onsdag 14. desember 2022

Dikt på stranda. Å være flere av Steinar Opstad.

 Jeg liker å ha med meg en tynn bok når jeg er ute og reiser. Gjerne dikt, men også essays og noveller funker. Denne gangen ble den den nye diktsamlingen av Steinar Opstad. Han har vært et kjent navn for meg lenge, men jeg er usikker på om jeg har lest noe av ham før. Dessuten har jeg blandet ham sammen med en musiker med lignende navn. Men dikter Opstad (f. 1971) er lyriker med mange utgivelser og priser bak seg. Diktene hans er slike jeg liker.



Å være flere  er en kort, men mettet diktsamling som kretser rundt farens død. Det høres dystert ut, og det er det tildels også. Men ikke bare, det er dikt om meningen med livet, om å være annerledes, om å finne seg selv, godta seg selv i godt voksen alder. Farens dødsfall setter minnene i gang, om å være et annerledes barn, ungdom som heller skrev dikt enn å være den gutten forventet forventet. Om moren som mente han var den datteren hun ikke fikk.. Om hvem han nå er når faren er død.

Far forsto ikke
de pikelige faktene mine
eller lengselen etter å danse og dikte
Han sa jeg levde i en drøm

...

Jeg husker årene i fornedrelse
og lengselen som ble til skam
skammen et sår i sjelen
bare syndene kunne løse meg fra. 
( (s.18)


....

Moren min sa jeg var
en tapt datter i en guttekropp
Det var et mysterium for henne
at jeg var sønnen hennes.

Det fikk meg til å lure på hvem jeg var
eller kunne ha vært
... (s. 19)

Disse utdragene er lett tilgjengelige og konkrete dikt, mens andre er mer svevende, billedlige, poetiske..stemningsfulle.

Mor var en flakkende sjel
i en lang korridor
der det knitret i lysstoffrørene
Mor var snøen som dalte over far
i evigheter før han døde 
.. (s.29)

Det er dikt om korn, tresking, naturens sykluser. Foreldrene driver gård, broren er odelsgutt. Det er dikt om tresking av bibelske åkre.. om religiøse grublerier, undringer.. Og om det totale mørket som suger..om lyset som overvinner det.


Det finnes en jeg må forlate om og om igjen
Han går med et tau gjennom rommene
Han smiler, han er lykkelig
fordi han har bestemt seg

Men hva er vel dødsengelen
mot solstrålene gjennom bladverket
og dråpene som henger
på hvert gress-strå i morgenduggen. 
....
(s.52)

Det er mye fint her, dikt å tenke over, grunne på, lese om igjen. Diktsamlingen har allerede fått flere strålende anmeldelser.

Anbefales!


Steinar Opstad: Å være flere,  63 s
Kolon forlag 2022
Leseeksemplar fått av forlaget


6 kommentarer:

  1. Så fint, det var kjekt å lese! Jeg har som du sikkert har skjønt diktsamlingen liggende, og nå nærmer det seg tid for lesing. Gleder meg litt ekstra nå, etter å ha lest din omtale :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, så bra du synes det Tine. Håper du liker boka:)

      Slett
  2. Har lest "En varig lengsel " av Opstad og den likte jeg. Denne høres fin ut og boken har jeg så kanskje dette blir neste diktsamling ut,etter portugisiske Sophia. Likte sitatene du har plukket ut.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra. :) Jeg skal også lese mer av Opstad. På tide, tenker jeg.

      Slett
  3. Denne har jeg liggende og har kikket så vidt i den, gleder meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne er fin. Håper du liker den:)

      Slett