Djevelens Barn av Chris Tvedt & Elisabeth Gulbrandsen (krim)

Det bergenske forfatterparet kom i fjor med sin tredje krim om Kripos-etterforsker Edvard Matre i hovedrollen.Jeg likte veldig godt de to forrige; Av jord er du kommet og Den blinde guden. Djevelens barn var absolutt leseverdig, men den fløt ikke like lett som de tidligere, og hang ikke like godt sammen, etter min mening.

Fra forlagets omtale:
I den første boken om kripos-etterforskeren Edvard Matre (Av jord er du kommet) til tok Edvards kjæreste Victoria livet av mannen som hadde myrdet hennes venninne, og fikk hjelp av Edvard til å kvitte seg med liket. I avslutningen av bind to, Den blinde guden, reiste Victoria tilbake til Bergen og tilstår drapet.

Djevelens barn starter med at saken mot Victoria blir henlagt etter bevisets stilling. Edvard har så vidt unngått å få avskjed på grått papir for sin delaktighet, men er blitt forflyttet til en nyopprettet avdeling som skal følge opp forsvunne asylbarn. Alt Edvard ønsker er å få sin gamle jobb som drapsetterforsker tilbake, men en dag dukker en bekymret ung kvinne opp på kontoret hans. En tretten år gammel gutt er forsvunnet fra mottaket hvor hun jobber, og ingen synes å bry seg. Motvillig begynner Edvard å kikke nærmere på saken. Ganske raskt skjønner han at noe er veldig, veldig galt.

I Bergen klarer ikke Victoria å leve med sin egen skyldfølelse. Hun er besatt av tanken på å finne identiteten til mannen hun tok livet av. Etter hvert får hun hjelp av den nylig pensjonerte politimannen Preben Jordal som heller aldri har klart å slippe saken. Men det er ikke ufarlig å avdekke historien om en morder. Selv om fortiden er begravd, betyr det ikke at den er død …     Mer HER

Denne boka består av to deler. Prologen forteller oss om to små brødre. Edvard Matre begynner å undersøke en sak om to forsvunne brødre , asylbarn. Det lokale politikammer har ikke ressurser eller interesse av å etterforske saken. Men Edvard vil ikke gi slipp. Etter en stund blir han beordret til Bergen for å etterforske et drap på en eldre mann, som viser seg å ha en forbindelse til kjæresten Victoria. Edvard får problemer med å bevare sin profesjonalitet, igjen.

På et underlig vis knyttes disse to sakene  sammen, og det er her jeg synes det halter litt. Både i sammensying, og troverdighet. Jeg liker imidlertid Tvedt og Gulbrandsens måte å skrive på. Tvedt har vist seg som en solid krimforfatter med bøkene om advokaten Mikael Brenne. Ja, jeg likte faktisk de bøkene bedre enn bøkene om Edvard Matre, og de to første om Matre bedre enn denne. Og som sagt, haltet det litt her og der i Djevelens Barn, og jeg var ikke like engasjert hele veien. Jeg hadde nok også forventet mer fordypning i tematikken om  de forsvunne asylbarna. Nå skrapes det på overflaten - og den egentlige historien virker mest å handle om Edvard Martres forhold til Victoria, og hans problemer med jobben som følge av dette. 
Jeg ante dessuten svært tidlig hvem som sto bak noen av drapene som skjer utover i boka. Mer går det vel ikke an å si uten at jeg røper for mye.

Jeg har tidligere blogget om:
Dødens sirkel (Mikael Brenne)
Av jord er du kommet ( Edvard Matre)
Den blinde guden (Edvard Matre)

Andre bloggere om Djevelens barn:
Tine sin blogg, Bokbloggeir, Heartart, Medbokogpalett, 

VG

Boka har jeg lånt på biblioteket.

Forfatterparet . Foto. VG.no

Chris Tvedt & Elisabeth Gulbrandsen : Djevelens barn, 335 s

Cappelen Damm 2014