Som sagt, det var mange gode bøker, både av etablerte forfattere som Gaute Heivoll, Herbjørg Wassmo, Gert Nygårdshaug, Jørn Lier Horst, Nikolaj Frobenius, Agnes Ravatn med fler, samt mange nye lovende som Agate Øksendal Kaupang, Guro Sibeko, Nina Lykke, for å nevne noen.
Det var vanskelig å velge. Noen få var helt klare for meg, der var det ingen tvil:
Mørke grener av Nikolaj Frobenius, Oppløsningstendenser av Nina Lykke, Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo og Jeg kan oppløse mørket av Guro Sibeko.
Jeg har lest totalt 26 romaner, inkl.krim fra 2013. Så det var mange om konkurransen. Foruten disse fire klare, hadde jeg tre til jeg kunne nominere. Det ble vanskelig, mange kivet om disse plassene. Jeg måtte velge, og valgte. De andre tre holder jeg for meg selv.
Det jeg kan tenke meg til neste år, er at krim skilles ut som en egen kategori. Jeg opplevde at krimbøkene tapte i kampen mot de andre romanene. De er ikke litterært gode nok, synes jeg. Krim er god underholdning, spennende, de leses fort men glemmes også ganske fort, de fleste av dem. Kun en krimbok kom med på nominasjonslista mi. Jeg skulle gjerne hatt med flere..
Åpen klasse er heller ingen lett klasse.
Den kan romme biografier, faktabøker, personlige beretninger, lyrikk, skuespill, noveller, helsebøker, kokebøker, strikkebøker, selvutviklingsbøker, populærvitenskaplige bøker, selvutvkling med mer… Her valgte jeg å nominere 6 av 7 mulige. Min toppkandidat der ble Åsne Seierstads En av oss, selv om jeg ikke er ferdig med å lese den, ser jeg at den er noe av det beste jeg har lest/og leser i denne kategorien fra 2013. En god nummer to er Mysteriet mamma av Trude Lorentzen, en modig og personlig beretning. Vi trenger slike, som vi også trenger historiene til Thomas og Caroline Nysted som forteller om tiden Thomas var norsk soldat i Afghanistan og ble livstruende skadd. Også vi når det blir krevet.
Jeg hadde også veldig stor glede og nytte av oppskriftboka Juicy av Carina Hultin Dahlman i 2013 , og har det forsatt, så heldigvis kom jeg på å nominere den på tampen. Gode turbøker er heller ikke å forakte og i fjor kom Frank Ivar Hansen ut med en flott turguide fra Jotunheimen, som jeg har gått mye i. Gode fjellbøker med turtips og flotte bilder er alltid kjærkomment, så velkommen til bokbloggerprisnominasjon du også.;)
Her er mitt blogginnlegg med linker til bøkene jeg har lest og skrevet om fra 2013.
Nå er jeg svært spent på prosessen videre, og hvilke bøker som havner på kortlista.
Vi som har deltatt i nominasjonene skal deretter samlese kortlisten for begge kategoriene frem til avstemning i august. Prisen deles ut under Bokbloggertreffet på Oslo bokfestival 2014.
Mine to favoritter fra 2013
Flotte titler fra din side Anita. Som du selv sier mye "høylitterært" i den første kategorien. Krim faller utenfor. Sannsynligvis får vi en longlist uten krimtitler, og helt garantert en shortlist uten krim. 90% av de som nominerer er damer med et voldsomt engasjement for litteratur. Da kommer kriminallitteratur til kort. Den norske bokbloggerverdenen er dessverre ganske ensidig. Vi prater om, skriver om og hyller de samme bøkene. Dyrker klassiske verk, og er laaaaangt mer opptatt av høykulturelle prestisjepriser som Brageprisen, Nobelprisen og Nordisk råds litteraturpris enn vi er av lavprestisjepriser som Bokhandlerprisen og Rivertonprisen. Folk som er så opptatt av litteratur som det vi er velger selvsagt på øverste hylle, og gjerne smale titler som "menigmann" ville gjespet seg gjennom.
SvarSlettJeg tror som du sier at dersom en krimtittel noen gang skal bli shortlistet så må den inn i en egen kategori, men jeg er fundementalt uenig med deg i at krim er lavere litterær kvalitet. Det er bare en annen måte å skrive på. Skal en krimforfatter nå ut til sitt publikum så må han legge like mye arbeid, sjel og talent i plotting som det en Roy Jacobsen legger i en naturskildring. Skulle jeg dømt Jacobsen, Leirvoll og Wassmo ut fra kriterier som går på spenning, driv og geniale plott så ville deres litteratur stått fram som søppel opp mot en Nesbø eller en Egeland. Men når vi tar det andre veien, så blir det plutselig greit. Det høylitterære språket, de gode skildringene, den gripende historien blir sett på som "kvalitet", og derfor får de nominasjoner over en lav sko. Spenning, driv og plotting derimot får ikke samme status selv om de er like vanskelige, like tidkrevende og krever et like stort talent som det de "høylitterære" forfatterne øser ut av seg.
