Henry Hayden er en internasjonal berømt og besteselgende forfatter. Han er også en kjærlig ektemann, gift med Martha og en god venn, ifølge baksideteksten på boka. Han har en elskerinne, Betty,  som også er hans redaktør.  Hun blir gravid med ham, og her starter de store problemene.
Henry har en fortid, og det er mye hans nåværende nettverk ikke vet om han. Han har god erfaring i å lyve, dikte, finne forklaringer, bortforklare, dekke over, alt som kan være ham til nytte når han skal finne en vei ut av sine problemer.
Han skriver heller ikke sine egne bøker, det gjør kona Martha, så hva skal han velge og hva skal han gjøre? Love Betty å gå fra kona på grunn av barnet, men miste Martha og forfatterskapet? Eller kvitte seg med Betty for å kunne beholde sin kjære Martha? Betty er selvsagt truende til fortelle Martha om både forholdet og svangerskapet.

Legg til en sjalu merkantil i redaksjonen, som spår i tarotkort, en dødssyk redaktør, en halvgal serbisk fisker, en landsby med originaler, en stalker fra Henrys fortid, så er det duket for et drama uten sidestykke. Det geniale med denne boka er at den både er kjempespennende som en psykolgisk thriller skal være, men den er også full av lun og småsarkastisk snerten humor, har masse gode spåklige ord og vendinger. Ja, selv om jeg ikke helt greide å ta alt like seriøst hele veien, og lo en del underveis, var den faktisk både spennende og tidsvis uforutsigbar. Jeg visste ikke alltid helt hvor jeg hadde Henry. Han viste så mange sider. Han var både en kald, manipulerende utspekulert slimår, og en mann med følelser for sine nærmeste. Og jeg lot meg overraske over de trekkene han foretok. Som også flere i romanen gjorde naturlig nok. Jeg var helt med, hele veien. Fortellerstemmen kunne rett som det var vippe litt ut av historien for å ta et overblikk, men slik det ble skrevet fungerte det helt utmerket.

Her er også referanser til litterære storheter, som Dostojevskij blant annet, som krydrer teksten, og her er mange gullkorn.

"Henry kunne ha fylt kjempesaler, men likevel foretrakk han alltid bokhandler til opplesningene sine. Ved hver eneste opplesning var Fasch tilstede. På de første radene satt nesten bare kvinner. De fleste i den interessante alderen mellom tredve og femti. " (s.57)

"Den som har funnet seg en fiende for livet, trenger ingen lege" (s.58)

"Henry gikk inn på arbeidsrommet og fant et bilde av seg selv og Martha på en ferie i Portugal. Politikvinnen betraktet det en lang stund som om hun ville krype inn i det. Det spisse ansiktet med de smale øynene under skjeggaktige, sammenvokste øyenbryn fikk Henry til å tenke på en pungrotte. Kanskje han skulle spleise henne med måren oppe i taket ved leilighet, det kunne gitt noen interessante barn. (s.103)" 

Den som likte  Joel Dickers Sannheten om Harry Qubertsaken eller Et blått sjal av bly, vil antageligvis like denne boka. Sannheten og andre løgner minnet meg mye om Qubertsaken, men er ikke så omstendelig. Med sine underfundigheter, språklige finesser og humor har den også noe til felles med debutant Kjell Erling Bardals poetiske spenningsroman Et blått sjal av bly. Men tempoet er høyere i Arangos gottepose av en spenningsroman. Romanen er veldig visuell i tillegg til at den har et godt litterært språk. At forfatteren har bakgrunn som dramatiker og manusforfatter kommer ikke som en overraskelse.


Sascha Arango (f. 1959) er en prisbelønt tysk forfatter, dramatiker og manusforfatter. Siden 1989 har han skrevet manus til radiostykker, fjernsynsserier og kinofilmer. Han har undervist på filmakademiet i Baden-Würtemberg og i Berlin. Debuten «Sannheten og andre løgner» er solgt til 22 land og skal filmatiseres.

Anbefales!

Takk til forlaget for en herlig lesefest!

Andre som har blogget om boka:
Tine sin blogg, Beathes bokhylle, Mellom bokstablene, Siribokoholiker

Andre anmeldelser :
VG - kryptisk krim, Tom Egeland gir boka terningkast 5, "Kort sagt: Han er en litterær begavelse. Hans debutroman er full av små, poetiske perler som viser at i Sascha Arango bor en dikter – ikke bare en kyndig plottmaker og en språklig tekniker."
NRK - særegen og morsom tysk krim, "En viktig grunn til å like denne boka, er Arangos særegne fortellerstemme, en sarkastisk-vittig kommentatorrøst som løper parallelt med fortellingen, kommer og går, og lar leseren utbryte sine «Hah!» i de snedigste sammenhenger."


