torsdag 25. juni 2015

Monster av Jørgen Jæger - Kompleks og aktuell krimgåte om kvinnemishandling og annen kynisk kriminalitet

Monster er mitt første møte med Jørgen Jægers krimbøker om politimannen Ole Vik. Jeg har et par bøker av Bergensforfatteren i hylla, men har ikke somlet meg til å lese dem, men det kommer jeg nok snart til å gjøre etter å ha lest hans siste bok. Monster er en forrykende kompleks krimgåte med mange vendinger. En solid politikrim og godt krimhåndtverk dette.



Anne Dahl og datteren Thea lever på hemmelig adresse med ny identitet sammen med sin nye samboer Ulrik. Anne levde tidligere sammen med den livsfarlige og voldelige psykopaten Ragnvald Hagen. En dag dukker det opp en person på gården der de bor og skremmer Thea. Hun nekter å snakke om det. Ulrik blir livstruende slått ned, og politiet alarmert. Det bor noen romfolk i området, og et ihuga medlem av partiet Kystfolket bruker alt han kommer over for å sverte romfolket og vil ha dem fjernet. En dag står Ragnvald Hagen på tunet og truer Anne, Thea og Annes mor Bodil. Alle tror da at det er Ragnvald som står bak overfallet på Ulrik.

Herfra er det umulig å fortelle noe mer uten å røpe for mye, men det kan sies at lensmann Ole Vik er tilbake etter et sykeleie, nå forfremmet til Politibetjent og avdelingsleder, samtidig som han sitter i styre for et stort vaktselskap, noe som medfører visse utfordringer. Hans kollega Cecilie Hopen er samboer med Bernhard som er leder for vaktselskapet, som nå er på konkursens rand. De sliter også med kommunikasjon i forholdet, mens Ole og Marte, en annen politikollega blir mer og mer involvert i hverandre på romantisk vis.

Ole Vik er er artig bekjentskap som tydeligvis har vært ute noen vinterdager før, ut fra det som kommer frem mellom linjene. Likedan Cecilie Hopen, den ivrige yngre kollegaen som er litt vel interessert i den nye kollegaen Vegard, en tøff kjekkas som gjerne gjør sine egne vrier på politiarbeidet. Ole har egentlig ikke startet ordentlig på jobb enda, men havner uti ting og blir viktig i historien allikevel. De som virkelig får kjørt seg er Cecilie og Vegard.

Monster gir oss et innblikk i hvordan det er å leve under en psykopats vold og tyranni, og hvor sårbart det tross alt også er å leve på hemmelig adresse og identitet her i landet. En ubetenksom mor som legger ut et klassebilde på internett er nok til at en gal mann får tak i hvor datteren bor. Dette bør være et tankekors til alle voksne som ivrig deler bilder av barn på nett, facebook, instagram, whatever. For noen kan dette faktisk bli katastrofalt. Det lever faktisk en del kvinner og barn på hemmelig adresse i Norge, og hvor sikkert er det i dagens åpne internettverden?

Som sagt var dette mitt første møte med Jørgen Jægers krim, og noen synes sikkert det er litt rart å hoppe inn i siste bok i en serie, men det var ikke noe problem. Det er sikkert mer interessant å følge en politietterforsker gjennom flere bøker, man blir bedre kjent, har historikken inne, men det er absolutt ikke noe must. Det går an å lese seg bakover også, hvis man vil det, noe jeg har tenkt å gjøre. Monster står imidlertid godt på egen bein. Spennende, fengende, aktuell, en jordnær politikrim, og ganske annerledes enn de to andre krimbøkene (Sundstøl og Jungstedt&Eliassen) jeg nettopp har lest som er mer som røverromaner å regne. Jørgen Jæger ligner vel mer på Jan Mehlum i formen, hvis man skal plassere ham et sted. Begge skriver de om samfunnsaktuelle temaer, og har en jordnær stil. Om Ole Vik er like glad i en dram som Svend Foyn vet jeg enda ikke. Begge har hund, Foyns har Hulda og Vik har Aic. En advokat som Foyn kan dessuten ta seg flere friheter enn en ansatt i politetaten. Men vi får se fremover hva som skjer med Ole Vik hvis han velger Vaktselskapet istedet for politiet.

Andre som har lest Monster, som er et forhåndseksemplar noen av oss har fått fra forlaget :
Åslaug, Tine, Ritaleser

Om forfatter Jørgen Jæger, f. 1946, bosatt i Bergen og hans bøker HER
Hans hjemmeside finner du HER

Foto: Juritzen.no


Jørgen Jæger: Monster, 419 s
Juritzen forlag 2015

Kilde: Leseeksemplar

Boka kommer i salg 22.september 2015



13 kommentarer:

  1. Våget nesten ikke lese, for denne står i loopen for sommeren. Kjekt å se at du likte den! Ser ut for å være særdeles samfunnsaktuell. Det liker jeg. Skummet bare omtalen, så jeg får komme tilbake etter jeg har lest boka :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner deg, men som deg må jeg ofte lurkikke litt lett, selv om jeg helst prøver å holde meg unna omtaler av bøker jeg skal lese. Jæger er kanskje også litt i samme gata som Indridason faktisk, selv om omgivelsene er det norske vestland og ikke Island..