I prinsippet bør ikke krim ha en egen kategori, men så lenge bokbloggere og litteraturelskere ikke vet å verdsette hvor vanvittig krevende det er å skrive god spenningslitteratur, så må jeg nesten si meg enig med deg. Trist, men sant.
Blir en blandet kommentar til Artemisia og Geir dette:-) Det er jo opp til hver enkelt bokblogger hvilke kriterier vi velger utfra. Jeg synes ikke det er så forferdelig trist at noen ikke velger å nominere krimbøkene de har lest fordi de mener bøkene ikke er litterært gode nok og synes fint de kan vurderes opp mot andre romaner. Da synes jeg Åpen klasse-kategorien er langt vanskeligere er mer bekymret for at barne- og ungdomsbøker ikke blir nominert fordi ingen har lest dem. For ikke å snakke om lyrikk der jeg ihvertfall har sviktet. Men det vil jo tiden vise og samtidig vil jo prisen gjenspeile det vi faktisk leser og liker. Longlisten som kommer snart blir derfor ekstra spennende synes jeg:-) Komiteen har bekreftet at vi har nominert et stort antall bøker så virker ikke som vi nødvendigvis hyller de samme bøkene. Personlig har jeg stor variasjon i sjangre blant mine favorittbøker og det har jeg inntrykk av at gjelder for veldig mange bokbloggere.
SlettJeg har ikke lest noen av bøkene du har nominert Artemisia. Jeg håper noen av bøkene jeg har nominert kommer på longlisten ihvertfall og ellers at jeg skal få noen nye favoritter blant de på shortlisten.
Jeg synes Artemisia oppsummerer det godt: "Jeg opplevde at krimbøkene tapte i kampen mot de andre romanene. De er ikke litterært gode nok, synes jeg."
SlettDu peker på hovedessensen i hvorfor vi nettopp ønsket å sette krim i samme kategori som andre romaner. Jeg, og de andre i komiteen med meg, mener nemlig at en god krimbok har litterære kvaliteter helt på høyde med en litterært god roman. Mange, blant dem meg, har også nominert krimtitler til prisen. Om krim kommer med, gjenstår å se. Dersom folk mener krimbøkene ikke har gode nok litterære kvaliteter til ikke å bli nominert, kan heller det være et signal til krimforfatterne om å strebe etter å skrive enda bedre bøker.
Jeg mener det er uttalelser som den Bokbloggeir kommer med, som er med på å sørge for at krim fortsatt sees på med litt nedlatende øyne blant enkelte. Selvsagt kan krim være høylitterært. Se på Kerstin Ekman, på Vidar Sundstøl og Karin Fossum. Går man til utlandet er utvalget enda større. En god krimbok har selvsagt spenning og underholdning, men den bør også ha et godt språk. Hvis ikke blir det bare en bok man leser fort og som man glemmer fort, og det er ikke slike bøker vi er opptatt av å fremheve med Bokbloggerprisen. Hvorfor skal man lage en egen kategori for å fremheve bøker man mener er for dårlige til å komme med i Årets roman - kategorien? Da blir det jo bare en sekunda-kategori fordi man ikke er ansett som gode nok i utgangspunktet. Den prisen skal fremheve bokbloggernes favoritter, og da er det jo klart at bøker av høy kvalitet vil ha en større fordel, siden det ofte er slike som gjør et inntrykk blant folk som er vant til å lese mye og bredt. .
Vet forøvrig at Ekman er svensk, men ser det kan misforstås ut fra setningen hun nevnes i, derfor min presisering.
SlettGeir: Takk for at du synes titllene var flotte.
SlettAng krim, så husk det er min mening, ut fra det jeg har lest, totalt sett fra 2013. Jeg nominerte en ren krimbok. Og jeg har nominert Mørke grener, som ikke er definert som krim, men som er en utrolig god spenningsbok/psykologisk thriller- med et veldig godt språk også.
Du skriver: "Skulle jeg dømt Jacobsen, Leirvoll og Wassmo ut fra kriterier som går på spenning, driv og geniale plott så ville deres litteratur stått fram som søppel opp mot en Nesbø eller en Egeland."- Nei, det er jeg ikke enig i. Wassmo har skrevet mye som har godt driv og mye spenning, ta bare trilogien om Dina, Benjamin og Karna. Leirvoll skriver også meget drivende spennende i feks Bovara.
Det handler mye om språk, helhet og stil gjennom hele boka, og om bøkene sitter igjen i ettertid for meg, og hvor mye de treffer meg. Blir jeg berørt? Blir jeg rystet? Blir jeg satt ut på en eller annen måte? Blir jeg imponert? Får jeg noe å tygge på? Gir det meg noe å tenke på? Hvor mye arbeid det ligger bak en bok om den er krim eller noe annet er for meg uvesentlig. Produktet er vesentlig.
