De bergtatte av Anders de la Motte. Ypperlig kriminell underholdning.

 Jeg elsket Årstidskvartetten til Anders de la Motte. Var derfor veldig spent på den første boka hans i en ny serie, De bergtatte. Den har nettopp kommet på Kagge forlag og jeg var så heldig å få et leseeksemplar. Boka omtales som : Avdeling Q møter Kastanjemannen med et hint av Nattsvermeren.  Kastanjemannen har jeg enda ikke lest, men jeg har sett filmen Nattsvermeren og lest alle bøkene i serien om Avdeling Q. Hvordan funker dette, liksom?- tenkte jeg.  Boka ble med meg på reise til Lofoten nå før jul, og i dag råleste jeg de siste 150 sidene.  Ja, det betyr at den ble vanskelig å legge fra seg...

Forlaget om boka: 

Avdeling Q møter Kastanjemannen, med et hint av Nattsvermeren.
Første bok i serien om Leonore Asker og Avdelingen for fortapte sjeler er mørk politikrim av beste merke, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.

Den egensindige politietterforskeren Leonore Asker blir fjernet fra en høyprofilert kidnappingssak, og omplassert til den såkalte Avdelingen for fortapte sjeler, en enhet for rare etterforskningssaker i kjelleren på politistasjonen i Malmø.

Motvillig trekkes Asker inn i en av de særegne sakene hennes forgjenger etterforsket. Noen plasserer små illevarslende skikkelser i et modelljernbanelandskap, og en av disse skikkelsene viser seg å være den kidnappede kvinnen.

Sakens koblinger til forlatte og forfalte bygg gjør at Asker kontakter Martin Hill, som er lektor i arkitektur, med interesse for urban exploration. Snart mistenker Asker og Hill at de står ovenfor en uvanlig form for ondskap.

Etterforsker Leonore Asker er en spennende karakter å bli kjent med. Hun er en kvinne med en vanskelig oppvekst med sin far Preppe-Per, som bodde i bunkers og ventet på dommedag hver dag.  Gjennom boka får vi glimt fra oppveksten med faren, samt forholdet hun hadde til en gutt som heter Martin. Han dukker opp senere i boka, og får en viktig rolle.

Leo som hun kalles blir degradert ned i kjelleren på politihuset, da en tidligere kollega, en mann hun har et meget dårlig tidligere forhold til, tar over ansvaret for etterforskningen av saken hun så vidt har begynt å jobbe med, en sak der to ungdommer forsvinner. Det er litt av en gjeng hun må forholde seg til der nede. Litt for likt Avdeling Q, og jeg kjente en god stund at jeg slet litt med denne kopieringen fra Jussi Adler Olsens genuine serie. Som feks kontordamen Rosen, ganske så lik Jussis Rose. Etterhvert så brydde jeg meg ikke så mye om det, for det ble så spennende. Leo tar over en etterforsking, som de egentlig ikke skal etterforske, etter avdelingsleder Bengt Sandberg, som fikk hjerteinfarkt og ligger i koma på sykehuset. Det innbefatter savnede personer, et jernbanemodellnettverk, forfalne bygg og ruiner, folk som interesserer seg for det, såkalte Urban Explorations og noen bittesmå figurer som dukker opp her og der. Snart viser det seg at dette har noe med de forsvunne ungdommene å gjøre, og Leo får ferten og hiver seg ut en parallell etterforskning, med fare for liv og helse.

Boka er tykk, men det er mye luft, korte kapitler. Romanen er godt komponert, jeg som leser drives raskt videre. Det tar selvsagt tid å bygge opp et omfattende nytt persongalleri, men de la Motte er en såpass dreven og dyktig krimsnekrer, så dette fungerer greit og går ikke på bekostning av spenningskurvene.

Alt i alt er dette en bok jeg virkelig kan anbefale videre, en lovende start på en ny serie som jeg gleder meg til å følge videre.  Flere partier og ikke minst slutten er heseblesende spennende. 

Terningkast 5 !

Noen anmeldelser:

Dagbladet terningkast 4. Kan være enig i noe Krøger skriver ang gjerningspersonen ..

VG  terningkast 5. Anmelder Bjørhei nevner også noe med gjerningspersonen , at motivet kunne vært utdypet mer.. blant annet.

Hverdagsnett og bokblogger Anne Lise Johannesen terningkast 6

Anders de la Motte: De bergtatte, 515 s

Kagge forlag 2022

Leseeksemplar fra forlaget