      Slett
    2. Høres lovende ut! Jeg må bare ikke overdosere på krim. Blir nemlig fort lei sjangeren om jeg leser for mange på rappen. At Jæger minner om Indridason er et stort pluss. Kanskje Monster må rykke opp et hakk i køen. Etter en 500+ siders Røverbruden av Atwood som jeg nettopp har startet på.. Ikke fått nok av den dama ennå, selv om jeg er noe skeptisk denne gang. Boka er på norsk, og det er nødvendigvis ikke et pluss for Atwood's bøker har jeg erfart.

      Slett
    3. Jepp, i stil er han litt lik, litt samme type krim kanskje.. men ikke helt lik heller. Enig med deg ang fare for krimoverdose.. Jeg tenker jeg nå må passe meg litt for det etter å ha startet på krim/spenningsbok nr fem på rappen. Men de Juritzenbøkene kom akkurat når jeg trengte å lese dem. Skal spare "Eclipse i mai", og har istedet for startet på en spenningsbok fra Gran Canaria av Herodes Falsk. Får litt varm feeling av å lese derfra her jeg sitter midt i landet her hvor sommeren lar vente på seg. Eliassen&Jungstedts krim, En mørkere himmel, derfra sitter i meg fortsatt og det tror jeg har noe med å gjøre at de skriver fra Gran Canaria og at jeg vil dit igjen, nå helst, og at slutten på den boka også satt i, den var egentlig helt for grusom. Etterpå leser jeg kanskje en dameroman som Italienske netter av Katherine Webb. Vi får se.. Atwood får vente litt.. Nå er jeg i et lettere modus.

      Slett
  2. Interessant, sidan eg har lest alle dei tidlegare bøkene til Jæger - og dei to-tre siste bøkene hans har eg ikkje likt noko særleg. Eg har særleg irritert meg over at forfattaren overforklarar ting, samt at dei har vore uspennande og forutsigbare.

    Vel - eg skal gi boka ein sjanse - ein vakker dag - men eg kjem ikkje til å prioritera denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Forutsigbar er ikke denne boka. Men jeg tror jeg skjønner hva du mener med overforklare. Det er jeg enig i at kunne skje . For mye tell istedet for show særlig i dialoger og tanker noen steder . På minusiden var det noe med bruken av språket jeg ikke fikk satt ord på og det handler nok litt om denne overforklaringen du nevner, og litt vel lett språk til tider . Kunne nok ha strammet inn en del sider der . Spesielt rundt det med traumatisering som følge av vold , det ble en del KrF rundt det som var unødvendig , siden vi det jo hva som skjer med dem dom ble utsat fot det i boka. De første 90 sidene er litt saktegående , men deretter skjer det veldig mye. Alt i alt en bra og solid krim synes jeg .

      Slett
    2. Ikke KrF , men ord , skal det stå - og siden vi vet hva som skjer ...., ( sånn går det når jeg taster fort på mobil , den stavekontrollen ...)

      Slett
  3. Kjempefin omtale Anita, herlig at du likte den du også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Ja, det blir mer Jæger nå, fremover.:)

      Slett
  4. Veldig fin omtale, Anita! Jeg har ikke lest noe av Jæger ennå, men jeg har kjøpt de fire første bøkene i serien og jeg må bare komme i krimmodus først. Fikk nesten litt lyst til å gjøre som deg og hoppe rett på denne, men siden jeg ikke har fått den ennå så kanskje jeg rekker å lese meg opp på serien før denne kommer ut til høsten... Ønsker deg en god helg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Beathe.:) Ja, du får ta et krimtak når du føler det sånn. Disse er jo ganske snille krimbøker selv om temaene er alvorlige, det er ikke utbroderende voldskildringer og det er bra, synes jeg. Og så er det noe godslig over han Ole Vik, da.. God helg til deg også.:)

      Slett
  5. Jeg kunne nok ikke sagt det bedre selv! Som deg hoppet jeg elegant (?) over de første bøke i serien, og det gikk helt glimrende. Som du skriver, blir man nok bedre kjent med etterforskerne om man leser flere bøker i serien, men samtidig er det jo ikke de som er de egentlige hovedpersonene? Eller kanskje de hadde blitt det om vi hadde lest de første bøkene? Ikke vet jeg, jeg vet bare at boka var spennende, og at jeg sikkert kommer til å lese neste bok i serien. Hvis det faller seg sånn ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er ingen hinder å ikke ha lest de andre først. Jeg leste den første etter denne, så den femte.. Og leser sikkert flere når det passer seg sånn. :)

      Slett