At bloggerverden er ensidig er jeg heller ikke enig i. Det er et utrolig mangfold, og mange typer blogger, alt fra 1001-bøker, andre klassikere, til fantasy, "dameromaner", chiclit, krim, etc etc..
Dette er forøvrig en interessant diskusjon, som jeg må bruke mer tid på å svare på senere.
Bokelskerinnen: Du skriver: " Selvsagt kan krim være høylitterært. Se på Kerstin Ekman, på Vidar Sundstøl og Karin Fossum."
SlettJa, nettopp-- Jeg har alltid fremhevet Karin Fossum som en meget god forfatter, med et godt språk og dybde, god psykologisk innsikt. Dessverre synes jeg ikke Carmen Cita og Døden var bland de syv beste bøkene jeg leste fra 2013. Sundstøl har jeg dessverre ikke rukket å lese, men jeg har lest så mye bra om bøkene hans at de står på min liste for hva jeg vil lese fremover. Andre krimforfattere med godt språk er Torkil Damhaug, men han har jeg heller ikke rukket å lese 2013-boka av.
Absolutt en interessant diskusjon dette, som jeg kommer tilbake til, må nødt å logge meg ut nå.
Anita, eg er òg imponert over kor mykje norsk du har lese i år. Sjølv håper eg på ei sterkare liste neste år, men eg klarte ikkje fylle på med sju bøker i kvar kategori ein gong.
SlettGeir: Eg kan ikkje anna enn å seie meg einig med røkla her. For det første er det ganske mange sjangrar som stiller svakt, når det bare er to kategoriar. Krim, som har plass i romankategorien, burde stille sterkare enn ein av mine nominerte, som er lyrikk for barn. Den kjem til kort, i og med at ho må konkurrere med sakprosa, voksen-lyrikk og alt av barne- og ungdomsromaner. Eg kan vere tilbøyeleg til å vere einig i at det med fordel kan utvidast til fleire kategoriar. Men eg er ikkje overbevist om at det er krim som er den mest skadelidande sjangeren i denne inndelinga.
Eg er òg overraska over kor stor frimodigheit du har til å komme deg med påstandar som ikkje har rot i den verkelegheita eg forholder meg til. Eg skjønner ikkje med mi beste vilje kva kjønn har med saken å gjere. Og eg kjenner meg heller ikkje igjen i einsarta litteratursmak. Sjølvsagt, viss du deler inn i Folk som les mest krim og Folk som les mest andre ting enn krim, skjønner eg argumentasjonen din. Men det er då eit vell av ulike sjangrar som blir lesne og skrivne om, frå ungdomslitteratur og fantasy til gamle klassikarar, frå lyrikk til sakprosa, frå bestselgjande bøker med blomster på omslaget marknadsført mot kvinner til essaysamlingar og unge debutantar. Spennet i roman-sjangeren er òg stort. Dette du seier om prisar er òg heilt feil. Nå har eg ikkje sett long-lista endå, men Bokhandlerprisvinnaren Cecilie Enger har i alle fall fått veldig god mottaking blant bloggarar. Og blant Brageprisnominasjonane er det vel kun vinnaren Urd som har blitt veldig synleg blant bokbloggarar. Eg har ikkje lese eit einaste blogginnlegg om Kim Leine, som vann Nordisk råds litteraturpris, men det har vore organisert samlesing av dei nominerte tidlegare (et veldig godt initiativ, frå Lise!).
Når det gjeld krim og litterære kvalitetar, er det jo åpenbare forskjellar på ein krimroman som har godt språk og ein krimroman som ikkje har det. Det høyrest ut som om du meiner at krim skal vere fritatt slike vurderingar, korleis skil du då mellom gode og dårlege tekstar innanfor sjangeren?
Eg er blant dei som les lite krim, fantasy og romantisk underhaldningslitteratur. Eg ser jo at desse sel godt, men personleg foretrekk eg å lese bøker som utfordrar meg litt meir. Dei sjangrane eg av erfaring ofte vel bort er sjangrar som har ei veldig formelaktig oppbygging og det er òg den største innvendinga mot desse bøkene. Eg liker bøker som overrasker meg med originalitet og som har ei uventa oppbygging. Men dette er jo ein smakssak. Eg blir ofte overraska over at eg blir tillagt meininger eg ikkje har, basert på min litteratursmak. Eg undrer meg stadig over diskusjonar om litteratursmak, dei er ofte lite fruktbare fordi folk har ein tendens til å bli veldig defensive. Viss eg seier at eg ikkje liker sylteagurk, eller bare plukker sylteagurken bort frå hamburgeren, er det ingen som svarer med "Hæ, synest du eg er dum som liker sylteagurk? Er ikkje smaken min god nok for deg, kanskje?". Men viss eg seier at eg ikkje liker å lese typiske sci-fi-bøker, særleg ikkje bøker med handling i verdsrommet med veldig mange tekniske detaljar, eller fantasy-bøker og historiske romanar kor slag- og krigsscener får veldig stor plass, blir folk veldig defensive. Eg skulle ønske vi kunne ha litt meir saklege diskusjonar om litterær smak og eit diskusjonsklima kor det går an å seie at eg liker dette, fordi... utan at ein blir putta i bås, får kjønnskategoriar tredd ned over hovudet og blir kalla snobbete og arrogant.
