Smakebit på en søndag (84): Sommeren uten menn

Mari er tilbake igjen etter en pause i spalten sin og spør hva vi har lest i sommer og hva vi leser nå. Jeg har lest mye, og mye bra, både gamle klassikere som Kafka og Bukowski, og den ganske nye Hvor ble det av deg Bernadette, som jeg likte veldig godt. Hele listen for bøker lest i juli, finner du HER og juni HER. Å fremheve noen er ikke så lett, men Herr Fikrys litterære liv, likte jeg veldig godt, samt Forbrytelser av Ferdinand von Scirach. Veldig forskjellige bøker, men jeg trenger å ha det varriert, og både litt tyngre og lett.  Nå leser jeg flere bøker, men den jeg skal gi dere en smakebit fra er en jeg har på e-bok, som jeg fikk i sommergave fra Trondheimsavisa Adresseavisen. Sommeren uten menn av Siri Hustvedt. Jeg har ikke lest noe av henne før, selv om jeg lenge har tenkt det. Jeg har ikke kommet så langt med denne heller, så det blir en smakebit fra starten av boka.

Boka handler on:
Når din mann etter 30 års ekteskap plutselig forteller deg at han ønsker en pause fordi han er blitt forelsket i en ung, fransk kollega, hva gjør du da? Mia Fredricksen får sammenbrudd og reiser hjem til sin mors varme favn. Litt etter litt dras hun nesten motvillig inn i livet til menneskene rundt seg. Når sommeren uten menn nærmer seg slutten, er Mia klokere, for hun vet hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser. Dette er en utfordrende, intelligent og heftig roman om kvinner og jenter, kjærlighet og ekteskap, og den gir et varmt og skjevt blikk på den såkalte kjønnskampen. En velopplagt Siri Hustvedt er her i sitt ess.  (fra forlaget)


Smakebiten:

"Hjerneskår, men jeg ville ikke åpne den. Jeg var redd henne, forstår du. Da datteren min, Daisy, kom på besøk, skjulte hun forlegenheten. Jeg vet ikke nøyaktig hva hun så, men jeg kan gjette det: en kvinne som var uttæret av ikke å spise, konstant forvirret, tung i kroppen av medisiner, én som ikke kunne svare ordentlig på det datteren sa, som ikke kunne holde rundt sitt eget barn. Og så, da hun gikk, hørte jeg henne beklage seg til sykepleieren med gråtkvalt stemme: «Det er som om det ikke er moren min.» Jeg var tapt for meg selv da, men nå smerter det meg å huske den setningen. Jeg tilgir ikke meg selv." ( s.8 i e-boka)


Hva leser du ?

Ønsker deg en god søndag og ta gjerne en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten  for flere smakebiter:)