Forlaget om boka HER




Foto: t-online.de



Sascha Arango: Sannheten og andre løgner, 252 s

Font Forlag 2015

Bedre alltid alene enn aldri


21 kommentarer:

  1. Denne ligger og venter på meg til jeg kommer hjem fra ferie. Ser fram til denne. Måtte le da jeg så sitatet: "På de første radene satt nesten bare kvinner. De fleste i den interessante alderen mellom tredve og femti." Etter å ha lest tre av Tomas Espedal sine selvutleverende bøker nokså på kjappen så kan jeg konstatere at "interessant alder" er temmelig forskjellig med tanke på de to menn. Espedal liker dem rett i overkant av tjuetallet... og kaller dem på 50 "kulturkjerringer" og vil helst ikke se dem... :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke fyr meg opp (Espedal...) håper han snart kommer ut av sin egen navle og begynner å skrive bøker sånn som jeg vet at han kan.

      Slett
    2. Marianne: Jeg leste "den interessante alderen" som ironi- også med tanke på Espedals uttalelser.. Leser du hele boka til Aarango faller nok ironien/sarkansmen på plass for deg og.;) 30-50 = ikke særlig interessant alder..for den kyniske slabbedasken av en romanfigur som Henry er-- men det er noe annet enn hva forfatter Espedal og deslikes mener btw..

      Slett
    3. Uff , ordla meg feil… mente at Henry og Espedal sikkert kan ha samme syn, men det betyr ikke at forfatter Arango mener det , siden han er ironisk.

      Slett
    4. Tine. : Hehe, navlelo er ikke så trivelig på gamle menn..;)

      Slett
    5. Ah - så Arango er ironisk i tillegg - ja det kan man like. Ser enda mer fram til å lese boka! Hehe.. Tine, jeg vet du ikke er spesielt begeistret for personen Espedal. Jeg er igrunnen heller ikke det. Forfatteren Espedal har jeg imidlertid sansen for. Det er noe befriende ærlig i bøkene hans. Han prøver ihvertfall ikke å gjøre seg bedre enn han er :)

      Slett
    6. Hehe, ja, det kan man si.. ironisk og små sarkastisk..

      Slett
  2. Så kjekt at du likte denne boken, for det gjorde jeg også. Ser sammenligningen med Harry Qubertsaken, men likte denne mye bedre.

    SvarSlett
    Svar
    1. ja, akkurat… :) Veldig god bok:)

      Slett
  3. Turte ikke trykke på - les mer, da jeg planlegger å lese denne med tid og stunder, og innbiller meg at detter er ei bok der selv den minste spolier ødelegger. Gleder meg at den sammenliknes med Quebert - da blir det mye moro.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det kan nok være lett å spoile her, noe mange bloggere og anmeldere faller for frirstelsen for stadig vekk.. Jeg håper at jeg ikke har det, siden jeg faktisk ikke har røbet mer enn det som står på baksideomslaget på boka.. bortsett fra flere i persongallerie…
      Det er veldig mye moro her, Ingalill- men skal jeg skru forventningene ned så sier jeg: Dødskjedelig tysk krampeaktig underbuksehumor, styr unna, Bare horing og bedrag og skit..Spekulativt skit.;)

      Slett
    2. Hehe - ja dette skrudde virkelig forventningene ned. Ikke tal om jeg lar meg friste av horing, bedrag og skit......

      Slett
  4. Da legger vi ut samme bokomtale igjen. Det betyr vel helst at vi har dem i hende omtrent samtidig. Fint med tysk krim!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja og nei, jeg har en kjempelang ventebunke, men denne snek seg raskt fremst..:) Trodde ikke tyskerne hadde så god humor…:)

      Slett
  5. Denne høres fristende ut! Skal følge med om de får den inn på biblioteket ;o)

    SvarSlett
  6. Denne leste jeg i juleferien. Jeg trodde først det var en ren krim og ble overrasket over at den var så morsom. Men det gjorde også at jeg falt helt pladask for denne :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant..?? Veldig morsomt..:) En godbit rett og slett!

      Slett
  7. Fin omtale, den har jeg ikke - du frister til å se nærmere på den.

    SvarSlett