Bjørg: Solgunn har skrevet om Kim Leine.
SlettÅh, det har eg ikkje fått med meg. Men det er uansett ikkje eit overveldande fokus på denne typen prisar samanlikna med for eksempel Bokhandlerprisen. Så argumentet mitt står framleis.
SlettTakk Bjørg. Jeg har hatt mye lesetid i 2013, vært mye alene og reist en del..
SlettDu har forresten gode poeng ang egen kategorier eller ikke, og om litteratursmak og fordommer. ;)
Blir spennende å se hva alle har stemt på. Jeg har ikke lest de to bøkene du har bilde av, så jeg tenker at jeg må få med med disse :)
SvarSlettEnig, det blir kjempespennende. Ja de to bøkene anbefales..
SlettJeg sier det igjen - imponerende antall 2013 bøker.
SvarSlett, og fint sprik i nomineringen.
Når det kommer til krimmen dog er jeg uenig med både deg og Geir.
Hvorfor ønske seg en egen kategori når du selv sier at bøkene ikke holder litterær kvalitet. Hvorfor putte bøker på liste du selv finner for dårlig?
Geir: Kulturkjerringene med sine smale debutanter kontra den barske krimlesende.. mann går jeg utifra? Gjespende stereotypt og jeg lister meg forbi i stillhet. Jeg ser forøvrig ingen grunn til at krim skal bedømmes etter et eget sett med regler. Noen legger plott til grunn for kvalitet uansett hvilken bok de leser, andre konsentrerer seg om språk. Er boka god - hever den seg over. Krimforfattere trenger ikke silkehansker, de må bare skrive bedre, slik at de blir lest uavhengig av markedsføringsmaskineriet.
(Vi kan alle lese bredere - også de som bare leser krim)
Den parentesen der skulle fått ein toppelopp, hadde vi vore på facebook.
SlettTakk for det Ingalill. Jeg har hatt mye lesetid i 2013, og jeg har satset på å lese mye norsk, skulle gjerne lest enda flere---
SlettDu har jo forsåvidt rett i det du sier, som også andre her sier, ang krim som egen kategori.
Mitt hjertesukk gjaldt vel mest at jeg synes jeg har lest mange bra krimbøker i 2013, som jeg har likt godt, men de var dessverre ikke bedre enn de andre romanene jeg synes var best, så da så..
Artig å få motmeninger på dette, da det gjør at man må tenke for og i mot på en mer grundig måte.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SlettSpennende og varierte nominasjoner, Anita!
SvarSlettJeg må ellers si meg enig med Silje og Ingalill i forhold til din kommentar, Geir. Jeg synes absolutt ikke at den norske bokbloggverdenen er ensidig; her leses det alt fra klassikere, krim, samtidslitteratur, lyrikk, barne- og ungdomsbøker, fantasy, sci - fi og sakprosa med mye mer. Noen har spesialisert seg på noen sjangre (som for eksempel deg), mens andre flakser fra den ene sjangeren til den andre (som for eksempel meg). Dette mangfoldet vil selvfølgelig vise seg i nomineringene til Bokbloggerprisen.
Takk for det Silje.:) Jeg leser mye forskjellig, så da gjenspeiles vel det tenker jeg.
SlettImponerende mengde bøker du har lest, Anita!
SvarSlettFor øvrig kjenner jeg meg aldri så lite provosert over antydninger over at krimgenren kommer til kort fordi 90 % av alle som nominerer er kvinner med et voldsomt engasjement for litteratur. Det blir for generaliserende og en for stereotyp fremstilling av bokbloggere flest.
Selv leser jeg f.eks. mye sakprosa, og jeg forsøker så godt jeg kan å spre entusiasme for sakprosabøker ved å legge sjelen litt ekstra i mine bokomtaler/anmeldelser. Jeg tror det er mange årsaker til at mange av mine favoritter innenfor denne genren ikke kommer til å nå opp i konkurransen.
Jeg opplever ikke at bokbloggerverdenen er ensidig. Tvert i mot florerer det av mangfold! At enkelte titler likevel går igjen skulle vel bare mangle. Erfarne lesere krever mer av litteraturen enn mindre erfarne lesere, og det sier seg selv at i vår sfære vil flertallet av bøker som vurderes høyt nettopp være 1001-bøker, Nobelprisvinnere og vinnere av andre prestisjefylte priser. Vi har vel aldri utformet som noen felles målsetning at vi skal dekke litteratursmaken til hele det norske folk? Gjør det oss forutsigbare og kjedelige av den grunn? Ut fra kommentarene til enkelte kan man nesten begynne å lure ...
Takk for det Rose- Marie. Ellers enig med deg ang mangfold, og kjønn. Det leses veldig mye krim blant mange bokbloggere og det får masse plass, så det med kjønn er irrelevant i den sammenhengen.
SlettSå interessant debatt dette vart! :-)
SvarSlettAnita: Det virkar som om du har gjort ein svært grundig jobb når du har valt ut dine nominasjonar. Eg har faktisk ikkje lest nokon av "dine" bøker, og det er vanskeleg å sei om eg hadde valt dei ut om så hadde vore tilfelle.
"Det handler mye om språk, helhet og stil gjennom hele boka, og om bøkene sitter igjen i ettertid for meg, og hvor mye de treffer meg." Veldig godt sagt!
Eg er ikkje enig i at krim skal ha sin eigen pris. Er enig med Bokelskerinnen: Ein bør ha dei same litterære krava/forventningane til ein kriminalroman som ein annan roman.
Geir: Du plasserer folk i båsar; det går ikkje. Verda er ikkje så enkel. Eg har nominert fem kriminalromanar - men er både kvinne og middelaldrande. Faktisk. Eg trur på opptil fleire kriminalromanar på langlista og håpar at sjangeren også vert representert på kortlista.
Eg har sagt der før, men kan berre gjenta: Bokbloggarar er minst like forskjellige som andre folk.
Takk for det Berit.
SlettJa, det har blitt en kjempeinterressant debatt.
Jeg har tenkt mer rundt dette med egen krimkategori etter denne diskusjonene og er tilbøyelig til å være enig med dere.. Mitt hjertesukk gjaldt vel mest fordi jeg hadde lyst å nominere mer krim, siden det har vært mye bra også der i 2013, men de var dessverre ikke bra nok i mine øyne til å gå forbi de meget gode andre romanene jeg nominerte.. Men en krimbok ble dog nominert av meg. (hemmelig)
Flotte nominasjoner jeg har også Wassmo blant mine 4 utvalgte og leser nå Frobenius sin bok, som virker som en flott bok.
SvarSlettDette blir spennende!
Takk for det. Artig at du liker både Wassmo og Frobenius. Det blir spennende ja.
SlettJeg tror også Fugletribunalet, Urd, Odins bok og De usynlige når høyt opp ut fra det jeg har lest rundtomkring, men det er jo vanskelig å si..
Jeg er dypt imponert over hvor mye du fikk lest av norske bøker fra 2013, Anita. Det virker dessuten som du har lest veldig mye bra, og ikke minst variert. Jeg tok tipset ditt angående Frobenius, og takk for det! Jeg har ikke kommet så langt ennå, men jeg bare digger åpningen! Så mye subtil uhygge, og et så utrolig lovende utgangspunkt for en nifs roman. Jeg skjønner allerede hva som menes med at krimforfattere har mye å lære av ham.
SvarSlettJeg er som mange andre her uenige i at vi skal ha en egen kategori for krim. Hvis ikke krimforfatterne klarer å hevde seg sammenliknet med andre romanforfattere, bør de prøve å skrive bedre bøker. Jeg synes du sier det godt, Anita, at det er resultatet som teller, ikke arbeidet som ligger bak. Eller viljen, for den saks skyld. Jeg liker selv også veldig godt å lese krim, men for at jeg skal vurdere å nominere krimromaner til en pris, må de ha mer å komme med enn et plott som underholder der og da, og er glemt uken etter. Hvis vi skal se på hvem som ikke kommer med på longlist eller shortlist, er krim, barn/ungdom og dokumentar allerede nevnt. Jeg legger til lyrikk og noveller. Skal vi ha en egen kategori for sjangere som ikke har en sjanse mot andre sjangere i kategoriene vi allerede har, er det slett ikke sikkert at krim vil være førstevalget.
Ellers vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte over Geirs kommentar over, for jeg synes det er litt vanskelig å forholde meg til den typen kreativ fortolkning av verden. Det er kanskje den drøyeste oppvisningen av uvitenhet jeg har sett i et kommentarfelt på en bokblogg noensinne. Å trekke inn Jacobsen og Wassmo som eksempler på høylitterære forfattere er så sært og morsomt at vi bør ha en egen pris for sånne kommentarer.
Apropos høylitterære forfattere og Brageprisen: Hvor mange anmeldelser av de siste bøkene til Dag Solstad, Nils Chr. Moe-Repstad og Øyvind Rimbereid finner man på norske bokblogger? De var nominert til Brageprisen 2013, og jeg har så langt ikke sett anmeldelser av bøkene deres noen steder på en eneste bokblogg. De er høylitterære forfattere. Ikke Jacobsen, Wassmo, Frobenius eller Ravatn. Høylitterære forfattere selger ikke hundretusenvis av bøker i Norge, som både Jacobsen og Wassmo har gjort. Knausgård er eneste unntak. Høylitterære forfattere er de som menigmann (og bokbloggere) vanligvis aldri har hørt om engang, i alle fall ikke lest.
Jeg ser derimot stadig blogganmeldelser av bøker som er nominert til Bokhandlerprisen og Rivertonprisen. Der er norske bokbloggere gode. Bokelskerinnen har for eksempel et eget bloggprosjekt der alle som vil være med å lese Rivertonprisvinnere kan være med å lese. Norske bokbloggere skriver veldig mye mer om krim enn de skriver om lyrikk. Bred litteratur, ikke smal.
Å beskylde bokbloggere for å være ensidige er like håpløst, og det finnes det ikke belegg for. Enda verre er det å knytte det til kjønn. "Menigmann" er dessuten ikke synonymt med "krimelsker". Senest i dag snakket jeg med en kollega av meg som er "menigmann" i litterær sammenheng. Han anbefalte meg å lese hele forfatterskapet til Jan Roar Leikvoll, som han har fått veldig mye ut av. Til tross for at han ikke er en høykulturell åndssnobb, tenk det. Andre "menigmannkollegaer" jeg har, sammenlikner forfatterskapene til Carl Frode Tiller og Gaute Heivoll i lunsjpausen. Og så leser de eventuelt krim når de skal slappe av. Jeg synes det er på tide å slutte med den typen grove og grunnløse generaliseringer av både bokbloggere og lesere. Hvis alle beviser skal hentes fra ens eget hode eller nærmeste omgangskrets, er vi like langt.
Uansett: Bra innlegg, Anita! Det var interessant å lese både innlegg og kommentarer. Måtte den beste boken vinne!
Som et lite ps synes jeg for øvrig det er moro med pris enten mine favoritter er med videre eller ikke. Sånn må det nesten være hvis vi skal kalle det en demokratisk pris.
"Apropos høylitterære forfattere og Brageprisen: Hvor mange anmeldelser av de siste bøkene til Dag Solstad, Nils Chr. Moe-Repstad og Øyvind Rimbereid finner man på norske bokblogger? De var nominert til Brageprisen 2013, og jeg har så langt ikke sett anmeldelser av bøkene deres noen steder på en eneste bokblogg. De er høylitterære forfattere. Ikke Jacobsen, Wassmo, Frobenius eller Ravatn. Høylitterære forfattere selger ikke hundretusenvis av bøker i Norge, som både Jacobsen og Wassmo har gjort." Godt poeng!
SlettEg undra meg og over at Jacobsen blei trekt fram som "høylitterær" forfattar. Det einaste som skil han frå krimsjangeren, er at han ikkje skriv om mord og mysterier. Språkleg sett er han på nivå med ein middels god krimforfattar og bøkene hans er i høgaste grad handlingsdrivne.
Takk for lang og grundig kommentar Line med mange interessante poeng, og takk for ros.;)
SlettJeg har vel nå nevnt flere ganger opp gjennom her at jeg tar til meg deres motmeninger ang krim som egen kategori. (så bra å diskutere slikt)
Ang høylitterær-begrepet, så har jeg stusset og tenkt litt på hva det egentlig betyr.. Det er så lett å slenge ut slike begreper, uten at man kanskje har definert hva som ligger i det. Finnes det noen definisjon av det i litteraturvitenskapen?
Du skriver:" Å trekke inn Jacobsen og Wassmo som eksempler på høylitterære forfattere er så sært og morsomt at vi bør ha en egen pris for sånne kommentarer", samt at du henviser til Solstad, Rimbereid og Moe-Repstad som såkalte høylitterære forfattere. Jeg har bare lest Solstad, og Knausgård, som nevnes i neste setnign, er han høylitterær? Må ærlig si at jeg ikke helt greier å se hva som gjør det høyt, selv om det er lett å se hva som gjør de lavt (som kioslitteratur, serieromaner, enkle oppskriftsmessige underholdninsgromaner, chic-lit etc)- men det er jo mellom her, som da de du nevner, som Jacobsen, Wassmo, Ravatn- som kanskje er en slags folkeforfattere? Som også maneg krimforfattere er, som Jørn Lier Horst feks..Hm..
"Apropos høylitterære forfattere og Brageprisen: Hvor mange anmeldelser av de siste bøkene til Dag Solstad, Nils Chr. Moe-Repstad og Øyvind Rimbereid finner man på norske bokblogger? De var nominert til Brageprisen 2013, og jeg har så langt ikke sett anmeldelser av bøkene deres noen steder på en eneste bokblogg. " Jeg har heller ikke sett noen blogge om disse Bjørg, men jeg har lest anmeldelser i enkelte aviser..
SlettVeldig fine nominasjoner! Jeg har også lagt ut mine i dag:) Blir så spennende å se hvem som får plass på shortlisten, altså!
SvarSlettTakk for det. Dine var også spennende Karen.:) Spriket er stort totalt sett virker det som , så hva som helst kan havne på shortlisten, men skal man vurdere og tro ut fra det folk har skrytt frem her og der, tror jeg Odins bok, Urd, Disse øyeblikk, De usynlige, Fugletribunalet- kommer høyt.
SlettLine: dere må ikke la oss lide for lenge i påvente av longlist, er jo så spent:-)
SvarSlettEllers var også mitt hovedpoeng at om noen sjangre skulle skilles ut, så burde det ihvertfall ikke være krim. Krim leses av mange og får en sjanse til å bli vurdert, mens mange andre type bøker får ikke den sjansen. Samtidig er vel Åpen klasse nesten et sammensurium av undersjangre som ikke så mange leser mye av, sett bort fra enkelte titler innen sakprosa. Det blir umulig å skille ut alle, da hadde vi ihvertfall ikke hatt annet å gjøre enn å lese oss opp (hadde bare noen gitt oss det som betalt jobb!:-)). Ellers gjør jo de bokbloggerne som leser mye av en sjanger sitt for å engasjere og å påvirke andre til å lese akkurat de bøkene gjennom året.
Når jeg leser nominasjonene rundt om heier jeg minst like mye på mange av de bøkene andre nominerer som de jeg selv har lest og nominert. De seks bøkene på kortlistene er mitt mest konkrete mål for leseåret 2014, og det er så mange jeg ikke rakk å lese som jeg hadde lyst til og enda flere jeg ikke visste jeg hadde lyst til å lese. Frobenius har jeg enda ikke lest noe av og denne her frister veldig.
Silje: Enig, ikke la oss vente for lenge….
SlettDu har rett ang flere kategorier. Det er i så fall mange som burde fått det…
Jeg heier også på andre bøker enn mine egne, fordi det er så mange forfattere som fortjener det, særlig en del av de ferske.. Som feks Agate Kaupang.
Frobenius er en kjempedyktig forfatter synes jeg.:)
Silje: Nå går det ikke an å svare mer på kommentarene øverst… Så her er svar til deg. Jeg ser godt den at mange kategorier faller gjennom, og burde hatt en egen, som feks lyrikk, barne- og ungdomslitteratur etc..
SvarSlettMitt hjertesukk gikk vel mest på at jeg synes det har vært mye bra krim også, som jeg skrev til inga Lill over her, men at de tross alt ikke var like bra som de andre beste romanene.
Mens jeg tror jeg derimot ville hatt flere av mine Åpen klasse-nominerte over mine Beste roman-nominerte hvis alle skulle vært i samme kategori. Mener derfor det er greit hvis krimmen faller gjennom på kvalitet, men mener absolutt ikke at krim i seg selv ikke kan være bra nok for å nå opp mot andre romaner. Skjønner godt ditt hjertesukk likevel altså, sånn er det når man blir glad i bøkene man leser:-) Jeg er ellers enig angående Karin Fossum som skriver god krim med godt språk og en historie som går utover det å løse en krimgåte. Har ikke fått med meg hennes siste to og hadde virkelig tenkt at hun måtte leses før nominering. Leste flere som mente at Carmencita-boken var noe skuffende så da falt den litt ned på prioriteringslisten.
SlettJa, det er jo mye krim som ikke er like helstøpt som typer romaner som er virkelig bra. Det betyr jo ikke at det ikke er mye bra krim for det.. men det når bare ikke til topps..
Slett"Ang høylitterær-begrepet, så har jeg stusset og tenkt litt på hva det egentlig betyr.. Det er så lett å slenge ut slike begreper, uten at man kanskje har definert hva som ligger i det. Finnes det noen definisjon av det i litteraturvitenskapen?"
SvarSlettJeg har aldri lest noen definisjon av begrepet, og tenker at det er omtrent like vanskelig å formulere presist som begrepet litterær kvalitet. De som (med rette) bruker begrepet høylitterær har ikke nødvendigvis en felles forståelse av hva som ligger i det, i alle fall ikke i praksis. De fleste sikter nok til språk, at forfatteren har et sjeldent bevisst, særpreget og godt språk. Men det handler nok like mye om forfatterens refleksjonsnivå og grad av originalitet. Jeg har verken lest Solstad eller Knausgård (ennå), og kan derfor ikke uttale meg om hvorfor de regnes som høylitterære. Men med Solstad tipper jeg at det handler om stilen, språket og viljen til å eksperimentere. Med Knausgård tror jeg det handler mye om hvor godt han er i stand til å tenke (og skrive) når han er på sitt beste, og at han evner å sette ord på refleksjoner og erfaringer som de fleste andre forfattere ikke er i nærheten av. Jeg skal ha det i bakhodet når jeg leser begge for første gang, og forsøke å formulere det mer presist da!
Jeg bruker selv aldri begrepet høylitterært fordi jeg synes det er mer fornuftig å snakke om litterær kvalitet, og det kan være så mangt. At noe er høylitterært sier meg liksom ikke så mye i seg selv. Men det jeg kan si, er at en forutsetning for at man skal kunne skille det høylitterære fra annen litteratur, er at man må ha lest mange høylitterære bøker. Hvis man bare leser underholdningslitteratur, vil man neppe være i stand til å skille mellom en høylitterær roman og en bred roman, som eksempelet med Wassmo og Jacobsen viser. Begge skriver brede romaner, i den forstand at de er holdt i et tilgjengelig språk og har et tilgjengelig innhold. Bøkene kan likevel være av god kvalitet. Men høylitterære er de ikke. Man kan i hvert fall ikke si det så enkelt som at alt som ikke er krim eller plottdrevet, er høylitterært.
LIne: "Med Knausgård tror jeg det handler mye om hvor godt han er i stand til å tenke (og skrive) når han er på sitt beste, og at han evner å sette ord på refleksjoner og erfaringer som de fleste andre forfattere ikke er i nærheten av"
SvarSlettJeg synes det er interessant at Knausgård nevnes i denne sammenhengene. Jeg har lest alt av han unntatt debutboka, MinKamp6 og den siste essaysamlinga hans. Jeg synes han er lett tilgjengelig, fordi han skriver så lett, godt og forståelig. Jeg ville ikke ha tenkt på han som høylitterær forfatter… I mitt hode har jeg forestillt meg at høylitterære er mer utilgjengelige, som feks Jon Fosse.. har ikke lest noe av ham, men har Melancholia i hyllene)
Men jeg bruker heller ikke begrepet høylitterær, fordi jeg egentlig ikke skjønner hva som ligger i det. Enig med deg at det er mye bedre å bruke litterær kvalitet, selv om det også ikke er så lett å definere bestandig..Men man lærer seg vel å skille litt, som du sier, når man har lest mye, og lest mye forskjellig.
Godt språk er et kriterie, men boka trenger ikke å være en høykvalitetsbok hvis den kun har godt språk og intet bra når det gjelder komposisjon, tema, ide, gjennomføring, sammensying totalt sett..
Enig med deg, godt språk alene er ikke nok. Derfor er jeg opptatt av å se språket i sammenheng med innholdet, for de to skal jo passe sammen. Man må ha både godt språk og et interessant innhold før man kan snakke om litterær kvalitet, også når det gjelder underholdningslitteratur. Er språket fullt av klisjeer, platt eller pregløst, blir bøkene også kjedelige å lese.
SvarSlettUt fra de få sidene jeg har lest av Knausgård ser jeg at han virker tilgjengelig språklig sett, så det er nok heller innholdet som gjør at han begeistrer de kresne litteratene. Men jeg synes han virker som et godt eksempel på at det som regnes som litteratur av høy kvalitet ikke trenger å være innfløkt eller vanskelig å lese. Og ja, Jon Fosse regnes definitivt som høylitterær. Men jeg synes ikke man trenger begrepet høylitterær, for det brukes ofte bare for å markere avstand mellom 'høy' og 'lav', av de som synes det er viktig å opprettholde slike skiller. Men da mister man lett av syne alle bøkene som havner midt i mellom, og som verken er det ene eller det andre.
Jeg må bare si det igjen, Anita, du har lest utrolig mye! Det er et veldig interessant utgangspunkt for diskusjon, fordi du har så mange referanser. Jeg skjønner at jeg har mye å ta igjen når det gjelder norsk litteratur, så jeg får bare henge i og lese masse i år for å ta deg igjen! God helg så lenge.
"Men jeg synes han virker som et godt eksempel på at det som regnes som litteratur av høy kvalitet ikke trenger å være innfløkt eller vanskelig å lese." Absolutt!
SlettDet er jo en kunst å skrive på et språk folk kan forstå, selv om man skriver om dype og vanskelige ting. Han Kanus har nok en slik evne, til å formidle, men også skrive vakkert og dypt om alt fra det enkle hverdagslige til det avanserte svevende abstrakte..
Enig ang skiller mellom høy og lav; slikt er bare dumt.
Ja, jeg har lest mye i 2013, hatt god tid, og jeg har lest mye alltid, siden jeg ble lesehest ganske tidlig i barneskolen og nå er blitt en middelaldrende kulturkjerring som er like glad i å lese som alltid. Da har man jo rukket en del.
Du rekker nok å lese mye selv, men ta meg igjen det skal kanskje noe til, såfremt du ikke blir gamlere enn meg, men det vet vi jo ikke noe om i dag heldigvis.
Men du kan jo lese mer enn meg i 2014?
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett